Uten statlig engasjement ville vi ikke hatt industrielle motorer som Norsk Hydro, Statoil eller Telenor. Men den tida da staten satset på nye næringer er tydeligvis over. Nå skal staten begrense seg til «generelle tiltak for å legge forholdene til rette for næringslivet». Det er det som heter næringsnøytralitet. Til tross for at Staten eier en stor del av aksjene på Oslo Børs skal den holde seg unna i å gå inn med kapital i det som kan bli soloppgangsnæringer.
En som er fortvila over dette er Thor Gullik Kamfjord i Sandefjord. Han har solid industriell bakgrunn fra Kongsberg Automotive, Norcontrol og fra forsvaret. Gjennom mange år – og med også offentlig støtte – har han utviklet EASL – en flytende væske som er sentral i utviklingen av en helt nye type flatskjermer. Utsagnet i overskriften er Kamfjords.
Jeg har tilbrakt en formiddag med Kamfjord for å prøve å forstå produktet. Væsken EASL flyter mellom to tynne glassplater. Ved hjelp av elektronikk kan væsken danne bilder. Forskjellen til vanlige flatskjermer fra Samsung eller LG, er at disse flatskjermene ikke slipper gjennom lys. Problemet med det er at du må tilføre lys, spesielt mye om de skal kunne brukes ute i dagslys. Kamfjords produkt krever bare energi når bildet skal endres. I praksis betyr det at en 4m2 stor informasjonstavle som brukes av Vegvesenet for å fortelle hvor lang tid det tar å kjøre til Tønsberg, bruker energi for 5000 kr pr år i tillegg til at skjermen koster en million. Kamfjords skjerm krever bare energi når teksten skal oppdateres, hvis det skjer to ganger om dagen vil det kreve energi tilsvarende 50 kw/t pr år. Mens den første flatskjermen krever 67 prosesstrinn i produksjonen, er Kamfjords skjerm mye enklere å produsere.
Kamfjords skjerm er ikke egna til å se på TV med. Der skifter bildet kontinuerlig. Men for tekst som ikke skal skiftes så ofte, og der man også vil bruke skjermen i dagslys, er den veldig velegna, slik som f.eks. vegskilt og informasjonstavler. Man kan tenke seg at vanlige vinduer produseres på denne måten, da vil man kunne blende mot sol ved å legge farge på vinduet når det trengs. Eller at et bilvindu blir svart når sentrallåsen settes på – slik at ingen kan se inn i bilen.
Problemet er, sier Kamfjord, at det ikke er noen som vil investere i produksjon. Vi har mange virkemidler for forskning og utvikling. Det betyr at norske skattekroner brukes til å utvikle nye produkter som bare skal selges ut av landet når de er utviklet til produksjon. Slikt blir det ikke framtid av! Det skaper ikke arbeidsplasser og nye norske næringer!
Vi har mistet 30 år på grunn av at alle bare har vært opptatt av å utvikle olje- og gassnæringen. Nå må vi skjønne at vi må lage alternativer til denne næringa, mener Kamfjord. Det er jeg enig med han i. Kamfjords flatskjermer er i tillegg en revolusjon for redusert energibruk – det er en mulig grønn næring.
Jeg mener at Kamfjords utfordring til norske politikere må tas på alvor. Han er ingen politisk radikaler, men han er opptatt av å utvikle næring i Norge. Jeg er enig med han at det ikke er noen grunn til å være redd for statlig eierskap. Staten bør nettopp bidra til utvikling av nye næringer. Vi må finne systemer slik at staten kan bidra, også der private svikter!
(Foto: Thor Gullik Kamfjord bak et eksempel på sitt gjennomsiktige flatskjerm. Foto: Sandefjords Blad)
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar