Lars Egelands blogg

Jeg skiter i om det er fake news, det er for jævli likevel, skriver en opprørt mann på Facebook. Ok, det er ikke sant, men det kunne vært det! Slik er det med med  falske nyheter på nettet, sa den svenske journalisten Jack Werner på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse.

Werner har lenge jobbet med faktagransking. Falske nyheter er ikke noe nytt, sa han, og viste til at mange facebook-historier er vandrehistorier som kan spores mange tiår tilbake før internett. Men de sosiale mediene er kraftfulle midler for uthenging og ryktespredning – når det passer med vårt eget verdensbilde, sa Werner. Som faktagransker har han fått oppleve at man ikke faktagransker menneskers verdensbilde ustraffet. Vi kan le av mannen som var like opphisset selv om han hadde blitt informert om at det var en falsk nyhet, men nyheten passet i hans verdensbilde. Vi ble litt mer tankefulle når Werner viste til et gammelt sitat fra Trump, der Trump sier at om han noen gang skal stille som presidentkandidat, så skal han gjøre det for republikanerne, for de har de dummeste velgerne. Når Werner påpekte overfor svenske journalister at de spredde et falsk sitat, sa de bare: Ok, han har ikke sagt det, men han kunne ha sagt det!

Falske nyheter, informasjon, misinformasjon var tema for mange av foredragene når Nasjonalbiblioteket onsdag og torsdag inviterte bibliotekledere til konferanse. Danske Sille Obelitz Søe hadde studert informasjon med utgangspunkt i filosofien, for å prøve å defiinere forskjellene mellom informasjon, disinformasjon og misinformasjon. At folk blir villedet av informasjon er ikke alltid intensjonen til den som står bak informasjon. Noen ganger vet vedkommende at han forteller løgn. Bullshit kalte hun den siste gruppa som er helt uinteressert i om hvorvidt det man forteller er sant eller ikke, og om man oppfattes som en løgner, så lenge mottakerne får en informasjon som de ønsker. Vincent F. Hendricks – også dansk – har skrevet bøkene «Spræng boblen»  og «Fake News». Han sammenlignet nyhetsmarkedet med finansmarkedet. Informasjon forbruker mottakerens oppmerksomhet og oppmerksomhet er dagens knapphetsgode. Forretningsmodellen for sosiale medier er at hvis du ikke betaler, så er du ikke en bruker eller kunde: Du er produktet som andre betaler for å påvirke! Den franske økonomen Piketty har skrevet om ulik fordeling av økonomisk rikdom. 99% av verdens befolkning får ikke mer enn halve kaka. Det er ikke noe annerledes på informasjonsmarkedet, sa han. Han viste til at World Economic Forum har sagt at falske nyheter nå er et like stort samfunnsproblem som klimakrisa og flyktningekrisa.  Men dere bibliotekarer er håpet vårt, dere har kompetansen til å kuratere hva som er sant og ikke, mente Hendricks.

Universitetsbibliotekar Johanne Kristensen fra NTNU har forsket i falske nyheter fra opplysningstiden til i dag. Hun påpeker store likheter. Opplysningstida førte til de første avisene. Det var en tid med optimisme og framtidstro og utvikling av menneskerettigheter. Men avisene konkurrerte hardt om nyheter, og lanserte ofte falske historier. I dag får historiene større spredning via sosiale medier og de har et potensielt større skadepotensiale fordi har et bredere demokrati. Dette var også et poeng hos Werner: Det er ikke slik at folk er blitt mindre skriveføre og mindre kildekritiske, de fleste er mer skriveføre og kritiske enn før. Men det er lettere å publisere. Det gjør at vi nå får høre noen stemmer som tidligere aldri kom til ordet. Å bekjempe deres rett til å ytre seg, gjør at vi blir en del av den eliten som de har mistet troen på, sa Kristensen.

Det er viktig at bibliotekarer er opptatt av fake news. Men mengden av gale nyheter er enorm, og det er ikke nok å avsløre at nyhetene er gale så lenge folk ønsker å tro på dem. Det er en uoverkommelig jobb for bibliotekarer å avsløre alle falske nyheter. Men det hadde vært nyttig om vi kom sterkere på banen. Vi burde ha faktasjekkere som ikke er knyttet til dagens mediehus. Og som framfor alt ikke bare sjekker hva som er sant og ikke, men som viser hvordan vi gikk fram: Hva slags kritiske spørsmål bør vi stille? Hvilke verktøy bruker vi for å avsløre falske nyheter? Mange bibliotekarer underviser studenter og andre brukere i dette. Kanskje burde vi lage en faktasjekk-samarbeid der vi sammen går løs på falske nyheter og dokumenterer hvordan folk selv kan avsløre falskheten ved å bli mer kildekritiske? Det kunne være et samarbeid mellom bibliotekutdanninga, engasjerte og erfarne bibliotekarer ved andre bibliotek  – gjerne med Norsk Bibliotekforening på laget.

Viktig konferanse

Nasjonalbibliotekets årskonferanse har etablert seg som en viktig lederkonferanse for biblioteksektoren. I den betydning er det ikke lenger en bibliotekkonferanse, eller en konferanse for dialog om bibliotekutvikling i sektoren. Nasjonalbiblioteket har penger og status til å invitere de beste foredragsholderne fra inn- og utland, dette benytter de til å skape en konferanse som bidrar til å løfte blikket ut av det smale biblioteket. Ved siden av dette årets gjennomgående tema om falske nyheter var det foredrag fra Kristin Danielsen i Kulturrådet, Stein Olav Henrichsen i Munch-Museet og Karen Espelund som er ny kulturdirektør i Trøndelag. Åpningsforedraget var av Lily Knibbeler som er direktør for Nederlands nasjonalbibliotek. Et gjennomgående tema i disse foredragene var ledelse og endring.

Konferansen åpnet med kulturminister Linda Hofstad Helleland som ikke bare hadde et ferdigskrevet manus om bibliotek, men som også fortalte personlig om sitt forhold til bibliotek. Det politiske budskapet hun kom med var at bibliotek skal få en vesentlig plass i den nye kulturmeldingen, men at vi måtte forberede oss på trangere tider.

Linda Aas-Eng fra Pol reklamebyrå avsluttet konferansen med et foredrag om 13-åringers bruk av sosiale medier. Det var et innsyn i en delvis ukjent verden. – Jeg bruker PC når jeg spiser, for da er det så vanskelig å holde mobilen, var et utsagn fra en 13-årig jente. Men alt i alt var det oppmuntrende: Unge bruker mer lukkede fora og apper, publiserer ikke selv på Facebook, men leser andres oppslag. Det er ganske gode nyheter for mange, unntatt for reklamebyråene fordi det betyr at unge faktisk legger igjen færre digitale spor.