Lars Egelands blogg

Lovdata har i realiteten monopol på norske lover og rettsavgjørelser. De bestemmer hva den norske allmennheten får tilgang til, og hva som bare er tilgjengelig for de som betaler 12.500 i året. Dette reagerer ytringsfrihetsaktivisten Håkon Wium Lie på, og får støtte av rød-grønne politikere. Mens regjeringa har et mål om at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig, har vi altså ikke et lignende mål for avgjørelser fra norske domstoler.

Lovdata er en allmennyttig stiftelse, der bl.a.  Stortinget, Universitetet i Oslo og Advokatforeningen sitter i styret. Nettstedet finnes i to versjoner: En gratisversjon samt Lovdata Pro som er tenkt for de profesjonelle brukerne slik som advokater. Den profesjonelle versjonen gir tilgang til alle rettsavgjørelser, ikke bare de aller nyeste. For de aller fleste vil gratis-versjonen av Lovdata være tilstrekkelig. Men det er klart at det er lite demokratisk at som trenger tilgang til alle rettsavgjørelser ikke kan få det med mindre de kan betale.

Stortingspolitikerne  Jenny Klinge (Sp), Maria Aasen-Svensrud (Ap) og Petter Eide (SV) sier til Klassekampen at de synes det er problematisk at ikke alle har tilgang til alle rettsavgjørelser.

Lovdata er pålagt å være selvfinansierende. Det er en type privatisering som vi finner flere eksempler på, også innen helseområdet. Lovdata har 40 millioner i årlige inntekter, i stor grad fra advokater og biblioteker. Hvis Lovdata blir gratis vil disse inntektene forsvinne. Det rimelige vil da være at det offentlige finansierer inntektsbortfallet gjennom Stortinget som lovgivende myndighet, eller via domstolene eller Justisdepartementet. 40 millioner er kanskje ikke en for høy pris for lik tilgang for alle?

Et annet alternativ er at tilgang til Lovdatas pro-utgave finansieres gjennom et nasjonalt digitalt bibliotekbudsjett slik SV har foreslått på Stortinget. Frikjøp kan skje på to ulike måter: Enten at det blir gratis for alle norske brukere, eller en billigere løsning: At Lovdata pro blir gratis tilgjengelig i alle norske bibliotek.  Den siste løsninga gir også tilgang til alle med den begrensninga at de må komme seg til biblioteket. Samtidig vil en slik løsning sannsynligvis fortsatt gi inntekter fra advokater og jurister som vil ha tilgang på kontoret.

Håkom Wium Lie har lagt ut rettsavgjørelser på et eget nettsted. Lovdata har hevdet at de har opphavsrett til rettsavgjørelsene fordi de har sørget for at de har blitt anonymisert. Dette er veldig problematisk. Det må være at ansvar for rettsmyndighetene at rettsavgjørelser i Norge blir tilgjengelig for alle og ikke monopolisert til et firma eller en stiftelse som opptrer med forretningsmessig formål. Vi kan ikke ha en situasjon der enkelte dommer er hemmelige for deler av befolkningen. Hvis Lovdata fortsatt ønsker å være et betalingsnettsted, må rettsavgjørelsene gjøres fritt tilgjengelig for andre nettsteder.