2. august utløper INF-avtalen – nedrustningsavtalen som siden 1987 har sørget for at det ikke er såkalte mellomdistanseraketter i Europa,Det er lite som tyder på at USA og Russland blir enige om en ny avtale. Trump avviser FNs atomvåpenforbud. Han har sagt opp Iran-avtalen som hindrer landet i å utvikle atomvåpen. I stedet sender krigsskip til Persiagolfen og truer Iran med utslettelse. Han lager økte spenninger med handelskrig med Kina, og nå mener mange at også Start-avtalen som regulerer antallet interkontinentale raketter – de ultimate selvmordrakettene – står for fall. Mange frykter at det også kan bli sammenbrudd i Ikke-spredningsavtalen som innebærer at signaturlandene frasier seg retten til atomvåpen, men kun under betingelse av at de «gamle» atommaktene viser reell vilje til nedrustning.
Analytikerne og forskerne kan tillate seg å være pessimistiske. Det kan vi ikke i Nei til atomvåpen. Som en organisasjon av anti-atomvåpen-aktivister, må vi peke på veien ut av uføret.
USA sa opp INF-avtalen med Russland fordi de mener at Russland har utviklet nye mellomdistanseraketter som de er i ferd med å utplassere. Russland benekter at deres nye raketter har en rekkevidde over 500 km som gjør at de omfattes av INF-avtalen. Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton, har gjort det klart at oppsigelsen av INF-avtalen skyldes at USA ikke lenger mener at avtalen er i deres interesse. Den amerikanske administrasjonen er dypt skeptiske til enhver nedrustningsavtale. I følge ICAN har amerikanske selskaper inngått nye avtaler om missiler verdt 9 milliarder kroner de tre første månedene etter av Trump varslet oppsigelse av INF-avtalen. INF-avtalen var en avtale mellom USA og Russland om mellomdistanseraketter. I dag er Kina et land med mange slike raketter. Mye kan tyde på at stormaktenes oppmerksomhet trekkes vekk fra Europa, og over på Asia. På den ene siden er det negativt for avtaler som regulerer antallet våpen i Europa, på den annen side kan det også bety at stormaktenes interesse for Europa er dalende og at det nettopp ikke vil føre til ny opprusting i vår verdensdel.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mente i sin årsrapport for 2018 at oppsigelsen av INF-avtalen forverrer vår sikkerhetspolitiske situasjon. En eventuell utplassering av mellomdistanseraketter vil framfor alt redusere varslingstida og dermed øke spenningen i Europa. Tysklands forsvarssjef, general Eberhard Zorn, er dypt bekymret for utviklingen om INF-avtalen forsvinner.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at han er pessimistisk på mulighetene av at Russland kommer til USA og erklærer at de trekker rakettene som USA mener er et brudd på avtalen. Vi må tilpasse oss en verden uten INF-avtalen, sier han. Det kan fort bli en verden uten noen som helst avtaler om rustningsbegrensning.
Den politiske løsningen er at Europa tar ansvar for egen sikkerhet. De europeiske lederne kan påta seg forpliktelsene fra INF-avtalen ved å erklære at de ikke aksepterer utplassering av mellomdistanseraketter på sine territorier. Det kan være et utgangspunkt for forhandlinger rettet både mot Russland og Kina. Her kan faktisk vår egen statsminister Erna Solberg spille en rolle. Hun har signalisert at hun ønsker økt avspenning mot Russland. Norge er et av de landene som med sin lange grense mot Russland har størst interesse av at mellomdistanserakett-forbudet opprettholdes. 2. august er INF-avtalen død. Det betyr at det haster med europeiske initiativ!
Legg igjen en kommentar