Lars Egelands blogg

Gerald Beasley hadde funnet bøker på Amazon om både shifting sand, rising tides, leading libraries og innovation

«Shifting sand and raising tides» er slagordet for den 40. konferansen for verdens universitetsbibliotek som nå foregår. Årets IATUL-konferanse holdes i Perth, Australia. Ca 200 delegater – hovedsakelig bibliiotekledere – fra hele verden, deltar.

Å lede bibliotek gjennom innovasjon

Å lede bibliotek gjennom innovasjon er konferansens underoverskrift. Konferansen ble åpnet mandag morgen av Gerald Beasley som er bibliotekleder på Cornell University i New York state. – Jeg er ikke blitt bibliotekar for å drive med innovasjon, sa han. Hans hovedpoeng er at vi ikke er flinke nok til å bygge en kultur for endring, forbedring og innovasjon. Det burde vi kunne gjøre bedre, for biblioteket er jo et sted for nysgjerrighet, mente han. Blant annet pekte han på at mange bibliotek engasjerer studenter til å hjelpe til i skranken og til å sette på plass bøker. Engasjer disse studentene i innovasjons-team, foreslo Beasley. De kan komme på mange forbedringer i tjenester, som bibliotekarene ikke selv vil tenke på!

Se opp for kineserne!

Kineserne er den største trusselen mot vestlig teknologisk herredømme, sa Silvija Seres på Virak-konferansen i Stavanger nylig, Det er slutt på at kineserne lager dårlige kopier, de utvikler kunnskap og teknologi i større omfang enn den vestlige verden.  Det kan være vanskelig å skjønne dem når de snakker engelsk, men ikke undervurder dem! Det skjønte jeg på pre-konferansen til IATIU 2019, der temaet var bibliotekstrategier for best forskningsstøtte. Konferansen var sponset av kinesiske CNKI, China National Knowledge Infrastructure som blant annet står som utgiver av 21.000 vitenskapelige tidsskrifter. – Bibliotekene blir stadig viktigere i Kina, sa Dr Jin Chen. Han er leder for Shanghai Jiao Tong University,  med 230 ansatte. Selv har han skrevet 6 bøker og publisert 320 tidsskrifter og papers. Det er vi som er mest endringsvillige. Vi besøker alle ansatte på kontorene, vi katalogiserer med kunstig intelligens. Vi forsyner studenter og forskere med kunnskap, men vi er også blitt hovedleverandøren av kunnskap sonm beslutningsgrunnlag for universitets ledelse, sa dr. Chen. Shenli Jia fra Xi’a Jiatong University fortalte om hvordan biblioteket var blitt universitets innovasjons-hub. Den digitale bruken var høy med 21 millioner nedlasta artikler, men samtidig arrangerte universitetet lesefestival der man skulle lese i ti timer uten å bruke elektronikk. Min Shao fra Tsinghua University fortalte om utviklingen av universitetets discovery-systemer. I 2005 brukte forskerne våre Google, nå bruker de heller bibliotekets søkesystemer, fortalte hun.

Biblioteket – viktigste bygning på campus

I en sesjon mandag var temaet nye bibliotekbygg. Carol Shepstone fra Ryerson University i Toronto, Canada presenterte to nye bibliotekbygg: Mount Royal University midt i Canada er et universitet med 12.000 studenter som har bygget nytt bibliotek på 16.000 m2. Ryerson University som har 40.000 studenter i Toronto sentrum, har bygget et spektakulært tilbygg til sitt bibliotek. Tilbygget er på 14.000 m2 i 8. etasjer, og det er det norske arkitektfirmaet Snøhetta som står bak. Det ikoniske tilbygget har blitt en merkevare for Ryerson, mens det har vært stille om det nye biblioteket i Mount Royal. – Det er ikke bra med et bibliotek uten en utpreget estetisk form, sa Shepstone, men samtidig er det selvsagt ikke nok bare å ha estetisk form, det må også være funksjonelt. Begge bibliotekene inneholder åpne læringsarealer for studenter, multimedia produksjonsrom, arrangementslokaler, kafe og grupperom. Ryerson-tilbygget er bygget på en liten grunnflate foran et tradisjonelt høyhus som inneholdt det gamle bok-biblioteket. – Dette er det flotteste fagbiblioteket i verden, mente Donna Bourne-Tyson fra Halifax som sjøl mener de har det flotteste folkebiblioteket.

Det nye inngangspartiet til Ryerson University Library – åpner biblioteket til hele byen!

Allison MacKenzie presenterte Edge Hill University som ligger i Lancashire, England. De ferdigstilte et nytt bibliotek I fjor. Formålet var å samle alle læringstjenester, karriere- og student-tjenester under et tak, sa hun. Vi har en visjon om å forene plass, tjenester, teknologi og mennesker. Erfaringene kort etter ferdigstilling var at brukerne ikke var tatt godt nok med på råd. Nå gjennomfører de ulike målinger av hvor studentene foretrekker å sitte, hvor de ikke vil sitte, hva de er fornøyd med og hva de ikke liker.

Open access – åpne arkiver

Åpen forskning og åpen tilgang er et stort tema på IATUL-konferansen. Europas Plan S er godt kjent her. Australske universitet har samarbeidet om å lage felles vitenskapsarkiver for grønn open access. Slagordet er FAIR: Findable, Accessible, Interoperable, Reusable.  Gwenda Thomas fra University of Melbourne som har jobbet mange år i Sør-Afrika, tok til orde for at bibliotekene må bidra til sosial rettferdighet gjennom å publisere gratis læremidler. I Sør-Afrika er bøker ekstremt dyre. I tillegg gir de ofte uttrykk for kolonimaktens herskende syn. Bibliotekene kan ikke bare konsentrere seg om å gjøre forskningsresultater tilgjengelig, vi må se hele bredden fra forskning til læringsressurser, mente hun.

Å gjøre biblioteket kult

Professor Seongcheol Kim fra Korea University, er ikke bibliotekar. Han overtok likevel ansvaret for biblioteket på Koreas største private universitet for 4 år siden. – Det var et helt utdatert bibliotek, forklarte han. Det var under-brukt og lukket. Det var et bibliotek som aldri tiltrakk seg oppmerksomhet. Vi hadde 10.000 sitteplasser, men det var aldri fullt, sa han. Kim startet en omfattende reorganisering. Hva er det brukerne vil ha, spurte han. – Jo de vil ha video i stedet for tekst. De vil ha mobiltilgang framfor online eller offline. De vil skape selv i stedet for å være konsumenter. Og de vil ha det mere moro. De store konkurrentene våre er kafeene og søkemotorene. Gjennom bilder og film viste han hvordan lokalene var ombygd, finansiert av sponsor-midler. Han hadde laget multimedia-produksjonslokaler – Creator Lounges. Han hadde laget Lærings-lounger og Daila Deep Lounge som er avslappingsstedet. Ved eksamen serverte de gratis frokostpakker i biblioteket. Datatjenestene til biblioteket var gjort om, blitt personaliserte og tilpasset mobiltelefonene. Hele inntrykket av biblioteket var blitt endret på kort tid. – Hvem produserte de spennende møblene i biblioteket, var det en som spurte. Jo, de tegnet han jeg sjøl og satte ut på anbud, sa Kim. Hvordan fikk du personalet med på disse endringene, spurte en annen. – Jeg spurte aldri personalet, men fikk likevel med meg 10% av dem, det syntes jeg var nok, sa Kim. Det er altså mye å lære fra utlandet, men ikke alt som kan overføres til Norge.

Hvordan vil framtidas jobber være?

Hvordan vil framtidas jobber være, spurte Sharon K. Parker fra Curtin University i Australia. Vi er utsatt for mange endringer. Forskerne Frey og Osborne mente i 2013 at 47% av dagens jobber vil forsvinne de nærmeste årene. Det er både store farer og store muligheter. – Men det er sannsynligvis slik at det heller er arbeidsoppgaver i jobber som forsvinner, enn jobbene selv, mente Parker som mente at 30% av ulike arbeidsoppgaver i 60% av jobbene våre, kan erstattes av ny teknologi. Det er slikt vi har sett innen økonomiarbeidet på OsloMet, der innføring av roboter som behandler timelister og reiseregninger har gjort at økonomimedarbeiderne har fått færre arbeidsoppgaver.  Det er fint om skitne, farlige og kjedelige jobber erstattes, sa Parker. Samtidig risikerer vi at menneskene får passive overvåkingsjobber i stedet. I dag vet vi at fly kan fly uten pilot, men de færreste av oss ønsker å reise med slike fly. Men skal pilotene ha mulighet til å gripe inn ved situasjoner som er farlige f.eks. ved svikt i teknologien, må de ha trening nok. Da er det ikke nok å fly manuelt ved take-off og landing som kan utgjøre langt under 1% av flytida. Derfor har amerikanske flymyndigheter bestemt at flyene skal flys manuelt i en viss andel av flytida for at flygeren får nødvendig trening. Det er viktig at arbeidet er stimulerende, gir mestring, kontroll, relasjoner og at arbeidsbyrden ikke er for stor, mente Parker. Derfor må teknologien tilpasses menneskene, og ikke omvendt. At det er et politisk spørsmål om hvem som har makt i samfunns- og arbeidsliv, kommenterte hun ikke.

Fra Norge er vi seks deltakere: 4 fra OsloMet og 2 fra NTNU. Anne-Berit Gregersen og Gry Bettina Moxness skal holde foredrag på torsdag om» å se inn i framtida for muligheter for bibliotekrommet der de presenterer brukerundersøkelser fra OsloMet. Liv Inger Lamøy og Astrid Kilvik fra NTNU skal holde presentasjon om bibliotekskranken, resepsjon eller pedagogisk redskap? Linn Kristine Kristensen fra OsloMet skal presentere arbeidet til spesialgruppen for informasjonskompetanse der hun er medlem. Sjøl er jeg med i styret i IATUL og skal lede noen sesjoner samtidig som jeg er med i juryen som skal kåre beste poster. Posterne digitale, men ikke i betydning av at det er små filmer, men at de vises på en stor skjerm i stedet for trykkes på papir.