Proletarer i alle land, foren eder, sa Karl Marx som mente at proletaren ikke har noe fedreland bare felles interesser. Kanskje skal vi nå si: Bibliotekarer i alle land, foren eder. Det er få yrkesgrupper som er så internasjonale som bibliotekarer som samles om det felles målet om å gi folk tilgang til kunnskap på tvers av landegrenser.
Kona mi mener at det neppe er noen yrkesgrupper som hvert år arrangerer store internasjonale konferanser slik bibliotekarene gjør. IATUL samler hvert år mange mennesker fra universitetsbibliotekene mens IFLA samler flere tusen fra alle verdens bibliotek. Sjøl om det er store forskjeller mellom bibliotekene, er det store likheter som går over landegrensene. Det gjelder selvsagt at vi alle jobber med å gi tilgang til kunnskap, men vi jobber også i stor grad med kunnskapsleverandører som er de samme over hele verden, vi jobber med de samme datasystemene. Arbeidet som nå pågår for åpen tilgang til forskning er globalt – det er ikke open access til forskning uten at afrikanske forskere får både lese og publiseringstilgang på samme måte som norske forskere.
Siste dag av IATUL-konferansen 2019 ble startet med en paneldebatt med deltakere fra 5 kontinenter: IATUL-leder Anne Horn fra Europa, Lucille Webster fra Afrika og Durban, Vivian Lewis fra Amerika og Ontario, Schubert Foo fra Asia og Singapore og Margie Jannti fra Oceania og Wollongong.
Temaet for debatten var nettopp «å tenke globalt, og handle lokalt».
Margie Jantti mente at 40% av hennes stilling som bibliotekdirektør innebærer å jobbe mot andre bibliotek nasjonalt og internasjonalt. Mange av paneldeltakerne pekte på at bibliotekene kan være i spissen for internasjonalisering i universitetene. – Vi kan løfte debatten fra bare å handle om antallet utenlandske studenter på universitetet og universitetets internasjonale ranking, sa Vivian Lewis som mente at internasjonalisering også må dreie seg om sosial rettferdighet. – Det er en utfordrende tid i Storbritannia for tida, sa Anne Horn fra Sheffield, og mente at universitetene må se over grensene i en tid hvor alt ellers handler om Brexit.
Lucille Webster fra Durban pekte på at vi ikke kan se bort fra store forskjeller mellom land. Hun pekte på FNs bærekraftmål som binder oss sammen for felles mål. Hennes mål med internasjonalt samarbeid var blant annet å gjøre «Africa great again!».
Ny spesialgruppe om bibliotekrom
Styret i IATUL foreslo for generalforsamlingen å opprette en «special interest group» om biblioteklokaler og brukertjenester. Forslaget kom opprinnelig fra Anne-Berit Gregersen på OsloMet. Nå skal gruppa opprettes.
Det har vært mye fokus på bibliotekrom og brukertjenester på denne konferansen, med presentasjoner fra Hong Kong, Zimbabwe, Canada, Belgia og ikke minst Norge der Liv Inger Lamøy og Astrid Kilvik fra NTNU har snakket bibliotekskranken som pedagogisk redskap, og Gry Moxnes og Anne Berit Gregersen har snakket om endring av bibliotekrommet og innsamling av brukerdata. Vise-rektor ved Curtin Universet som er med-arrangør av konferansen snakket om trender i høyere utdanning, campusutvikling og bibliotekets rolle i dette. Hun var ellers opptatt av universitetets rolle i å sørge for å rekruttere studenter med urfolksbakgrunn. – Vi er kommet lengre enn mange andre men har fortsatt bare 500 studenter av 20.000, sa hun.
Informasjonskompetanse
Linn Kristensen fra OsloMet presenterte arbeidet til Spesialgruppa for informasjonskompetanse der hun er medlem. Den tidligere lederen av spesialgruppa, Caroline Leiss, presenterte tidligere en undersøkelse om informasjonskompetanse hos tidligere ingenørstudenter i München. De har lært søking i en rekke databaser som de ikke får tilgang til i jobben. Men de rapporterte at de hadde lært mye om hvor viktig systematisk informasjonsinnhenting er, sammen med mye om kildekritikk. Nå er Linn Kristensen i gang med å gjøre de samme undersøkelsene i Oslo rettet mot tidligere sykepleierstudenter.
På den samme sesjonen la Sagren Moodley fra Durban, Sør-Afrika, fram tallmateriale om sammenhengen mellom bibliotekbruk, deltakelse på IL-kurs og karakterer. De kan sammenstille data som vi av personvernhensyn ikke har tilgang til. Hans tallmateriale viste noe sammenheng, men foreløpig ikke overbevisende. De vil derfor jobbe videre med å forbedre sine metoder for datainnsamling.
Legg igjen en kommentar