Lars Egelands blogg

Oljefeltet Johan Sverdrup er nå offisielt åpnet. I 50 år skal dette feltet pumpe enorme mengder olje som vil bidra til klimautslipp som følge av produksjonen i Norge – og til enda større klimautslipp når olja forbrennes i resten av verden. – En enorm feilinvestering sier miljøbevegelsen. – En seier for miljøet sier oljeminister Sylvi Listhaug som peker på at olja produseres med mindre klimautslipp pr fat olje enn gjennomsnittet i verden.

Hun glemmer å si at det skyldes at feltet er elektrifisert, et tiltak som SV lenge var nesten aleine om å kjempe for. Til slutt ble det et flertall på Stortinget for å tvinge fram elektrifisering, men det var et flertall som FrP og Sylvi Listhaug aldri ble med på.

Samtidig med begeistringa over Johan Sverdrup, kan vi lese i avisene om klimaendringene som har ført til enorme branner i Australia. I Norge minnes vi brenninga av Finnmark og Troms for 75 år siden. I Australia har et like stort område allerede brent i løpet av få uker. Det er bare begynnelsen av en sommer der det vil bli flere branner. Det vil heller ikke gå 75 år til neste gang. Det blir trolig neste sommer.

Meteorologisk institutt legger fram statistikk som viser at klimaendringene også rammer oss i Norge gjennom kortere vintre. Vi kan synes det er trist med manglende skiføre, mer alvorlig er økt antall stormer, mer nedbør, kombinert med lengre tørkeperioder. For vår del vil det stort sett være klimaendringer som først og fremst rammer oss ved store økte kostnader til klimatilpasning. Vi har allerede passert det punktet hvor vi billig kunne redusere klimaendringene.

Tida er i ferd med å renne ut. Det nytter ikke bare å sette mål om framtidig klimakutt. Utslippene må reduseres betydelig nå. CO2 blir værende 100 år i atmosfæren. Hvis verden fortsetter på samme måte som i 2018 har vi maksimalt 10 år før vi har sluppet ut så mye klimagasser at vi ikke kan klare å begrense temperaturøkninga til 1,5 grader. Norge har store ambisjoner om framtidige kutt, likevel ligger våre utslipp omtrent på samme nivå som i 1990. Til sammenligning har Sverige kuttet med 26 prosent siden 1990, tyskerne med 30 % og Storbritannia hele 40% siden 1990.

En betydelig årsak til at Norge ikke får til kutt, er utslippene fra oljeproduksjonen. Nå har Equinor erklært at de vil kutte 40% innen 2030. Det høres betydelig ut, men vil bare innebære at utslippene er på nivå med 1990. I tillegg krever de store motytelser: De krever at dagens oljeskatteregime skal fortsette. Det betyr at norske skattebetalere i realiteten vil betale det meste av utslippskuttene. På toppen krever Equinor at de fortsatt skal få lete etter og få lov til å bygge ut nye felter, også betalt av norske skattebetalere. Hvis vi lykkes i kampen mot klimaendringene ved at vi reduserer behovet for olje, vil dette bli ulønnsomme oljefelt.

Equinors utslippskutt vil kreve at produksjonen av olje skjer ved bruk av elektriske energi. Hvorfor skal vi bruke elektriske energi for å produsere en vare som er sterkt forurensende? Er det ikke bedre å bruke den elektriske energien direkte til bruk i elektriske biler? Erna Solberg har varslet – til protester fra FrP – at regjeringen vil utrede elektrifisering av industriproduksjon som står for betydelig CO2-utslipp på fastlandet. Et eksempel i Vestfold og Telemark kan være Yara på Herøya ved Porsgrunn som bidrar til en betydelig del av norske utslipp. Det er bedre å bruke elektriske kraft på å produsere viktige produkter som fullgjødsel enn olje som bidrar til å øke klimaproblemet.