Lars Egelands blogg

Det er så mye som handler om statistikk og gjennomsnitt i vårt samfunn, vi er opptatt av det ekstreme – av det som ikke passer inn, sa Teresa Kuldova da hun lanserte siste nummer av tidsskriftet Extreme Antrhopology på Universitetsbiblioteket OsloMet 28. januar. Dette nummeret var viet behandling av avhengighet: Om mislykkethet, håp om suksess men også om skader ved behandling av avhengighet.

Tidsskriftet Extreme Anthropology utgis av UB OsloMet, Tereza Kuldova er forsker ved Abeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Med seg i redaksjonen har hun en rekke forskere fra universiteter nært sagt over hele verden. – Vi er anthropologer og kriminologer og andre fagfolk som er opptatt av det ekstreme, av avvikende, sa Kuldova.

Alexandra Bartozko

Det nye nummeret av tidsskriftet ble presentert av Alexandra Bartozko som har vært redaktør for nummeret. Hva slags forskning er publiserbar, spurte hun. Det har ikke vært publisert mye der det har vært stilt spørsmålstegn ved om behandling er det eneste gode alternativet. Kanskje er det slik at behandling også kan skade. Kan vi forbedre livene og hjelpe folk like godt uten at de blir klienter?

Tidsskriftsnummeret inneholder 5 artikler og noen essays. Mye er skrevet av amerikanske forskere og amerikanske forhold. En artikkel er om metadon-behandling i USA basert på såkalt recovery. En definisjon på Recovery er «en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv” I slik behandling er det mye overvåking, målet er avhold. Hva om målet bare hadde vært å hindre kriminalitet?  En annen artikkel er om symbolsk vold overfor kvinner som bruker opioder som er gravide eller har barn. Ofte tas barna vekk fra dem. Da forsvinner en viktig motivasjon for å bli rusfri. En tredje artikkel er om totalistiske programmer for ungdom i USA – på institusjoner som ofte er unntatt offentlig kontroll. Foreldre kommer med ungdom som de mener har et rusproblem. Det er bare en måte å komme ut av institusjonen på, nemlig ved å tilpasse seg og bli en av de som utfører press mot andre. Hva er forskjellen mellom behandling og hjernevask?

Den fjerde artikkelen omhandler forskrevne legemidler til ungdom i Indonesia. De har mange programmer for skadereduksjon ved bruk av heroin, men lite fokus på pillemisbruk og blandingsmisbruk.

Den femte artikkelen er skrevet av Ingrid Amalia Havnes ved Universitetssykehuset UiO og Thea Steen Skogheim fra Folkehelsa. Den handler om behandling av steroid-brukere, altså brukere av prestasjonsfremmende midler. I Norge er steroid-bruk definert som rusmisbruk og er straffbart, samtidig som steroid-brukere har rett til behandling som andre rusmisbrukere. Men få søker behandling.

Thea Skogheim og Ingrid Amalia Havnes

I et livsperspektiv omfatter dette 1-3% av menn og 0,2 % av kvinner. Men i forhold til innsatte i norske fengsler har 30% brukt steroider. 30% av menn i rusbehandling har gjort det samme, 10% for kvinner.

De bruker steroider for å få økt muskelstyrke, få et bedre utseende, bedre selvtillit. De har en psykologisk frykt for at behandlingen vil gi dem mindre muskler, de vil miste velværefølelsen og selvtilliten og den maskuliniserende effekten. Å slutte gir lavt testosteron som gir depresjoner.

Artikkelen er basert på 18 intervjuer med 17 steroid-brukere som hadde ulik begrunnelse for bruk og ulik motivasjon for å slutte. En bruker sa at steroidene gjorde at han ble den han ønsket å være. En annen sier at han ble mer ekstrovert og gladere. Motivasjonen for å slutte er begrunnet i psykisk helse f.eks. økt aggressivitet, fysisk helse f eks hjerteproblemer eller endret livsstil og trusselen om at steroid-bruk er ulovlig. Skepsis til behandling kan være på grunn av redsel for stigmatisering, leger uten kunnskap og frykt for sanksjoner.

Behandling er et samspill mellom klient og behandler. Det må være basert på tillit. Pasienter forventer at behandlingen ikke skader dem. Da må behandler ha kompetanse og ha mulighet til å yte behandling. Slik er det ikke alltid. Ofte må behandler anbefale en nedtrapping som gjør at de oppfordrer klienten til å skaffe seg ulovlige legemidler. Nedgangen i testosteron kan behandles med hormonterapi for å øke kroppens egen produksjon. Det er ikke tillat, men etter denne undersøkelsen har de fått lov til å prøve dette ut.

 Som andre i systemet opplever Ingrid og Thea at behandling er et gode, men de mener at behandlerne trenger nye perspektiver. De trenger innsikt i hva som er feil behandling, de trenger økt innsikt i hvordan behandlingen oppleves og økt forståelse for samspill.

 Et av essayene handler om «patient is the new black» og er skrevet av Alexanda Bartozko fra VID vitenskapelige høgskole.  Er det en fordel å bli pasient? Dette er tankegangen bak den foreslåtte rusreformen i Norge. I stedet for at rusmisbrukeren blir kriminell, blir han en pasient – er det en bedring, spør hun.

 Neste nummer av Extreme Anthropology skal handle om skadevirkningene av sikkerhetsindustri og sikkerhetsvirksomhet. Her blir det også mange internasjonale bidrag, og temaet blir bl.a. på tollvesen, politi og andre perspektiver på sikkerhet. I 2021 planlegges en utgave om algoritmisk styring og sosial kontroll. Her er det bare å følge med!

 Her finner du tidsskriftet: https://journals.uio.no/JEA/issue/view/683