Lars Egelands blogg

Dagens høye strømpriser roper på politisk styring. Det burde være mulig siden den norske krafta stort sett kommer fra offentlig eide selskaper som nå tjener gode penger. Men det politiske målet være å få til mer stabile priser som ligger på et nivå som samtidig stimulerer til å spare energi.

De høye prisene i sommer og i høst gjør at mange mennesker sliter med å betale regningene og gruer seg til enda høyere priser til vinteren. Det er ikke første gang det skjer. Det minner oss om at også vannkrafta er avhengig av været, dvs regnet som det har vært lite av i sommer. I fjor var strømmen nesten gratis, i en kort periode opplevde vi faktisk negativ strømpris i Norge.

De periodevise høye strømregningene rammer folk med lav inntekt. De periodevise lave inntektene er et hinder for å få til en storstilt energiøkoniomisering der potensialet i norske bygninger er anslått til mellom 10 og 15 terrawatt. I tillegg stimulerer det ikke til produksjon av ny strøm f.eks. i form av solenergi på bygninger.

Enova må tilby flere ordninger som vanlige husstander kan dra nytte av sammen med næringslivet som kan effektivisere energibruk i sine bygg. Strømprisen bør være lavere enn dagens  nivå, men den bør stabilt ligge på et nivå som gjør investeringer i strømsparing lønnsomt. Det gjelder alt fra varmepumper, etterisolering og at forbrukerne legger vekt på lavt strømforbruk i tekniske apparater når de skal byttes ut.

Utenlandskablene får skylda for de høye strømprisene. Tradisjonelt har kablene vært bygd først og fremst for leveringssikkerhet – nettopp for at Norge skal kunne ha nok strøm når regnet svikter. Det spesielle nå er at regnet har sviktet i Norge, mens vinden heller ikke har blåst i Danmark og Tyskland, samtidig som høy CO2-pris har økt prisen for strøm til erstatning for kull og gass. Det er positivt om Norge kan bidra til mindre utslipp også i Europa. I fjor ble norsk kraft stengt inne på grunn av manglende kapasitet på utenlandskabler. Vi kunne ha eksportert mer fordi vann rant i havet uten å bli brukt til kraftproduksjon, samtidig som priser på et par øre pr kw-time ikke bidro til sparing i Norge. Analysesjef Tor Reier Lilleholt i analyseselskapet Wattsight anso i følge E24 at vann tilsvarende et helt års vindkraftproduksjon rant ubrukt i havet i løpet av sommeren i fjor. Samtidig har det vært perioder med negativ pris på vindkraft i Europa, der vi kunne importert mer strøm og spart vann i bassengene til en dag med mindre vind.

SVs gruppeleder i Vestfold og Telemark fylkesting, Aadne Naper har sjekket strømpriser og strømeksport helt tilbake til 2013. Han mener at det er heller slik at høy eksport har sammenheng med lave priser, enn omvendt. På bloggen sin skriver Ådne:

Kort oppsummert er det ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport. Det er ikke ekstraordinære mengder eksportert kraft per måned. Hverken under prisrekordene eller i månedene i forkant. Eksporten er faktisk litt under medianen per måned for perioden 2013-2021. Det er eller ikke større effekt i forbindelsene utover i 2021 i periodene kraftprisene vokser. Tvert imot er det mindre.  (Kabelen til Tyskland ble stengt. Gjett hva som skjedde med kraftprisen!? – Ådne Naper (aadnenaper.com))

Økt mulighet til eksport og import vil stabilisere prisene slik at vi får dyrere strøm på sommeren, og billigere om vinteren. Totalt vil strømprisen ligge på et høyere nivå, som kan stimulere til energiøkonomisering samtidig som det gir økte offentlige inntekter til velferdsstaten. Strømprisen vil likevel være på et nivå under gjennomsnittlig pris for Europa. Det vil fortsatt være lønnsomt for kraftkrevende industri å drive i Norge. De slipper blant annet el-avgifta som vi vanlige forbrukere må betale i tillegg til innkjøpsavtaler som gir betydelige rabatter.

I et normalår gir tilsvarer Norges netto eksport av strøm omtrent det samme som beregnes som potensiale for energiøkonomisering i bygninger – 15 terrawatt. Det tilsvarer ca 10% av energiproduksjonen.

Derfor må lærdommen nå være at vi sparer strøm fordi vi ikke kan regne med gratis strøm til neste år, og at vi sørger for mer stabile og forutsigbare priser som øker effektiviteten i utnyttinga av den elektriske kraft er utenlandskablene ikke et problem, men en mulighet. Å lukke oss ute fra et nordisk og europeisk strømmarked vil kreve enorme investeringer for å sikre forsyningssikkerhet og føre til at mye vann renner i havet uten å bli brukt.