Lars Egelands blogg

Den som er ærlig opptatt av klimakrisa og hvordan vi skal gjøre oppnå nødvendige klimakutt her til lands, bør lese den nye boka til Ådne Naper. Han leverer et selvkritisk og grundig oppgjør med norsk energipolitikk og dokumenterer vanskelighetene og behovet for ny rein energi.

En politiker som tar selvkritikk, skal man lytte til. Det skriver Bård Stranheim som er daglig leder av Powered by Telemark i et forord til Ådne Napers nye bok «kraft eller krise». Naper er gruppeleder for SV i Vestfold og Telemark fylkesting. Han er født og oppvokst i Grenland. De siste 4 åra har han vært leder for Hovedutvalg for klima, plan og areal i Vestfold og Telemark.  Med den rollen er det naturlig at han er engasjert når det gjelder energi og industri. Mens gamle Vestfold har lite kraftkrevende industri og lite egen energiproduksjon, ligger Telemark på landstoppen både når det gjelder CO2-utslipp, men samtidig også vannkraftproduksjon. Det skyldes selvsagt industrien i Grenland som produserer varer som mange etterspør: Sement fra Norcem i Brevik, petrokjemiske produkter fra Rafnes, mangan og gjødsel fra Herøya. Napers selvkritikk handler om at han ikke tidlig nok var opptatt av gapet mellom klimaambisjoner og at vi styrer mot et økende kraftunderskudd. Det har han for øvrig felles med de fleste politiske partier som ikke fornekter behovet for reduserte klimautslipp.

Boka er en gjennomgang som starter med de siste to åras krise med økte strømpriser. Han påpeker at vannkraftproduksjonen i Norge er mer væravhengig enn mange tror. Etter flere år med lite tilførsel av vann, og samtidig med stor etterspørsel av gass – fikk vi rekordhøye strømpriser. Naper innrømmer at han ikke var nok oppmerksom på at over halvparten av energiforbruket i Norge fortsatt er fossilt, og hvor lite ny kraft som er bygget ut i Norge de siste åra. Han trodde at kraftbehovet vårt kunne løses med en oppgradering av eksisterende vannkraft. Boka er et oppgjør med denne naive troen. I stedet for å stikke hodet i sanden, vil mange si at Naper legger hodet på hoggestabben når han argumenterer for behovet for ny energiutbygging. Alternativet, skriver han er krig, konkurser og klimakrise.

Hodet på hoggestabben er fordi Naper mener at det er behov for å bygge ut vindkraft både på land og til havs. Det er kontroversielt, og ikke alle har tatt inn over seg at den krafta vi vil bruke, mp vi enten produsere selv eller kjøpe fra andre. Det gjelder i Europa, men også i Norge. Sier vi nei til kraftproduksjon hos oss sjøl som følge av naturinngrep, men samtidig ønsker kraft, så sier vi at naturinngrepene må foregå enn annet sted der vi ikke ser det. Det gjelder ikke minst Vestfold!

Det lar seg gjøre å avkarbonisere  industrien, skriver han og viser til spennende prosjekter i Grenlands-industrien. Han skriver også om avhengigheten av oljeindustrien, når oljeindustrien har problemer har den blitt subsidiert, i stedet for å satse på innenlands industriproduksjon. Siden finanskrisen i 2008 har betydningen av fastlandsindustrien gått nedover, og Norge er blitt stadig mer avhengig av oljeeksport.

De siste 7 åra har Norge produsert 2400 Twh energi hvert år. 94% av dette er olje og gass. 99% av dette eksporteres til utlandet. Eksporten av elektrisk kraft blir småsummer i forhold til olja. I 2018 hadde vi et eksportoverskudd på strøm på 10Twh, men året etter hadde vi underskudd – det vil si at vi importerte mer enn vi eksporterte. I ni av de siste 13 åra har vi hatt underskudd.

Skal vi nå klimamålene våre, må vi erstatte bruken av 160 twh olje og gass og inntektene fra 2300 Twh olje og gass. Til sammenligning er strømproduksjonen vår i dag bare på 146 twh, skriver Naper. Det er en formidabel oppgave.

Naper legger ikke skjul på at han er imponert over tidligere tiders vannkraftutbygging og industripionerer. Men han påpeker at vannkraft i høyeste grad har betydning for naturmangfoldet. Det er grunnen til at EU ikke vil godkjenne norsk vannkraft som miljøvennlig hvis den kommer fra oppdemminger. De vil bare godkjenne vindkraft og elvekraft. Vi har vent oss til å se oppdemmete vann, kraftstasjoner og rørgater. Han er begeistret for solkraft, men påpeker at kraftbehovet ved klimatiltak i Grenland aleine, vil kreve 15000 fotballbaner.  Han påpeker at synet av ny kraftproduksjon for mange er mer avskrekkende enn synet av hyttebyer og skiheiser.

Boka inneholder mye fakta og viktig – og for mange overraskende – tall. Som bibliotekar er jeg også veldig fornøyd med hans grundige fotnoter der han oppgir kilder, og fyldige erferanseliste.

Ådne Naper: Kraft eller krise. Bokfabrikken. 2023. 146 s. ISBN: 978-82-303-6023-1