Lars Egelands blogg

I den gamle raddis-bydelen Kreuzberg i Berlin er det en liten klesbutikk eller skredderstue som kaller seg Luzifer. De syr sine egne modeller av klær i ull, hamp eller lin. Jeg dumpa over dem for noen år siden. Hvert år i mange år har jeg vært innom og handla noe tøy, har de ikke det jeg ønsker så syr de det. Det er ganske dyrt, men det er nesten varig. Og de har ingen underbetalte ansatte.

For noen år siden dro kona mi innom dem med et bilde av Fritjof Nansen og et spørsmål fra meg, om de kunne sy en kopi av den jakka? Ja, og dermed ble prototypen til Nansen-jakka til. Nå kan du gå på nettet og bestille Nansen-jakka. Men lite visste jeg at Nansen-jakka opprinnelig nettopp kom fra Tyskland.

For jakka til Nansen var egentlig det den tyske professor dr Gustav Jaeger lanserte som sin «normalkleidung»    I boka “Die Normakleidung als Gesundheitsschutz” fra 1880. Jaeger argumenterte for at man skulle ha på seg naturstoffer –  først og fremst ull – nært på kroppen. Det innebar ikke bare jakker, men også undertøy. I tillegg var det viktig at klærne var tettsittende. Han argumenterte for ullas antiseptiske funksjon.

Dr Jaeger i sin «normalkleidung» – Nansen-jakka!

Jaeger ble født som prestesønn i landsbyen Burg i Würtemberg. Han studerte medisin i Tübingen og deretter zoologi i Wien. I 1868 ble han professor i zoologi i Hoehenheim, og seinere i Stuttgart der han var professor i zoologi, antropologi og fysiologi på dyrlegeutdanningen. Han var opptatt av utviklingslæren og Darwin. I  boka «Die Enteckung der Seele» (oppdagelsen av sjelen)  i 1878, lanserte han den første versjonen av teorien omkring feromoner. Han mente at huden utsondret to antrofiner eller stoffer, enten angst-stoffer eller lyst-stoffer. Å ha ull på kroppen ville fremme lyst-stoffene på bekostning av angst-stoffene.  Det vil si at han mente at ullklærne tiltrakk seg behagelige kroppsdufter, som kroppen utsondrer når en opplever noe trivelig eller er i en avslappa sinnsstemning. Tilsvarende støter ullstoffer fra seg den stramme svettelukta som fulgte av stress, sinne og fortvilelse.  For Jäger var det skadelig for allmenntilstanden å gå i klær som oste av slike negative lukter.

I 1884 begynte den engelske produsenten Lewis Tomalin å produsere ull-klær under det patenterte navnet Dr Jaeger Company of England.  Den første Jaeger-butikken ble snart en stor suksess blant londonerne som var opptatt av helse. George Bernhard Shaw og Oscar Wilde var blant de som brukte Jaegers ulltøy, i tillegg til oppdagelsesreisende som Sir Henry Stanley på sin jakt etter Livingstone i Kongos indre. Blant polarforskerne finner vi i tillegg til Nansen, både Amundsens konkurrent Robert Scott og Shackleton.

I Roland Huntfords bok om Fridtjof Nansen står det om Nansens forhold til Dr. Jaeger. I den norske utgaven er dette redigert bort. Huntford framstiller Nansen fra hans tid ved Bergen Museum som en eksentriker, der han vandret rundt i klærne fra Dr Jaeger – de trange buksene viste tydelig kjønnsorganene som andre skjulte. Nansen var også tett barbert i en tid der det vanlige var at menn av hans klasse hadde skjegg. «I all slags vær kunne man se Nansen spasere rundt i Bergen, skriver Huntford (min oversettelse)», en trassig iøynefallende figur uten frakk, helt avvikende  fra andre, og uten noe på hodet. I Christiania, sa Nansen til sin far at folk lo når de så han, og sa at han viste seg fram når han begynte å gå med Dr Jaegers tøy.’

Ulike Nansen-jakke modeller fra Luzifer

Jägers system representerte en form for klasseløs antimote; hans normalklær var ment å bæres av alle medlemmer av samfunnet, uavhengig av klasse og sosial tilhørighet. Jägers ambisjon om å totalreformere drakten forble i stor grad en drøm, men klærne hans solgte godt.

Jaeger-butikken i London finnes ennå, men det er ikke så mye som minner om Nansens garderobe der nå lenger: http://www.jaeger.co.uk/  I Tyskland avtok begeistringa for Jaegers ullklær etter første verdenskrig, men ikke i England. Sportsklær i ull tilhørte sortimentet hos britiske Jaeger som på sitt største hadde over 14 fabrikker og 60 utsalg i Storbritannia, samt egne sauefarmer i Australia.

Dr Gustav Jager døde 85 år gammel i 1917. Han regnes som en pioner i den tyske naturist-bevegelsen – ikke fordi han gikk naken, men tvert i mot fordi han kledde på folk – men i natur-klær. Dermed tilhørte han den samme mot-kulturen som tilhengerne av nakenhet.