Lars Egelands blogg

Klimamålene er bare en eventyrforelling, skriver INP-leder Øistein Høksnes i TB. Norge tror de skal redde verden, skriver han. Mens virkeligheten er helt annerledes: Verden skal ikke redusere utslipp, vi skal kutte nesten alle utslipp. Innen 2030 skal vi ha kuttet 55% – for å ta vår andel av nødvendige utslippskutt i verden. Her er dessverre ikke Norge i bresjen, men langt bak sammenlignbare land. Eventyrfortellingen er at noen sier at Norge er blant de beste til å kutte utslipp.

Innen 2050 skal CO2-utslippene være nesten borte. Klimakutt er som å fylle et badekar: Hvis du lar krana stå helt åpen, blir badekaret fort fullt og du må stenge krana for å unngå oversvømmelse. Hvis vi ikke hadde tappa badekaret så fort fullt, hadde vi hatt bedre tid før vi må skru helt igjen. Det ville gitt oss bedre tid. Nå tyder dessverre alt på at vi må forberede oss på at mye vann vil renne ut.

Høksnes peker på at Norge er verdensledende på fornybar kraft. Men elektrisk kraft utgjør samtidig bare halvparten av energibruken i Norge – den andre halvdelen er fossil. Vi er et av de landene som har størst klimaavtrykk som følge av den store olje og gassproduksjonen. Vi har hatt en nedgang i utslipp på 12,4 % siden 1990. Det betyr at vi ligger håpløst etter våre egne klimamål – mens EU ser ut til å kunne nå målet om 90% innen 2050. Hvis Norge fortsetter som nå når vi målet først i 2067. I Tyskland har utslippene gått dramatisk ned takket være fornybar energi som erstatter kullkraft. Utslippene er nå  tilbake på 1950-nivå, 48% lavere enn i 1990.

Høksnes kan gjøre seg morsom med at Norge bare utgjør 0,068% av verdens befolkning. Samtidig er vi blant verdens rikeste land, med de største utslippene pr innbygger. Er det gode argumenter for at Norge bør fortsatt få slippe ut det vi vil?

De beskjedne utslippskuttene Norge har fått til skyldes hovedsakelig to tiltak: Elektrifisering av oljesektoren samt overgang til elektriske biler. Begge deler er saker som SV har kjempet igjennom. Men vi står overfor minst to store problemer: Det er vanskelig å få til en overgang fra fossil energi til elektrisk når vi nesten ikke klarer å bygge ny elektrisk kraft. SV har tatt til ordet for at oljeindustrien sjøl må skaffe seg elektrisk kraft gjennom å bygge ut havvind. Og sjøl om nesten alle personbiler som kjøpes nå er elektriske, er flertallet av biler som selges fortsatt fossile. Det skyldes varebiler og lastebiler som i liten grad er nullutslipp.

Det ser ut til at regjeringa vil oppnå Norges klimamål ved å kjøpe utslippskvoter. Vi skal altså kutte 23,6 millioner tonn CO2. Hvis vi i 2030 må kjøpe 20 millioner tonn utslippskvoter vil det koste 22 milliarder pr år ved en kvotepris på 100 Euro tonnet. Hvis prisen er 150 Euro, må vi betale 33 milliarder. Å kjøpe kvoter betyr bare en utsettelse av målet om kutt. Det er som å kjøpe seg retten til å ha transporten basert på hest og vogn når de andre gikk over til bil. Vi betaler da for at andre omstiller seg. Det er motsatt av hva som har gjort Norge til et rikt land, som nettopp har vært evnen til å tenke framover og omstille næringslivet.