Lars Egelands blogg

Uttalelse som jeg foreslo til årsmøtet i Vestfold SV, bearbeidet med innspill fra fylkestinggruppeleder Lisa Agathe Winther:

Kommunene har en nøkkelrolle i forvaltning av norsk natur. Vestfold SV vil gå til valg på «grønne kommuner» i Fylkestings- og kommunevalgkampen 2027 for å stanse naturkrisa. Den satsinga starter vi nå.

Fylkeskommunene har viktige oppgaver med å samordne innsatsen, sørge for helhetsløsninger og ikke «bit for bit» nedbygging, samt å og gi kommunene nødvendige redskap og faglig støtte. Naturkrisa er ikke ei hypotetisk krise som kanskje rammer oss en gang i framtida eller ei krise som handler om alle andre land enn Norge. Tvert imot. Naturkrisa er sammen med klimakrisa, ei eksistensiell krise som rammer oss her og nå.

NRK-serien Oppsynsmannen og rapporten «Norge i rødt, hvitt og grått» var en vekker. Oppfølgeren «Europa fra grønt til grått» viste at det bygges ned 1,5 milliarder m2 natur og matjord hvert år i Europa, og at Norge er det landet som bygger ned mest i forhold til folketallet. Oppdatert rødliste fra Artsdatabanken i november viser at av de 125 876 naturtypene som var vurdert, står 44 % (386) på rødlista.

Nedbygginga av natur og matjord må stanse. Det har vi også forplikta oss til gjennom Naturavtalen. Vi trenger naturen for matproduksjon, som grunnlag for næringsliv og turisme og kilde til helse og trivsel. SV vil innføre krav om arealregnskap nasjonalt, fylkesvis og for den enkelte kommune, og vi vil ha en rask kartlegging av «grå arealer». På den måten kan vi styre utbygging til allerede omdisponerte områder og til de minst verdifulle naturområdene.

I mange tilfeller vil det kreve økt samarbeid på tvers av kommunegrensene, og SV vil på fylkesnivå være en pådriver og tilrettelegger for det. I tillegg må vi rydde opp i «gamle synder» og restaurere ødelagt og forringa natur. På denne måten kan vi nærme oss visjonen om arealnøytralitet.

En stor del av strandsonen i Vestfold er nedbygd med over 18.000 bygninger i 100-metersbeltet. Kun en fjerdedel av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten. Tilgangen blir stadig dårligere som følge av tillatelser og dispensasjoner. Både av hensyn til allmennheten og til naturen, vil SV stoppe privat utbygging av strandsonen og tilbakeføre til natur.

Naturavtalen forutsetter at vi verner 30% av naturen. SV vil på fylkesnivå være en pådriver for at vi når det målet både ved å støtte eksisterende verneplaner og foreslå nye verneområder. Vi vil ha en bedre lovhjemmel til å ta vare på by- og tettstedsnære natur- og friluftslivsområder fordi de betyr så mye for folks helse og trivsel.

Kommunene over hele landet står i en omstillingsprosess der vanskelige prioriteringer må gjøres og der kommunene tvinges til store kutt i velferden. Da blir det vanskeligere å gjennomføre politikk for natur og miljø. Inntektssystemet fra staten skal dekke utgifter som er ulike mellom kommunene. Tilflytning, antall barn, antall eldre osv. Kommunene kan påvirke sine inntekter f eks gjennom økt tilflytning gjennom f.eks. nedbygging av matjord. I inntektssystemet er det ikke noe som belønner å ta vare på natur, dyrkbar jord, energiøkonomisering osv. SV vil ha slike kriterier inn i inntektsutjevningen for kommunene.

 Vestfold SV vil:

● Ta initiativ til felles opplegg for arealregnskap og stimulere alle kommunene i fylket til å ta det i bruk.

● Stimulere til økt interkommunalt samarbeid for å ta vare på verdifull natur og styre utbygging til «grå arealer» og de minst viktige naturområdene.

● Ta initiativ til kystsoneplaner og marine arealplaner for å ivareta naturkvaliteter i sjø og kystområder og sikre befolkningen tilgang til strandsona

● Etablere bynasjonalparker eller tilsvarende for varig avgrensing av viktige natur- og friluftslivsområder ved byene i fylket.

● Foreslå vern av nye områder i fylket med mål om at minst 30 % av naturen vernes.

● Stopp i dispensasjoner fra kommunene til utbygging i strandsone og 100-metersbeltet. Å overlate dette til Statsforvalter vil spare kommunene for tunge saksbehandleroppgaver.

● Sørge for at kommunene og fylket får økonomiske muskler til arbeidet for å nå natur-og klimamålene gjennom at det legges inn kriterier for naturrestaurering, å ta vare på matjord, energiøkonomisering osv i inntektssystemet for kommunen.