Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘arbeidsliv’ Category

Over 70 flotte faner fra hele landet var stilt opp langs Løvebakken foran Stortinget tirsdag. De representerte foreninger og forbund som til sammen utgjør flertallet av Los medlemmer. Det var et unisont krav: Regjeringa må bruke vetoretten mot Vikarbyrådirektivet. Fagforbundets kleder Jan Davidsen sa det slik: Vi sørga for at den rød-grønne regjeringa ble valgt i 2005 for å stoppe høyresidas forslag om mer midlertidige ansettelser. Ved å si nei til Vikarbyrådirektivet gir den rød-grønne regjeringa arbeidstakerne et klart valg ved neste stortingsvalg!

Det var fullt av folk og appellantene sto i kø: Nestleder i LO og i Fellesforbundet,  lederne i Fellesorganisasjonen, EL og IT, Arbeidsmannsforbundet. Fra Stortinget vågert Steinar Gullvåg seg inn i løvens hule. Dessverre var det ikke flere fra Stortinget (les AP) som kunne komme, sa han, fordi de nettopp satt i salen og diskuterte tiltak for et bedre arbeidsliv, som han mente at Vikarbyrådirektivet kunne bidra til. Blant tilhørerne sto vi mange fra SVs stortingsgruppe.  Gullvågs uttalelse som ble møtt med unison buing. Hele arrangementet ble mesterlig ledet av Los leder i Oslo, Roy Pedersen (bildet) som kom med små appeller innimellom appellene. Til slutt fikk Bård Vegar Solhjell ordet og lovet støtte fra SV til kampen mot direktivet og for bruk av vetoretten. Vetoretten skal ikke brukes i utide, sa han, men den skal brukes i tide! Nå må den brukes!

Roy Pedersen avslutta med å si at alle måtte merke av 18. januar i kalenderen sin. Det blir neste kampdag mot direktivet!

Read Full Post »

Fagbevegelsen mobiliserer mot EUs vikarbyrådirektiv med full støtte fra SV.  Vikarbyråene skaffer ikke vikarer for noen som har permisjon eller er syke.  Vikarbyråene sørger for at innleid arbeidskraft erstatter at bedrifter ellers ville hatt egne ansatte. Dermed undergraver direktivet det som har vært regelen i norsk arbeidsliv, nemlig fast tilsetting.   Vi har hatt en eksplosiv vekst i bemanningsbransjen i Norge. I dag er ca 100.000  arbeidstakere tilknytta vikarbyråer. Det betyr at de ikke har fast ansettelse med de problemene det fører til, for eksempel for å få lån i banken til å kjøpe hus.  Men fortsatt er dette lite i forhold til situasjonen i mange EU-land.

 

Bemanningsbransjen er prega av mange ulovlige ansettelsesforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og dårlig fagopplæring.

 

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har sagt ja til Vikarbyrådirektivet for å få til en likebehandling av innleid arbeidskraft. Vi frykter at direktivet først og fremst vil brukes til å øke bruken av innleid arbeidskraft. Mer bruk av vikarbyråer gjør det vanskeligere å fagorganisere, folk kommer og går og folk har forskjellige arbeidsgivere. Det gjør vanlig faglig organisering og klubbvirksomhet mye vanskeligere. Det er lettere for arbeidsgivere å sørge for at ansatte som ønsker å være fagorganisert ikke blir innleid.

Flere tariffavtaler har klare begrensninger for bruk av midlertidige ansatte og drøftingsplikt for arbeidsgiverne. Direktivet gjør det klart at det også griper inn i tariffavtaler. Det er en utvidelse av EØS til å omfatte også avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

 

NHO vil gjerne ha Arbeidsmiljøloven endret  for å få til flere midlertidige ansettelser. Vikarbyrådirektivet kan være middelet for å sørge for det. Godtar vi direktivet vil EU være overordnet norsk lovgiving. I stedet for å godta direktivet bør regjeringa se på hvilke restriksjoner vi kan legge på vikarbransjen. Mandag arrangerer fagbevegelsen fanemarkering utenfor Stortinget. Der skal jeg være – forhåpentligvis sammen med mange andre!

Read Full Post »

Av Lars Egeland, Anette Viken og Olav Sanness Vika, toppkandidater for SV i Tønsberg

Hvis Høyre og Frp får fortsatt flertall i Tønsberg vil det vedtatte Olsgård sykehjem bli lagt ut på anbud. Om det i det hele tatt blir bygd. Kommunen har allerede en
nybygd avdeling på Eik Sykehjem som står tom. Høyre og frP sier de ikke har penger til disse sykehjemsplassene.  I tillegg har partiene over tid redusert nivået i de hjemmebaserte tjenestene og innført mer stoppeklokke-omsorg.

Allerede i dag kjøper Tønsberg 80 plasser på Marie Treschow og Maribu fra den kommersielle helsekapitalisten Attendo Care. Selskapet ble kjent da de i Oslo ga
sine ansatte beskjed om at det ikke var nødvendig å skifte bleie på beboerne på deres sykehjem hvis de bare hadde gjort litt på seg. Bleier koster penger, og Attendo care har investert i helsemarkedet for å tjene penger.

SV i Tønsberg vil stoppe  privatiseringa av det planlagte sykehjemmet. I tillegg vil vi snarest avvikle avtalene med Attendo Care. Bygningene på Maribu og Marie
Treschow eies fortsatt av den første driveren, Egil Nyland. Etter SVs mening er det ingen grunn til at kommunen ikke sjøl skal eie bygninger som man ønsker å bruke i lang tid. For utleieren kan det være en gullkantet avtale og ha en langsiktig avtale med kommunen, men kommunen har annet å bruke skattepengene til. Vi vil derfor gjøre klart at vi kan tenke oss å overta bygningene og drive sykehjem der. Alternativt vil vi bygge egne sykehjem og avvikle bruken av Maribu og Marie Treschow.  Det er lite tenkelig at det er andre interessenter til å inngå avtale om kjøp av Attendo cares helsetjenester, enn Tønsberg kommune.

Det er vanskelig å sammenligne priser mellom ulike sykehjem. Nes og Eik Bo og behandlingssenter er spesialisert på å gi tilbud til demente, en brukergruppe som
Maribu/Marie Treschow ikke ønsker. Det er derfor mest relevant å sammenligne med langtidsavdelinger på Træleborg BBS. Her er døgnprisen 1901 kr mot 2058 hos Attendo Care.  Disse pengene kunne vi brukt til mer og bedre tjenester i stedet for til profitt.

SV mener at det blir best tjenester om de ansatte har et trygt ansettelsesforhold til kommunen. At det er ordna og gode pensjonsvilkår, medinnflytelse, stabilitet og
kompetanseutvikling. Vi har levert vår arbeidsgivergaranti som går ut på å bekjempe ufrivillig deltid. Det har vi størst mulighet til om folk er ansatt i kommunen. Det gir også størst fleksibilitet mellom ulike tjenester og i forhold til de eldres ulike behov. Ikke minst gir det trygghet  mot f eks konkurs og driftsstans.

Read Full Post »

Det multinasjonale transportselskapet DHL har sagt opp Monica Okpe på dagen. Hun har jobbet som lagerarbeider i selskapet i fem år og vært tillitsvalgt de siste 3. Det er åpenbart at oppsigelsen henger sammen med jobben hennes som tillitsvalgt der hun bl.a. har markert seg under fjorårets godsstreik og gikk hardt ut mot DHLs bruk av midlertidig tilsatte. Norsk Transportarbeiderforbund gir henne full støtte.

Oppsigelsen bryter med Arbeidsmiljøloven som gir beskyttelse mot diskriminering på grunn av politisk syn, lovens bestemmelser om usaklige oppsigelser og ILO-konvensjonens beskyttelse av organisasjonsretten. Monica Okpes kamp er en felles kamp mot sosial dumping og fagforeningsknusing!  Full  støtte til Monica!  Oppsigelsen må trekkes tilbake!

Les mer på Fri Fagbevegelse! Gi din støtte til Monica på Facebook!

Read Full Post »

>
Jobbintervjuet er den mest brukte utvalgsmetoden ved tilsetting. Personlig egnethet slik den framstår i jobbintervjuet kommer ofte på bekostning av annen formell kompetanse og arbeidserfaring, i følge professor Gro Mjeldheim Sandal. Hun er arbeids- og organisasjonspsykolog, ansatt ved Universitetet i Bergen hvor hun leder en forskningsgruppe som arbeider bl.a. med temaet rekruttering av minoritetsbefolkning. I dag holdt hun seminar på Høgskolen i Oslo.
Sandal mente at vi burde dempe vekten på intervjuet samtidig som vi må tilrettelegge jobbintervjuene bedre slik at de bedre kan avdekke det som er viktig for å ansette riktige folk – uten å utelukke søkere med minoritetsbakgrunn. Å jobbe med kulturforskjeller er ikke enkelt, men mulig og nødvendig, sa hun.
Å rekruttere framtidige medarbeidere er en risikosport. Ofte fører det til det Sandal kalte homososial reproduksjon – man velger folk som er lik en selv. Det kan føre til at bedriften går glipp av mange dyktige medarbeidere. Ikke minst hvis man mener at mangfold fremmer kvalitet og produktivitet. Men for mange ledere er det fortsatt slik at man bare mener at innvandrere skal få stille likt med nordmenn, ikke at de har en egen kompetanse som det kan være viktig å få tak i. Det er også utbredt å bruke innvandrere som en reservestyrke som hentes inn i gode tider og sparkes ut i dårlige og som gjør de jobbene nordmenn ikke vil ha.
Sandal har undersøkt hva folk i ulike land vil legge vekt på i et jobbintervju der de skal presentere seg. Hun har også undersøkt hva norske ledere legger vekt på ved intervjuet. De legger vekt på initiativ, en uformell tone, øyekontakt. Et særegent skandinavisk trekk er å ønske kandidater med evne til selvrefleksjon, altså for eksempel ved å snakke om sine egne svake sider. For svært mange kandidater fra andre land er det noe man aldri vil snakke om. Norske ledere vil ha realisme og kandidater med interesse for virksomheten de har søkt jobb i. Kandidater som kan vise hvordan egen kompetanse har relevans i jobben de har søkt. Ofte sier utenlandske søkere at de ikke får spørsmål om faglige sider ved jobben i det hele tatt. De får åpne spørsmål der de bes fortelle om seg sjøl, om egne egenskaper på godt og vondt. Å ønske å gi et godt inntrykk av seg sjøl er viktig for mange utenlandske kandidater, men fører til mistenksomhet og negativitet hos mange norske ledere. Mens kandidatene har forberedt seg på faglige spørsmål, kommer andre spørsmål overraskende. Det er rett og slett slik at mange norske ledere og innvandrere har helt motsatte preferanser for hva de oppfatter er viktig ved et intervju.
Sandal understreket at kulturforskjeller ikke er statiske, men endrer seg over tid. Hun brukte begrepet akulturasjon som handler om innvandrernes tilpasning til kultur på jobben, men også om arbeidsplassens tilpasning til innvandrerne. Ofte vurderer ledere at en utenlandsk søker ikke passer inn blant kollegene. Utenlandske søkere blir oppfatta som mindre “likende”, men her undervurderer man ofte akulturasjonen.
Sandal hadde også undersøkt ledernes egenskaper. De som helst ville holde bedriften mest mulig etnisk norsk er ofte preget av lav emosjonell stabilitet, lite sosialt initiativ og lite kulturell empati. Dette er viktig å tenke på ved rekruttering også av etnisk norske ledere, sa hun.

Sandal satte opp følgende liste for å forbedre jobbintervjuene:
1. Strukturer intervjuet med faste spørsmål som alle kandidater skal svare på.
2. Bruk retrospektive intervjuer framfor å stille kandidatene overfor hypotetiske situasjoner. Det reduserer språklige misforståelser og bringer lettere fram kandidatenes reelle erfaringer.
3. Ha intervjupaneler der en av deltakerne har innvandrerbakgrunn – for å avsløre misforståelser og skape trygghet for kandidaten. Bakgrunnen bør være så lik som kandidatens som mulig.
4. Ikke stol for mye på intervjuet – bruk også andre kilder som referanser.
Seminaret ble åpna av rektor Sissel Østberg som kunne opplyse at HiO har 17% studenter med minoritetsbakgrunn. Antallet ansatte med en slik bakgrunn er langt lavere. Østberg la ikke skjul på at HiO ikke har oppnådd sine mål om rekruttering av ansatte som i større grad gjenspeiler sammensetningen av studenter og befolkning i Oslo.

Bildet: Professor Gro Mjeldheim sandal – bildet er hentet fra UIBs nettsider. Sandal jobber forøvrig med temaet kulturforskjeller i ekstreme miljøer, f eks romfart der hun er rådgiver for ISS – ikke den private servicegiganten, men den internasjonale romstasjonen.

Read Full Post »

>Fagbevegelsen og venstresida kan ikke skylde på et brutalisert arbeidsliv, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i følge Dagens Næringsliv. På møte med EL & IT-forbundet Telemark/Vestfold i går fikk vi et godt eksempel på hvordan denne brutaliseringa som Bjurstrøm ikke tror på.

Telenor har brukt firmaene Sønnico, Realcom og Eltek som underleverandører for kommunikasjonsnett-tjenester rundt i landet. Etter avtale med selskapene gjennomfører Telenor nå en endring der bare et av firmaene skal brukes i et fylke. Dermed er det klart for 600 oppsigelser.

I Vestfold er det Sønnico som skal levere tjenester. Dermed må Eltek og Realcom si opp ansatte. Arbeidsmengden er i følge Telenor den samme. Formålet med omorganiseringa er likevel å effektivisere, dvs spare inn på stillinger. De som fortsatt skal jobbe må finne seg i å flytte eller skifte arbeidsgiver.

De tillitsvalgte har prøvd å få til avtaler som sikrer at de eldste arbeidstakerne blir sikra. Det har ikke lyktes. Det er ikke mange over 57 år som kommer til å bli nyansatt, sier de EL & IT-tillitsvalgte. Mens offisiell politikk er at folk skal stå i arbeid lenger, er det blant de eldste arbeidstakerne Bjurstrøm vil finne noe av økningen i antallet uføretrygdede.

Read Full Post »

« Newer Posts