Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘asylpolitikk’ Category

>
SVs landsstyre vedtok en uttalelse om asylpolitikk før vi gikk fra hverandre i går. Uttalelsen kom etter noen hektiske dager med mye forhandlinger i regjeringsapparatet. Gevinsten SV fikk til er at Maria Amelie – og andre papirløse flyktninger – kan få en slutt på den uverdige og umenneskelige situasjonen som papirløse: De kan søke arbeidstillatelse og få dokumenter. Den åpenbare ulempen er at det ikke blir stopp i deportasjonene. Maria Amelie må søke fra Russland, men hun unngår 5 års utvisning.

Vi har en brutal asylpolitikk. Uten den breie folkelige mobiliseringa og SV til å kunne følge den opp i regjeringsapparatet, hadde Maria Amelie nå sittet i Russland med utvisningsvedtak.

Men landsstyret er ikke fornøyd. Det er fortsatt ingen løsning som gjelder barna. Barn skal ikke stå til ansvar for de handlingene foreldrene har gjort. Men i asylpolitikken må de det. For eksmepel barna som nylig ble deporteret fra Tønsberg til Irak. To av dem var født i Norge. Dette må vi jobbe videre med.

I regjeringserklæringen står det at «Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land». 22 av EUs 27 stater har nå ordninger for å gi lovlig opphold til grupper av papirløse. Men bakgrunn i Soria Moria-formuleringen vil SV jobbe for en slik mulighet også i Norge.

Bilde: jeg tok dette bildet på vei til møtet. Det kan gjelde både asylsøkere og et SV med bunnnotering på meningsmålingene: kommer straks tilbake!

Read Full Post »

>
Protestene mot utvisningen av Maria Amelie er blitt kraftigere enn noen kunne vente. Samtidig har jeg fått flere telefoner og henvendelser om den irakiske familien som ble tatt av politiet og sendt til Bagdad uka før Maria ble arrestert. Her var det tre barn, to av dem født i Norge. Men nå gjelder Maria-saken ikke lenger bare henne, men alle andre papirløse i Norge.

Avisene melder om intense forhandlinger i regjeringsapparatet. Det leites etter en vei ut, en vei som kan tuilfredsstille SV og folkeviljen. En slik løsning kan bare innebære at Maria Amelie ikke blir sendt til Russland først. Her må SV stå på. Det hjelper veldig godt å vite at vi har folk i ryggen. Det arbeides med arrangementer over hele landet, ikke minst i Tønsberg siden Maria og hennes familie bodde på Nøtterøy og hun jobbet i Slottsfjellfestivalen. ‘

Fylkesstyret i Vestfold SV diskuterte saken i går og vedtok uttalelsen som følger nedafor:

Maria Amelie-saken har satt papirløse innvandrere i Norge på dagsordenen. Det er godt å se at folk har hjertelag og protesterer mot utsendingen av Maria Amelie. Hun kom til Norge som barn, har bodd her siden. Hun har tatt utdanning og blitt en ressurs som Norge trenger. Nå blir hun gjort til et symbol for å markere en streng innvandringspolitikk, i stedet for at hennes søknad om opphold kan få en individuell behandling. Fylkesstyret i Vestfold SV vil gi full støtte til kravet om at hun må få bli i Norge. Det er umulig for oss å forstå at det vil kunne gi noen negative signaler hverken i innland eller utland.

I fjor ble hun kåret av magasinet Ny Tid til Årets nordmann, etter at hun hadde gitt ut boka “Ulovlig norsk”. I boka forteller hun sin egen historie. Hun ble et ansikt for alle andre papirløse innvandrere i Norge. En uke før Maria Amelie ble arrestert ble en irakisk familie fra Tønsberg – mor og tre barn – sendt tilbake til Bagdad. To av barna er født i Norge. Vi aksepterer ikke argumentet om likhet for loven som et argument for å sende ut Maria Amelie. . Praktiseringen av utlendingsloven er urettferdig både for henne og mange andre papirløse flyktningene i Norge.

De fleste europeiske land har funnet en løsning som regulerer forholdene for papirløse flyktninger. Det må også Norge nå gjøre. Også vi ønsker en asylpolitikk som tar hensyn til de som har beskyttelsesbehov. Det må følges opp med rask saksbehandling og utsending av dem som ikke har krav på opphold. Samtidig må vi ha en human behandling av de som har oppholdt seg mange år i Norge. I dag har vi flyktninger som har oppholdt seg opptil 17 år i Norge uten papirer. Det er umenneskelig.

Vestfold SV krever derfor av regjeringa at Maria Amelie får bli og at praktiseringen av utlendingsloven endres og at vi får en løsning for de mange papirløse innvandrerne som har oppholdt seg i Norge i mange år!

Lars Egeland, leder av Vestfold SV

Bilde: Rødt nytt

Read Full Post »

>
I går kveld ble den papirløse flyktningen Maria Amelie arrestert at 8 handlekraftige politifolk. Arrestasjonen skjedde etter at hun hadde holdt foredrag på Nansen-skolen. Fra 1922 ble det utstedt 450.000 såkalte Nansen-pass til statsløse flyktninger etter 1. verdenskrig. Bakgrunnen var nettopp Fridtjof Nansens innsats for å redde livet til mennesker blant annet fra det området Maria Amelie kom fra – Kaukasus. I 1938 fikk Nansenkontoret Nobels fredspris. Men Nansen-passet blir ikke utstedt lenger. I år markerer vi at det er 150 år siden den store humanisten og flyktning-vennen Fridtjof Nansen ble født. Det markeres altså ved å arrestere Maria Amelie på Nansen-skolen. Det gir en råtten smak i munnen.
Maria Amelie kom til Norge for 8 år siden som umyndig. Det var ikke hennes valg å komme hit, hun kom i følge med sine foreldre. Hun har gått på skole på Nøtterøy, tatt høyere utdanning og blitt en ressurs for landet. I fjor ble hun kåret av Ny Tid som “årets nordmann” etter at hun ga ut boka “Ulovlig norsk”.
Jeg mener ikke at Maria Amelie skal få bli i Norge bare fordi hun er så ressurssterk og veltilpasset. Men jeg mener at det må kunne tas menneskelige hensyn. At Maria Amelie skal kunne bli behandla som et individ, og ikke som et middel fra å skremme folk fra å søke opphold i Norge.

Bilde: Nansen-passet

Read Full Post »

>I Grev Wedelsgate i Tønsberg ligger noen beskjedne kontorer som huser et asylmottak med 160 beboere. Det vil si – beboerne bor ikke på kontorene men i leiligheter rundt om i kommunen som Tønsberg Mottak leier. Mottaket drives av Fossnes A/S som totalt driver 5 desentraliserte mottak og som eies av Stokke kommune.

Jeg besøkte mottaket fredag morgen. Jeg ble tatt vel i mot og fikk en lærerik redegjørelse om mottaket, om hvordan de jobber og ikke minst hvilke ønsker de har til statlige myndigheter når det gjelder politikk overfor asylsøkere.

Det var mange politikere i Tønsberg som var rimelig irritert da asylmotaket på Fossnes etablerte en filial i Tønsberg. Her hadde Tønsberg-politikerne sagt nei til å bosette flyktninger fordi de mente det ikke var leiligheter nok. Så kommer Tønsberg Mottak og leier en rekke leiligheter. – Vi har ikke annonsert etter en eneste leilighet. Vi svarer bare på annonser der folk tilbyr leiligheter, og bare der prisen er fastsatt i utlysinga, forteller Stein Bungum fra Fossnes A/S. Han forteller at det er mange mennesker som sparer gjennom å kjøpe leiligheter som de ønsker å leie ut. Vi opplever at folk vil leie ut til oss fordi vi er skikkelige når det gjelder både betaling og vedlikehold av leilighetene. Vi gir gjerne konseptet videre til de kommunene som påstår at det er vanskelig å skaffe leiligheter til vanskeligstilte. Det er mindre bråk, kriminalitet, rusmisbruk blant asylsøkere enn det er i befolkningen for øvrig, er erfaringen på Tønsberg Mottak.

Veien gjennom asylmottak er slik: Folk søker asyl når de kommer til Norge via båt eller fly. Først kommer de til et transitt-mottak der svært mange blir avvist som åpenbart grønnløse asylsøkere. Men mange har god grunn til å søke asyl. De skal til et ordinært mottak. Tønsberg Mottak gir beskjed om hvilke ledige plasser de har: det kan være en leig plass blant 3 irakere, eller blant somaliere, eller en familieleilighet. Når beboerne kommer i mottaket blir det oppstart av norskundervisning, barna begynner i skole. I nabolokalene til Tønsberg Mottaks kontorer ligger Migrasjonshelsetjenesten som Tønsberg kommune er ansvarlig for. Det er et helsetilbud som fungerer svært godt, bl.a. Fordi legen setter av 30 minutter til hver konsultasjon- det dobbelte av hva andre leger gjør. I tillegg har de en god tolketjeneste.

Så starter ventinga, som kan være svært varierende. De fleste som kommer hit kommer på falske papirer av den gode grunn at de ikke har mulighet til å reise ut med egne id-papirer. Mange ødelegger naturlig nok de falske papirene før de søker om asyl. Det har jo ingen mening i å søke asyl i Norge hvis dokumentene dine sier at du er britisk statsborger. For noen er det enklere å dokumentere den ekte identiteten, enn for andre. I Tønsberg Mottak har de opplevd i et tilfelle at oppholdstillatelse ble gitt etter 3 måneder. Det hører til unntakene, ofte tar det godt over et år. Ved Tønsbergh Mottak sayser de på integrering fra dag 1. I stedet for egne datakurs, har de for eksempel kjøpt datamaskiner til biblioteket. Alle kan bruke datamaskinene, og asylsøkerne henvises dit for å lære å bruke datamaskin og for å lese epost, aviser fra hjemlandet osv.

Når identikasjonen er brakt på det rene, får de arbeidstillatelse. Det er imidlertid et problem at de ikke har norsk bankkonto.Få arbeidsgivere vil betale ut kontant lønn. Dermed har det oppstått et nytt marked der man kan låne andres bankkonto mot f.esk. Å betale 5 % av lønna.

Ved Tønsberg Mottak har de fått etablert det de kaller et KRONE-KORT. Det er et kort som innehaveren kan få penger innbetalt på, og som han kan bruke i butikker. Når man bare kan betale kontant fører det til et gebyr på 120 kr for mange asylsøkere.

Ved Tønsberg Mottak har de svært gode erfaringer med tanke på integrering. Folk kommer i arbeid og klarer seg godt. Dette er jo ofte svært ressurssterke mennesker, sier de.

Utfordringene er ofte knyttet til de 20 % såkalte «Dublinerne». Det er folk som etter Dublin-avtalen skal ut av landet, folk som har søkt asyl i et annet Schengen-land. Svært ofte har de også fått oppholdstillatelse i Tyskland eller Italia, men de kmommer til Norge fordi det er bedre å sitte påp mottak her enn som flyktning på landsbygda i Tyskland. Dessverre er det slik at disse «Dublinerne» ofte ender i mottak i byer på Østlandet, fordi det da er billigere for politiet å avhøre dem. Å ha «Dublinere» i ordinært mottak virker ofte demotiverende på de andre. «Dublinerne» får mindre støtte, de har ingenting å miste fordi de vet de skal ut, dermed er det lettere å ty til kriminalitet.

Ca 30 % får avslag og skal reise hjem. Det er en viktig oppgave for mottaket å motivere til hjemreise. Men det vanskeligste er når folk med hjemreisevedtak blir sittende i ordinært mottak fordi det ikke er plass i ventemottak. Har man først fått vedtak om uttrransportering, er det beste om det kan skje fort.

Det samme gjelder for de som har fått vedtak om opphold. Et slikt vedtak oppfattes ofte som at livet begynner på nytt. Men det blir fort en nedtur til hvis ingen kommune vil ta dem i mot. Folk blir dårlige av å sitte å vente, de må komme i gang med livet!

Read Full Post »

>
Det kommer flere asylsøkere til Norge enn på mange år. Mange blir rettmessig avvist fordi de ikke har behov for beskyttelse. Men flere får også opphold fordi de er utsatt for forfølgelse og trenger beskyttelse. De sitter i asylmottak og venter på en kommune å bo i. Vestfold-kommunene er blitt spurt om å gi rom for 540 flyktninger som er et høyere tall enn noensinne.
Det skyldes i stor grad naturkatastrofer, og konflikter som følger i fotsporene til klimakrisa: Krig om vann, mat, ressurser. Vi må vende oss til at antallet flyktninger vil være høyere i årene som kommer enn hva vi har bak oss. Det gjelder uansett om regjeringa sier de vil stramme inn eller føre enn såkalt liberal asylpolitikk, så lenge vi ikke vil bryte totalt med all grunnleggende medmenneskelighet og alle internasjonale forpliktelser.
Mange av Vestfold-ordførerne sier at de ikke kan ta i mot det antallet som Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet ønsker at de skal ta. – Vi kan ikke ta i mot flere enn vi klarer å integrere, er gjerne svaret. Slik er det hvert år – uansett antallet flyktninger som IMDI vil bosette.
Det betyr at mange flyktninger som har fått lovlig opphold ikke kan ta fatt i å begynne sitt nye liv med bolig og arbeid og innsats for landet som har tatt i mot dem: De blir sittende på et asylmottak å vente.
Domprost David Gjerp i Tunsberg Bispedømme oppfordrer kommunenetil å strekke seg litt lenger. Han peker på at Norge har strammet inn på asylpolitikken slik at de som vi nå blir spurt om å bosette, har fått innvilget opphold etter streng prøving. Siden vi lever i et rikt og trygt land bør vi prøve å hjelpe de som virkelig trenger det. Gjerp minner om teksten fra Matteus-evangeliet, der Jesus sier «Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. (…) Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.»
Jeg er enig med både Gjerp og Jesus. Min erfaring er at kommunene ofte overvurderer vanskelighetene med integrering. Regjeringas tilskudd til å bosette flyktninger og ikke minst til å ta i mot enslige mindreårige asylsøkere, er såpass rikelige at økonomien ikke er et argument. Faktum er at mange kommuner går med årlige overskudd på flyktningene, penger som brukes for eksempel til å gi en bedre eldreomsorg.
For mange kommuner bidrar flyktningene til en tiltrengt befolkningsvekst. Fram mot 2050 peker Statistisk sentralbyrå på at innvandringen må øke for at vi skal ha arbeidskraft nok.
Flere flyktninger har sagt til meg, at de har opplevd så mye fæle ting at de alltids klarer et års ekstra ventetid, så lenge de vet at de har fått opphold og vil få bosette seg i en kommune etter hvert. Men å sitte lenge i et asylmottak gjør ikke integreringa lettere. Derfor bør kommunene planlegge for å øke sin bosettingskapasitet hvert år framover og ikke bli overrasket hvert år når IMDI ber om bosetting.
I fjor hadde vi en nettoinnvandring på 43.000 mennesker. 3/4 av disse kom fra Europa. Vi mottar flyktninger og asylsøkere, men hovedvekten av innvandrere er folk som kommer for å få arbeid. Såkalte henteekteskap der asiatiske innvandrere henter ektefeller fra det landet de kom fra, har liten betydning. I perioden 1990-2008 kom det 2000 innvandrere for å gifte seg med norskfødt med innvandrerbakgrunn, mens 37.000 kom for å gifte seg med andre – stort sett med norske etniske menn.
Det er en myte at integreringa av innvandrere i Norge er mislykka. For eksempel er det slik at barn av innvandrere nå i større grad enn etniske nordmenn tar høyere utdanning. Døtre av førstegenerasjons innvandrere tar til seg norsk familiemønster i form av at de venter lenger med å få barn og får færre barn enn sine mødre. Økt botid øker integrering og deltakelsen i arbeidslivet. Økt innvandring øker ikke kriminaliteten.
Man kan for øvrig diskutere hva integrering er. Professor Thomas Hylland Eriksen beskriver i sin bok ”Storeulvsyndromet” en somalisk kvinne som kaster selvangivelsen i søpla fordi hun tror det er reklame. Hun sliter med norsk språk, men hun har en mobiltelefon med nummer til en masse venner som hjelper henne. I naboleiligheten bor det en etnisk norsk mann som alltid er hjemme fordi han ikke har noen venner. Hvem er egentlig mest integrert? Kanskje skal vi slutte å snakke om en integrert innvandrer, og heller snakke om et integrert samfunn. Målet må være et samfunn som respekterer mangfold og ikke krever assimilering. Som gir like muligheter og som krever likestilling.
Motstanden mot å ta i mot flyktninger skyldes ofte noe annet enn flyktningene og de praktiske forholdene omkring mottak. Noen politikere er mer bekymra for at deres velgere ikke liker at de sier ja til flyktninger. Leser man avisenes leser-blogger kan man lett få inntrykk av en ensidig negativ holdning. Undersøkelser viser imidlertid at folks holdninger til innvandrere er mest positiv der det er flest innvandrere. Det tror jeg er en viktig erkjennelse som politikerne må ta inn over seg: Der vi blir kjent med hverandre blir vi mindre skeptiske eller redde.

Read Full Post »

« Newer Posts