Eksempel på hva Høyre mener er god byfornying i historiske Tønsberg
Det er blitt revet mye i Tønsberg. Mye av det kan vi angre på i dag. Heldigvis er noe blitt bevart, det er det ingen som angrer på. Det er disse bevarte bygningene og delene av byen som vi synes gir Tønsberg sitt særpreg. Ordfører Petter Berg priser det folkelige initiativet for bevaring. Det har vært nødvendig, for Høyre har alltid vært på parti med den som har villet rive.
Høyre har representert utbyggernes interesser. De har representert næringslivsinteresser som ikke synes det er økonomisk med små enkle hus, men som mener framtida ligger i effektive bygg med mange etasjer. Arbeiderpartiets folk har ikke sett romantikken i fattigdommen, men har ønsket en byfornying som sørget for at utedoer ble erstatta med leiligheter med varme i badegulvet. Denne kombinasjonen av AP og H har ikke alltid vært like heldig for kulturminnevernet.
Men heldigvis har vi hatt ildsjeler og organisasjoner som har kjempet for bevaring. Og ikke minst: Heldigvis har disse aktivistene kunnet stole på partier som SV som i bystyret har talt kulturminnevernets sak. I Tønsbergs Blad nevnes Villa Møllebakken som en av de bygningene som skulle rives. Villa Møllebakken ble bevart fordi SV satt i formannskapet og kunne ta opp saken der kvelden før bygningen skulle jevnes med jorden.
I Fjerdingen ønsket både AP og H på 1970-tallet å bygge en ny bydel som skulle inneholde et enormt parkeringshus, med boliger på toppen. I mange år kjempet beboerne mot riving. Når turister nå blir tatt med på guidede turer gjennom Fjerdingen er det ikke for å beundre det som ble bygd etter at deler av bydelen ble revet. Høyrepolitikerne så ingen arkitektonisk verdi i bygningene som raskt var blitt oppbygd etter brannen i 1881. De støttet planene til Oslo-firmaet som hadde stor tro på økonomisk gevinst på sanering av Fjerdingen. Arbeiderpartiet hadde politikere som var vokst opp i bydelens trange, utette leiligheter med utedo. De ønsket moderne leiligheter med både varmt og kaldt vann innlagt. Dette er bakgrunnen for uttalelser fra Kolbjørn Hogsnes, den tidligere AP-ordføreren som Tønsbergs Blad refererer: Det minner om fattigdom, riv hele dritten!
I forbindelse med byggingen av Quality Hotell Oseberg kjempet SV mot Høyre om bevaring av de to bygningene som i dag er en integrert del av hotellet. Vi vant, i god allianse med Fortidsminneforeningen. SV sloss for bevaring av bygningene på Brygga, og ville ha små butikker og verksteder inn der i stedet for bare skjenkesteder. Også når det gjaldt Søsterhjemmet, ønsket Høyre først riving. I Anders Madsensgate, hvor det nå skal bygges boliger, ønsket Høyre en storstilt utbygging som totalt ville overskygge de fredete nabobygningene . SV og AP kjempet imot. Heldigvis løste dette seg ved at Frikirken tok til fornuft og droppet sin deltakelse i utbyggingen.
Konflikten om bevaring og fornying er ikke over. Gang på gang oppstår det konflikt omkring utnyttelsesgrad, utforming, farger og materialvalg der utbyggerne har en legitim interesse i å bygge størst mulig. Da er det viktig at politikerne ikke bare snakker med utbyggerne, men at de også representerer byens innbyggere som har meninger om hvordan byen deres skal være. Dette har SV prøvd å gjøre. I mange saker har vi lyktes i å lage så mye oppmerksomhet at Høyres representanter har blitt tvunget til å snu i sin iver etter å rive og bygge høyt. Det er disse prosjektene som Høyre nå trykker til sitt hjerte.
Mange av konfliktene omkring bysentrum vil i framtida dreie seg om biltrafikk. Økt privatbilbruk har vært den faktoren som har endret byen mest. Vi mener byen både blir sunnere og hyggeligere med mindre biler. Vi vil ha et aktivt sentrum og ikke et drive-in-kjøpesenter. Nå har Høyre – med AP på laget – sagt nei til å utrede en østlig forbindelse slik at det nå jobbes med å utrede en bro foran deler av sentrum og bevaringsverdige Nordbyen. Så Petter Berg har rett: Det vil trengs aktivister også i framtida for å stagge Høyre.
Lars Egelands blogg 