Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klimatilpasning’ Category

klimaDen 5. mai er verdens miljødag. Det gir en god grunn til å minne om at menneskeskapte klimaendringer allerede er en realitet, selv om det fremdeles finnes klimafornektere helt inn i norske regjeringskontor. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, og klimaforskernes varsler om framtidsværet for vårt fylke gir grunn til uro. For Vestfold varsler klimaforskerne at årstemperaturen vil øke med omlag 4,5 °C. Det blir flere dager med mye nedbør, og høyere nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør. Faren for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred øker, og vi vil få flere og større regnflommer.

 

Aller hardest rammes likevel mennesker i fattige land. Det er i dag flere mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig.

Vi nordmenn har ikke større rett til å slippe ut klimagasser enn andre mennesker på kloden. Likevel har vi høye utslipp, og Høyre-FrP-regjeringen har mislyktes i å kutte utslippene i sin regjeringsperiode. En gjennomsnittsnordmann slipper ut nesten dobbelt så mye klimagasser som en gjennomsnitts svenske.

I Vestfold var CO2-utslippene på 1,3 millioner tonn CO2 i 2009. Beregninger  fra Norsk Klimaservicecenter (https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fklimaprofiler) viser at utslippene i 2015 var på 1,256 millioner tonn. Industrien har gjort en betydelig jobb for å redusere klimautslipp, mens veitrafikken har økt fra 568.000 tonn i 2009 til 608.000 i 2015. Veitrafikken utgjør altså nesten halvparten av klimagassutslippene i vårt fylke. Dette må vi snu. SVs mål er at i 2021 skal 9 av 10 nye biler være utslippsfrie og at kollektivtrafikken skal bygges ut.

SV stiller krav om at Norge må kutte sine egne utslipp av klimagasser. Dette er vårt hoved-miljøkrav til ny regjering etter valget. Norge trenger en politikk som bygger på prinsippet om at bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. For å kutte klimagassutslippene i Norge, vil SV blant annet fremme følgende forslag med konsekvens for Vestfold:

  • Prioritere kollektiv, sykkel og gange. SV vil øke statens støtte til bymiljøavtaler til byene, mot at byene begrenser biltrafikken og driver miljøvennlig arealutvikling. Tilbud om bymiljøavtaler skal utvides til mellomstore byer, som for eksempel Tønsberg. I forslaget til ny Nasjonal Transportplan fra regjeringa åpnes det ikke for nye bymiljøavtaler.
  • Bygge ut dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Larvik. I Nasjonal Transportplan foreslår regjeringa at dette dobbeltsporet ikke lenger skal ferdigstilles innen 2030. SV mener det ikke er mulig å kjøre på en trase fra 1881, når vi setter oss mål om en utslippsfri samferdsel i 2030!
  • For de som trenger bil er det et mål at nybilsalget blir dominert av elbiler. Da trengs det infrastrukturutbygging av ladestasjoner.
  • Fase ut all bruk av olje og gass til oppvarming av bygninger. Dette vil kutte utslippene i Vestfold med om lag 46.000 tonn CO2 (sammenlignet med 2015-tall).

 

Klimapolitikken skal gjøre det mulig for alle å delta på miljødugnaden. Klimapolitikken skal vri investeringene bort fra motorveier og over på kollektivtransport, sykkelveier og elbiler. Vi bygger ut jernbanen heller enn å legge opp til mer flytrafikk. Og SV vil aldri svikte kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Read Full Post »

klimaDet var to grader varmere i vikingtida, da var det ingen som kjørte dieselbil. Det viser at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer, sa Carl I. Hagen. Og så la han til: Dessuten er de fleste forskere er enige om at jorda er flat!

Det siste er løgn. Carl I. Hagen sa ikke det. Men ikke mer løgn enn den første påstanden. Den blir heller ikke sannere om den gjentas mange ganger. Også Morten Stordalen, stortingsrepresentant for FrP i Vestfold er en av dem som benekter menneskeskapte klimaendringer.

Stordalen og Hagen er ikke aleine. En undersøkelse utført av Infact i 2014 viser at 20% av befolkningen mener at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes. Norge er et av de landene der klimaskepsisen er størst. Hvorfor? Jo, fordi tror vi har mest å tjene på å ikke ta klimatrusselen på alvor. Da kan vi fortsette å pumpe olje og gass, kjøre bil så mye vi vil og fyre med olje. Ikke minst kan vi forsyne oss grovt av oljefondet uten å ha bekymringer for framtida til barn og barnebarn.

Men tenk deg at det ikke var framtida vi gamblet med, men våre egne liv: Tenk deg at du  skal gå om bord i et fly. Forskerne sier at det er over 90% sannsynlighet for at flyet vil styrte, men Stordalen og Hagen sier at det bare er påstander laget av statsfinansierte forskere som vil hindre deg å fly billig. Det går helt sikkert bra, sier Hagen som viser til at han har lest en bok av en journalist som avslører de falske påstandene om flysikkerhet. Tar du sjansen? Setter du deg i flyet, eller tar du hensyn til tvilen?

Det er nesten håpløst å argumentere mot klimaskeptikerne. Det handler ikke om fakta, men om tro. Det er det vi kaller en konspirasjonsteori – en teori i strid med hva som er «samfunnets beste kunnskap». Konspirasjonsteorier må avvise denne kunnskapen ved å mistenkeliggjøre de som står bak: Historisk sett har det vært jødene, for Hagen er det  statsbetalte venstreorienterte forskere som skal begrunne økte skatter som rammer DEG! Dermed kan han også avvise å høre på profesjonelle forskere, og bare høre på ubetalte amatører.

Jeg var har deltatt i debatt med en del klimaskeptikere, men har vært i tvil om det har noen hensikt. Kanskje får de bare ekstra oppmerksomhet. Vi bruker tross alt ikke mye spalteplass på å diskutere med de som mener at Hitlers gasskamre ikke fantes. Men jeg tror ikke klimaskepsisen lenger kan overses. De har lært av Trump at det går an å føre en valgkamp der løgnene presenteres på løpende bånd. Derfor må vi faktisk fortsette å fortelle de grunnleggende fakta om klimaet.

Klimastiftelsen Cicero har presentert noen fakta som kan være et godt utgangspunkt. Det første faktum er at verden har blitt en grad varmere på hundre år. Det vet vi fordi vi har målt. Vi har ingen målinger fra vikingtida, men hvis vi bruker dagens data til å beregne den tidas temperatur så var det i hvertfall ikke varmere enn i dag, heller kaldere. Det passer med arkeologiske funn. En grad varmere på 100 år er mye: Funn av pollen, sedimenter osv viser at forrige istid var fire grader kaldere enn i dag. Etter det har klimaet vært stabilt fram til nå.

Over 99% av forskerne mener temperaturøkninga bare kan skyldes drivhuseffekt. Det mener de fordi de har sjekket alle muligheter. Variasjoner i havstrømmer, solstråling eller månens plassering er ikke sterke nok til å forklare økninga. Drivhuseffekten er et gasslokk som legger seg utapå jorda og hindrer at varmen slipper ut. Dette kan bare skyldes bruk av fossil brensel. Forskerne har sjekket alle mulige bidrag fra mange ulike gasser. Men det er bare CO2 som har hatt noen vesentlig økning. Konsentrasjonen av CO2 har vært stabil de siste ti tusen årene, men har økt med 40% siden 1850.

Vi vet også at det ikke bare er temperaturen som endres, men også regn og storm, havtemperatur, isbreer som smelter. Det vet vi fordi det måles.

Landbruket i verden er utviklet i et stabilt klima. Uår har blitt erstattet med gode år. Nå vil uårene bli permanente og sterkere. Det vil bety at det vil bli vanskeligere å skaffe mat til verdens befolkning. Men temperaturøkninga betyr dommedag. Men det betyr at vi må tilpasse oss til endringer mye fortere.  Norge er ikke det landet som vil bli mest plaget av klimaendringer sjøl om mange vil savne snøen. Men det er en trussel også for oss om USA blir ubeboelig på grunn av varme og tørke, om store deler av Asia oversvømmes. Og det blir dyrt og farlig. Allerede nå har utbetalingene i naturskadeerstatninger økt. Det er langt billigere og enklere å stoppe klimaendringene ved å stoppe CO2-utslipp, enn å tilpasse oss til et forverra klima.

Det er mye vi kan diskutere om klimapolitikk, men noen grunnleggende fakta kan ikke overses.

 

Read Full Post »

Flom_i_Kvam_LB_267680cIgjen er det flom på Østlandet og i Trøndelag. Våre tanker går til de som er ramma. Det er ikke slik at vi med sikkerhet kan si at flommen skyldes klimaendringene. I umindelige tider har været variert og gitt flom enkelte år. Men vi vet at klimaendringene gjør at vi må regne med at  slikt vær ikke lenger er ekstraordinært, men blir vanlig. Norge blir varmere og våtere. Ikke minst vil vi få flere dager med ekstrem nedbør som gir flom. Dagens flom er en forsmak.

Dette handler ikke om hvordan det kan bli om klimaet går amok. Vi må sette alle krefter inn på å hindre det, men det er likevel allerede sluppet ut så mye CO2 at vi ikke kan hindre en stigning opp mot minst 1,5 grad. Derfor må vi tilpasse samfunnet til en virkelighet med økt nedbør..

I regjeringas Klimatilpasningsmelding som nå er til behandling hos oss i Energi- og miljøkomiteen står det følgende beskrivelse av været vi må forberede oss på:

«Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i alle landsdeler og for alle årstider i løpet av dette århundret. Årsmiddeltemperaturen i Norge anslås å øke med 2,3 til 4,6 grader Celsius mot slutten av dette århundret, sammenliknet med normalperioden 1961 – 1990. Framskrivningene indikerer en økning i gjennomsnittlig årsnedbør med 5 – 30 prosent innen 2100 sammenliknet med perioden 1961 – 1990. Landsgjennomsnittet for middelframskrivningen viser en ventet nedbørøkning på om lag 20 prosent høst, vinter og vår, og om lag 10 prosent økning i sommersesongen. Framskrivninga viser 25 prosent økt vinternedbør på Østlandet og i indre strøk i Trøndelag.

Nedbørsframskrivningene viser store forskjeller mellom høy og lav framskrivning i hele landet. Middelframskrivningen viser en trend som ligger nær den observerte utviklingen i det 20. århundret.

Den høye framskrivningen ligger tettere opptil den utviklingen vi har sett de siste 20 – 30 årene. Den høye framskrivningen for nedbør gir i mange områder mer enn 50 prosent økning i enten høst-, vinter- eller vårnedbør. Framskrivningene viser at antall dager med mye nedbør vil øke utover i århundret. Også nedbørsmengdene disse dagene vil kunne bli større.»

VG skriver om en fortvilt familie som er rammet av flom, rett etter at de var ferdige med å pusse opp huset etter forrige flom.  Nå står vi overfor en virkelighet der slik flom ikke er en sjelden ulykke, men en regelmessig virkelighet. Derfor må vi jobbe med tilpasning mot flom, oversvømmelser og havstigning. Det betyr bedre kartlegging fra NVE, strengere regler fra kommunene om hvor og hvordan man kan bygge osv.  det er den nye virkelighet vi må ta inn over oss.   Det vil kreve mye penger som vil kreve sterke kommuner og en sterk stat. Å sikre oss mot klimaendringene som kommer gir ikke rom for skatteletter.

 

Read Full Post »