De som var frivillige under konferansen til stor og velfortjent takk.
Verdenskonferansen om bibliotek og informasjon er over for denne gang. Avslutningsseremionien var en fargerik markering av vitalitet og mangfold i bibliotekverdenen. Det har vært kjent fra i fjor at neste år blir det samling i Athen, mens det gikk et sus gjennom forsamlingen da New Xealands statsminister kom på lerretet og ønsket velkommen til New Zealand og Auckland i 2020.
IFLA-president Gloria Perez-Salmeron gjentok sitt budskap: Når du støtter biblioteket ditt, støtter du lokalsamfunnet. Når du vedtar lover om bibliotek, vedtar du lover for samfunnet.» Jeg legger til: når du vedtar handlingsplaner for universitetsbiblioteket, vedtar du handling for hele universitetet!
Hvorfor dra på IFLA?
Bør norske bibliotek bruke tid og penger på IFLA? Jeg mener ja. Norske bibliotek tilhører bibliotek-overklassen. IFLA gjør en viktig jobb for bibliotekene gjennom påvirkning mot nasjonale regjeringer, FN-systemet og ikke minst overfor egen sektor gjennom standarder, veiledning osv. IFLA-konferansen er stedet der de stående komiteene til IFLA møtes og jobber. Mitt inntrykk er at IFLA de siste årene har lagt inn et nytt gir, og er blitt mye mer på hugget i å utforme politikk for bibliotekene. Hvis Norge ikke finner det verdt å delta her, hvem skal da delta?
For egen del lærer jeg mye om felles oppgaver og utfordringer for bibliotek over hele verden, gjennom IFLA fikk jeg først høre om data-mining, om open science, om MOOCs. På dette møtet har jeg deltatt på mye som har handlet om Open Access. Personlig er det stimulerende å se at man tilhører en global bevegelse som tross mange ulikheter kjemper for de samme målene.
Jeg deltar på IFLA for å bygge nettverk, lære av andre, dele erfaringar. Fortelje om noko eg driv med som poster eller presentasjon, og å treffe vennar, sier Ane Landøy som er universitetsbibliotekar i Bergen. Biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard er en IFLA-veteran. Også hun peker på at nettverksbygging er viktig, sammen med å dele erfaringer. «Dessutan får du eit vidare perspektiv på den jobben du har heime, og korleis bibliotek er med å byggje samfunnet. Du vert meir bevisst på kjerneverdiane, og det er svært inspirerande. Og så lærer du nye ting. Eg har fått med meg nokre idear til å prøve ut i eige bibliotek. Dessutan er det kjekt å jobbe i komitear. Ifjor hadde vi eit satelitte meeting på Bergen Offentlege Bibliotek, og då var eg svært stolt over å presentera biblioteket for bibliotekarar frå 60 land. Akkurat nå er eg og med i juryen for Public Library of the Year Award, det har vore mykje arbeid, men gledeleg – så mange flotte bibliotek og bibliotektenester det er worldwide,» sier Leikny.
En annen IFLA-veteran er Almuth Gastinger fra NTNU. Hun er nå på sin fjortende IFLA-konferanse. I fjor skrev hun en artikkel i Bok og Bibliotek om «hvordan IFLA har endret livet mitt». Hun mener også at nettverksbygging og læring er viktig, I artikkelen skriver hun også «Jeg har fått utallige venner fra mange forskjellige land, jeg har blitt inspirert, fått mange nye ideer til jobben min, blitt god i engelsk, fått større selvtillit, jeg har publisert mer og fått invitasjoner til å holde foredrag på internasjonale konferanser. Alt takket være IFLA! «
Jorun Systad er biblioteksjef i Førde og deltar i en delegasjon av folk fra Fagforbundet. Hun er enig i at nettverksbygging er viktig for å kunne dele erfaringer. «Ikkje minst å dele «best practice», sier hun og legger til:. «Vi har hatt prosjekt på Førde bibliotek inspirert frå IFLA. Den administrative kunnskapen er og viktig. Som leiar du får kunnskap om korleis leie ein internasjonal organisasjon. Det aller viktigaste til slutt – biblioteket si rolle i samfunnet – nasjonalt og internasjonalt og sikre gode bibliotektenester for barn og ungdom! Eg er så takknemlig for at Fagforbundet ser IFLA-arbeidet som viktig og gjev oss moglegheiter til å delta og gjere ein jobb!. Det å møte bibliotekarer og sjå bibliotek i land der vi møtast gjev inspirasjon og gode idear ein kan ta med heim. Politieskorte for bibliotekarer på bibliotekbesøk vil eg hugse lenge!»
Jorun hadde for øvrig en presentasjon for malaysiske barnebibliotekarer på et bibliotek et stykke fra konferensesenteret. Da det ble litt snaut med tid for å komme dit, sørget arrangølren for eskorte med 4 politimotorsykler som ryddet veien!
«Jeg vil framheve det globale perspektivet man får ved å delta på IFLA – med det tenker jeg spesielt på verdien ved å gli ut av ‘den europeiske bibliotekbobla’ (les komfortsona) man befinner seg i som norsk bibliotekar» sier Hilde Kaalvik fra NTNU.
Hans-Petter Storemyr er valgt inn i «School Library section», han er også observatør i seksjonen for Information literacy. Han sier at det er en del forskjellige, men også mange felles problemstillinger med andre bibliotekarer som jobber i utdanningssektoren. «Ikke minst mye felles med skolebibliotekarer i vertslandet Malaysia. Noe som klart fram på vår konferanse som ble holdt i forkant av IFLA konferansen. Ytringsfrihet, kildevurdering, «fake News» var bl.a oppe som temaer», sier Hans –Petter som til daglig jobber som skolebibliotekar på St. Olav videregående skole i Sarpsborg.
«Det er flott å få et større perspektiv på det jeg driver med til daglig: å se hvor mye vi har felles med kolleger i andre deler av verden, samtidig som det er veldig store forskjeller, « sier Ingvill Aanensen som jobber på Lyd og Blineskriftbiblioteket og er med i seksjonen for «Libraries serving persons with print disabilities». Seksjonen fungerer godt, og vi har mye nyttig samarbeid og felles prosjekter, sier Aanensen.
Siste dags program
Jeg innrømmer at det er godt at konferansen ikke er lengre enn 5 dager. Det er intenst å delta på sesjoner og foredrag fra morgen til kveld. Man blir konferansetrøtt til slutt. Men IFLA hadde startet med en ny type program, Library insight – eller det vi ofte kaller pecha-kucha foredrag: Her ble hver taler tildelt 7 minutter. Det betyr at det er mange ulike tema som kommer litt hulter til bulter, men det er mye interessant. Fra en presentasjon om et prosjekt for å scanne gamle dokumenter i universitetsbibliotek i Irak for å sørge for å gjøre kulturarven tilgjengelig og ikke minst å bevare den. I Irak opplevde de at bibliotekene ble ødelagt i byer som IS har okkupert, blant annet Universitetsbiblioteket i Mosul som IS gjorde til sitt hovedkvarter. Gjennom en kald vinter holdt de varmen med å brenne gamle bøker. Adetoun Oyelude fortalte om arbeidet med å gi bibliotektilbud til interne flyktninger i Nigeria. Mange har måttet flykte fra Boko Haram, de er traumatiserte, kan ofte ikke det lokale språket, mange har vært utsatt for vold og voldtekt, mange barn har mistet foreldrene. Da kommer bok-bussene og arranfgerer historiefortellinger og rollespill, biblioterapi, samtaleterapi. Ikke minst er det viktig å spørre flyktningene hva de har arbeidet med tidligere. Slik har vi funnet mange bibliotekarer, byplanleggere som vi trenger til flyktningeleirene og sjåfører til bokbussene. Vi kan gjøre en forskjell, mente Oyelude.
Fra «de rike « landene blir det mindre dramatisk. Robin Kear fra Pittsburg University viste til et program de har laget som heter «Checkyorfacts» for å rette oppmerksomheten om konflikter omkring informasjon. Her er det mange oppskrifter på enkel kildekritikk som kan brukes både i folke- og fagbibliotek: pitt.libguides.com/checkyourfacts
Cate Carlyle fra Halifax hadde et innlegg om å være ulandsfrivillig. Hun var lei av jobb og lei av livet, mens så hadde hun meldt seg til «Librarians without borders» og jobbet i Guiatemala. Seinere var det blitt både Mexico, Honduras og Nicaragua. Å være frivillig er godt for både den fysiske og psykiske helsa, mente hun: Doing good is good for you! Vi får bare håpe at hun også var til nytte for biblioteket lokalt!
Ryktespredningen om Trine Skei Grande har ikke noe med #Metoo-kampanjen å gjøre. Denne kampanjen skal bidra til å stoppe overgrep og trakassering. Ryktespredningen fra Resett og filosofen Nina Karin Monsen er et alvorlig angrep på demokrati og ytringsfrihet fordi det tømmer begrepet sannhet for innhold: Vi påstår hva vi vil, og du kan velge å tro hva du vil, det er ingen sannhet!
Lars Egelands blogg 