Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Miljø’ Category

>Ikke overraskende kom mye av dagens finansdebatt i Stortinget til å dreie seg om biodiesel. – Har ikke folk grunn til å føle seg lurt av regjeringa, ble Sps Lundteigen spurt. – De er i hvertfall ikke lurt av Lundteigen, smalt han tilbake. Han var den som klarest ga uttrykk for frustrasjonen over Aps maktspill i denne saken. Men som han også sa: Jeg står likevel bak regjeringas budsjettforslag, fordi alternativet er værre.

Inga Marte snakka om klimakrisa i sitt innlegg. – Det er minimale forskjeller mellom partiene når det gjelder bruk av oljepenger, sa hun. Norge er kommet forholdsvis bra gjennom finanskrisa som skyldes grådighet og kapitalisme. Utfordringen blir å takle klimakrisa som også kan bli en større utfordring også for verdens finanssystemer.

Også Inga Marte var klar på at SV helst hadde ønsket seg fortsatt avgiftsfritak på høyinnblandet biodiesel. Men når det ikke gikk så kasta vi oss rundt og har fått på plass en økning i innblandingspåbudet – en økning som betyr 200.000 mindre tonn CO2 utslipp. Mens opposisjonen prøvde å friste et par rød-grønne til å stemme for biodiesel, utfordret Inga Marte Høyre til å gå inn for forslaget om CO2-avgift på gass til oppvarming.

FrP ble ellers kritisert for sine skattelettelser til de høytlønte. 100 kr til de med inntekt under 150.000 – 107.000 til de som tjener mer enn 3 millioner – over tusen ganger så stor skattelette til de rike!

Read Full Post »

>Ja til biodiesel

>
Representantskapet i Vestfold SV vedtok uttalelse om biodiesel i går kveld:

Det er ikke til å tro hvor standhaftig Arbeiderpartiet er i sin iver for nedtrapping av avgiftsfritaket på høyinnblanda og rein biodiesel. De sterke reaksjonene fra fagbevegelse, miljøbevegelse, næringsliv og de øvrige politiske partiene burde vært nok til å bøye av. SV har jobba hardt for å videreføre avgiftsfritaket. Samme dag som budsjettet blei lagt fram, åpna SVs finanspolitisk talsperson Inga Marte Thorkildsen for at de rød-grønne partiene fant sammen og trakk forslaget.

Forslaget som AP-ledelsen insisterer på er et slag i ansiktet på biodrivstoffindustrien som er i startgropa her i landet og på transportbedrifter som har investert store beløp for å utnytte rein biodiesel.

Om avgiftsfritaket likevel blir trumfa gjennom er det bra at satsinga på miljøteknologi nylig blei økt med 40 millioner utover de 100 millioner som allerede lå i statsbudsjettet. Om den stimulansen avgiftsfritak på biodiesel ga blir borte, er det spesielt viktig å følge opp og støtte denne grønne industrien.

I dag er oljeselskapene pålagt at en viss andel av drivstoffsalget skal være biodiesel og bioetanol, denne andelen er i dag på 2,5%. Vestfold SV oppfordrer regjeringa til å øke denne pålagte andelen for å vri forbruket bort fra fossile energikilder. Det må også fortsatt være sånn at biodrivstoff fritas for CO2-avgift.

Hensynet til u-land brukes som et argument for å droppe avgiftsfritaket. Selvfølgelig vil ikke SV at matvarer går med eller at regnskog ryddes for å produsere biodrivstoff til den rike delen av verden. Dette kan sikres gjennom kriterier for å sikre bærekraftig produksjon og en sertifiseringsordning.

Norges eneste produsent av biodiesel, Uniol i Fredrikstad, bruker avfall fra matproduksjon som råstoff. Det samme vil være tilfellet for mange bedrifter i andre land. Norske Skog har en biodieselfabrikk under planlegging, der råstoffet er treverk. Anlegg som dette må vi sørge for ikke går dukken som følge av utfasing av avgiftsfritaket for biodiesel.

Vestfold SV vil også advare mot å føre prinsippet om at hele bilparken skal betale lik andel i veiavgifter for langt. Det vil ramme også de fordelene elbiler i dag har. I en oppbygningsfase trenger også elbilene de fritak og den positive stimulans som finnes i dag.

For å få til en overgang til grønn, bærekraftig industri må rammevilkåra være tydelige og forutsigbare. Miljøinnsats og å gå foran i løypa må lønne seg!

Vestfold SV vil understreker at det er viktig å holde fokus på å få ned klimagassutslippa fra transportsektoren så fort som mulig. Her må et sett av virkemidler på plass både for høyere andel biodrivstoff og for en elektrifisering av bilparken for å nå målet om at minimum 10% av drivstoffet er ikke-fossilt i 2020.

Read Full Post »

>Rett skytset rett vei

>Når Jon Åsheim (KrF) skriver innlegg i Tønsbergs Blad om biodiesel velger han å rette skytset mot SV. Synes han ikke også sjøl at han tar kraftig i når han kaller SV for en klimaversting? Hvorfor velger Åsheim å angripe de som er enig med han? Hvorfor retter han ikke skytset mot Arbeiderpartiet? Miljøbevegelsen har heldigvis skjønt det KrF ikke har skjønt: De angriper miljøfiendene og ikke sine venner SV.

Innad i regjeringa har SV kjempet hardt mot avgiften på biodiesel. Det er klart at det er flertall på Stortinget mot at avgiftfritaket skal tas bort. Også innen AP er motstanden stor. Likevel har statsminister Stoltenberg valgt å bruke den tyngden innad i regjeringa som valgresultatet ga han. Han følger ikke oppfordringen fra Bellona-Hauge som sier at kjennetegnet på en stor politiker er at han kan snu og ta til fornuften.
Forslaget om å fjerne avgiftsfritaket på biodiesel, har blitt slaktet ikke bare av miljøbevegelsen. Forslaget svekker regjeringas troverdighet når det gjelder å bruke avgiftspolitikken for å fremme mer miljøvennlige løsninger. Riktignok er det ikke behov for å redusere avgiften på den biodieselen som oljeselskapene nå er pålagt å blande inn i vanlig diesel. Men de firmaene og enkeltpersonene som har investert i biler som går på hovedsakelig biopdiesel har all grunn til å føle seg lurt. Det har også de selskapene som har planlagt produksjon og utvikling av annen-generasjon biodiesel bygd på biomasse fra skogen.
Biodiesel-saken svekker Aps troverdighet på miljø. Jeg tror ikke at det var det velgerene som stemte på AP egentlig ønsket. Det må de i så fall ta lærdom av ved neste valg. Biodieselsaken er en belastning på samarbeidet i regjeringa også. Men hva er alternativet? Åsheim sitt angrep på SV kan ikke tolkes på annen måte enn at han mener at SV bør gå ut av regjeringa på denne saken. Det betyr åpne for en rein AP-regjering eller en regjering fra H/FrP. Heller ikke KrF kan tro at det vil bli en regjering med sterkere miljøpolitikk?

Lars Egeland
Leder i Vestfold SV

Read Full Post »

>Et innlegg om de siste dagers store sak – forslaget om prisøkning på 168 av Tønsberg parkerings 1200 p-plasser.

Av Lars Egeland, bystyremedlem SV, Tønsberg

Forslaget om øking til 40 kr pr time på 168 av Tønsberg sentrums bortimot 10.000 parkeringsplasser, vekker harme og opprør. Dermed er det allerede klart at forslaget ikke blir vedtatt. Men vil politikerne da gjøre noe annet? Eller vil de fortsatt bare sitte der og se parkeringsproblemene og biltrafikken vokse?

Leder av Tønsberg Parkering, Egon Bjune, fastholder at forslaget om prisøkning ikke er for å tjene mer penger. De 168 plassene det er snakk om koster i dag kr 24 for den andre timen man står der. Dette er også en stiv pris, men den skremmer tydeligvis ikke de parkerende. For de sjeldent er så sjelden ledige at kundene oppfatter at det ikke er mulig å få parkert for et kort ærend.

Mens for eksempel Steinar Solum fra Senterpartiet er redd for at en pris på 40 kr vil skremme folk bort fra byen, mener parkeringsselskapet det motsatte: At folk vil velge å handle andre steder nettopp fordi det er så vanskelig å finne ledige plasser. Dette er grunnen til de vil heve prisen i håp om at folk skal stå kortere på disse plassene. Transportøkonomisk Institutt er skeptiske til at 40 kr er nok for å oppnå dette.

For de som ikke ønsker å betale 40 kr har Tønsberg parkering over 1000 andre parkeringsplasser med vesentlig lavere pris, plasser som kanskje ligger et par minutter gange unna butikken der du skal handle. Her foreslås det ingen økning. I tillegg finnes det nesten 2000 andre avgiftsplasser i privat regi.

Tønsberg Parkerings forslag er å la markedet bestemme hva som er riktig pris for parkering. Det burde egentlig passe godt for Høyre og FrP som styrer byen. Slik er det likevel ikke: Det er politisk følsomt å stå for høye parkeringspriser for partier som tradisjonelt har stått for en bilvennlig politikk, når avisa tar fram krigstypene på første side.

De mest sentrale parkeringsplassene i Tønsberg sentrum er verdt mange millioner kroner. Ikke for Tønsberg parkering, men for handelsstanden. Verdien øker med økt sirkulasjon på plassene. Handelsstanden i Tønsberg Sentrum bør derfor være forsiktige med å anbefale lavere priser som lett vil gjøre at færre kunder får parkeringsplass. Om parkeringsplassen brukes av 10 kunder i løpet av en dag i stedet for 4 betyr enormt for omsetningen i butikkene.

Det er ikke nok å bare si nei til prisøkningen. Da skjer det ingen ting annet enn at det gradvis vil bli vanskeligere å finne parkeringsplass i takt med økt handel i byen. Tønsbergs popularitet er byens verste fiende. Problemet kan løses hvis handelen i sentrum dempes, for eksempel ved at kundene drar til Kilen, Revetal, Teie eller Stokke. Det ville være synd for byen samtidig som det på sikt vil skape et enda mer bilbasert handlemønster. Men det er en slik langsom utarming av bysentrum som ser ut til å være det mest politisk realistiske.

En annen løsning vil være å utvide antallet parkeringsplasser i sentrum. Det vil være en kortvarig løsning. Tønsberg har allerede flere p-plasser enn sammenlignbare byer. Problemet er at vi kjører mer bil og mindre kollektivt enn det folk gjør i andre byer. Parkering krever plass. Når mange fortsatt kommer til sentrum i stedet for å reise til f.eks Kilen, er det trolig fordi byen er triveligere. Må vi rive og bygge nye p-plasser forsvinner også mye av sjarmen. Politikerne har vedtatt å redusere antallet parkeringsplasser for å dempe veksten i klimautslipp fra biler. I realiteten har man fortsatt å bygge flere p-plasser. Dermed har man ikke har klart å bryte den onde sirkelen: Flere parkeringsplasser krever en arealpolitikk som gjør folk mer avhengige av å kjøre bil som krever mer parkering osv.

Det beste tiltaket vil derfor være å gjøre det lettere å komme til bysentrum uten bil. I kommunens klima- og energiplan er det vedtatt å øke bussfrekvensen og å innføre samleparkeringen i byens randsone kombinert med shuttlebuss. Hvis noen flere tar buss, går eller sykler vil det bli færre som må slåss om ledige parkeringsplasser. Er det for mye å håpe på at politikerne velger dette som alternativ til prisøkninger?

Et annet helt enkelt tiltak for de aktuelle 168 plassene, er at man i stedet for å bruke markedsmekanismen rett og slett lager regler for hvor lenge man kan stå på plassen. Da kan p-plassen fortsatt koste 10 kr, men du har for eksempel ikke lov å stå mer enn maks en time. Da blir det ikke mulig å kjøpe seg til egne retter for de velstående samtidig som handelsstanden får sirkulasjon på plassene. Kan det være et tiltak å samles om?

Read Full Post »

>

I dag var miljøminister Erik Solheim i Vestfold. Først på et arrangement om kulturminner på Larvik Museum, deretter fugleslipp ved Langesund og befaring av oljesølet på Mølen. Deretter var det meninga at han skulle bli med oss ut på kyststien på Husøy. Men på det tidspunktet var programmet sprengt slik at vi fikk nøye oss med et besøk i NRK Vestfold og i Tønsbergs Blad.
Temaet for besøket på Husøy var allemannsretten. For litt over to år siden startet en prosess med å få tilgang langs stranda sørover fra Hotell Borge på Husøy. Det var fullt opp av gjerder som stoppet mulighetene til å gå, til tross for at det var åpenbart at dette var utmark. Det politiske flertallet i Tønsberg ønsket å gi etter for grunneierne. SV protesterte, men tapte. I samarbeid med Naturvernforbundet sørga vi for en klage til Fylkesmannen, som ga medhold i at gjerdene skal bort. Nå er gjerdene borte og alle er vel fornøyd.
Nå foreslår Erik Solheim endringer i Friluftsloven som bl.a. skal gi kommunene rett til uten videre å rydde opp for å sørge for tilgang for allmennheten. Etter min mening vil en slik tillatelse bidra til å styrke allmennhetens rettigheter. Jeg tror ikke det vil føre til mer konflikter, men tvert imot bidra til at vi slipper lange prosesser med grunneiere som tar seg til rette og spekulerer i at det tar lang tid før rettferdigheten vinner igjennom.
Lovforlslaget har vært på høring. KrF, Høyre og FrP har allerede sagt at hvis det blir regjeringsskifte så blir det ingen lovendring. Enda en grunn til å sørge for at Erik Solheim er miljøminister også etter valget.
Bilde: Erik intervjues i NRK-Vestfold med Inga Marte i bakgrunnen.

Read Full Post »

>Oljefesten har gått av hengslene. Men i stedet for å runde av festen, oppfordrer Oljeindustriens Landsforening til mer utagerende festing. De lover å skaffe vakthold. Mens strendene på sør- og Østlandet grises til av olje, benytter Siv Jensen anledningen til å angripe SV for å være naturromantikere. Jensens egen søster som er marinbiolog, svarer med å kalle henne en oljeromantiker. Langesund-ulykken gir oss en påminning om hva vi risikerer ved å åpne for oljeutvinning langs Nordlandskysten.

I opptil 15 år framover vil det bli liggende olje på strendene våre. Katastrofen ble forårsaka av et utslipp av bare 200 tonn bunkersolje. I Lofoten vil det gå opptil 250 oljetankere med opptil 300.000 tonn olje helt inntil fjæresteinene, når olja skal ilandføres. Ulykken med ”Full City” skjedde en sommernatt i stiv kuling. I Lofoten er dette daglig vær i vintermørke og snøslaps. Det gikk en halv time fra ankeret glapp for ”Full City” til båten sto på grunn. Det skal mye til å klare å ha en slepebåtberedskap som kunne ha berget skipet før grunnstøtinga. Oljeberedskapen kunne ha vært raskere på plass. Men snakker vi om et utslipp i 100.000-tonn klassen i full storm, så finnes det ikke utstyr som kan stoppe slike utslipp.

Innsatsen i Lofoten er hjemstedet til verdens siste store torskestamme. I 1977 tok SVs Berit Ås opp spørsmålet om en mulig oljeutblåsing i Stortinget. Daværende industriminister Bjartmar Gjerde avviste bekymringa og mente at Ås brukte statistikken på en gal måte. Han svarte med å fortelle om kvinnen som hadde lest at hvert femte barn som ble født var en kineser. Nå ventet hun sitt femte barn, og trodde det ville bli en kineser. Bare noen uker etter fikk vi den store ukontrollerbare Bravo-utblåsingen. Etter SVs mening er den beste oljeberedskapen å la være å gi tillatelse til å bygge ut.

Det er 30 år siden kampen var som hetest om utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget. Vinteren 1980 ble jeg sjøl båret bort og bøtelagt ved nullpunktet i Stilla. Vi var mange ”søringer” som reiste nordover. Det var ikke fordi vi var opptatt av at naturen skulle vernes for vår egen del, men i solidaritet med det flertallet av befolkninga lokalt som hadde reist seg til kamp mot naturødeleggelsen. Slik er det også i Lofoten. To år etter at kraftverket var ferdigbygd innrømmet statsminister Gro Harlem Brundtland at utbygginga var unødvendig. Et enormt naturområde ble ofret for en vekstpolitikk som man trodde på da utbyggingsvedtaket ble fattet. I dag står vi overfor en klimakrise som gjør at vi må finne en vei ut av oljeavhengigheten. Å starte oljeutvinning langs Nordlandskysten er minst like lite fremtidsretta som Alta-utbygginga viste seg å være.

Hva bør skje her sør etter oljeutslippet? Etter Fjord Champion-forliset utafor Kristiansand for 4 år siden, tok SV opp kampen om å få statlig slepebåt på Sør-Østlandet. I år fikk vi en slik ordning i Nord-Norge, men det var synd at det måtte en ulykke til her sør før hele regjeringa kunne samle seg om å vedta en slepebåt-beredskap. Det må også stilles strengere krav til skipsfarten. Det gjelder oppankring langs kysten, en utviding av trafikksentralens ansvarsområde, og et raskere forbud mot bruk av bunkersolje. Beredskapen må styrkes, også når det gjelder utstyr til å rydde opp etter en ulykke.

Read Full Post »

>Den nye brygga i Tønsberg er tidenes største byggeprosjekt med tungmetallholdige trykkimpregnerte materialer i Vestfold – tilsvarende normalbruk av trykkimpregnerte materialer i 500 eneboliger. Under brygga er det brukt kreosot som er svært helse- og miljøskadelig. Hva skjedde med vedtaket fra bystyret fra mars 2008 om at det mest miljøvennlige alternativet skulle velges? Nasjonalt finner man få tilsvarende prosjekter hvor det så gjennomført er valgt miljømessig feil materialer.

SV fremmet forslaget i bystyret. Vi har bedt byggmester og lærebokforfatter Anders Frøstrup om å lage en vurdering av saken. Rapporten er oversendt havnefogd, rådmann og kontrollutvalg. Frøstrup er daglig leder av firmaet Timber as som også deltok i anbudskonkurransen. Men Timbers engasjement svekker ikke argumentene til Frøstrup i denne saken.

I Havnevesenets prekvalifisering var miljøhensyn ikke nevnt. I det utlyste anbudet skulle det prises tre materialvalg for bryggedekket: Trykkimpregnert, Kebony furu og eik. Etterpå har man i realiteten bare vurdert den konvensjonelle trykkimpregnerte trelasten, selv om denne inneholder giftstoffer i form av kobbersalter.

2. april 2009 sier havnefogden i Tønsbergs Blad: Dette er et byggverk som krever godkjenning fordi det kan oppstå personskade hvis materialene ikke holder mål. Vi har valgt det mest miljøvennlige dekket som også er godkjent. Og det må det være. Vi tør ikke bruke noe som ikke er godkjent. Det er feil. Det finnes ingen godkjenningsinstans for bryggedekker. I stedet stilles det krav til dokumenterte egenskaper og en selvstendig vurdering av dokumentasjonen i forhold til den aktuelle bruken. Det er ikke framlagt noen dokumentasjon på hvorfor man begrenser valget til bare et alternativ og hvilke miljøvurderinger som er lagt til grunn for valget. Dette er alvorlig fordi påstanden om godkjenningskrav står sentralt i argumentasjonen for hvorfor man ”måtte” velge kobberimpregnert trevirke og miljøverstingen kreosot.

Vanlig ”grønn” impregnert trelast er innsatt med metallholdige salter. I dag skal vanlig trykkimpregnert tre ”bare” inneholde tungmetallet kobber, men da opptil tre ganger så mye som tidligere. Kobber er et svært miljø- og helseskadelig tungmetall. Bundet i trevirke er ikke kobber direkte helsefarlig for mennesker. I løpet av 25 år vil cirka 25-30 % lekke ut til omgivelsene. Stoffene som blir igjen i treet vil være et avfallsproblem ved riving i framtida. Kobberimpregnert trelast kan aldri klassifiseres som et miljøvennlig materiale. At det noen ganger kan være nødvendig å bruke slike materialer, er en annen sak. Det er lov å bruke trykkimpregnerte materialer, men av miljøhensyn bør bruken unngås.

Både kobber og kreosot står på SFTs liste over helse- og miljøfarlige stoffer som representerer særlige store problemer ved bruk, produksjon, lagring eller som avfall. Stoffer oppført i listen skal bare brukes hvis det kan dokumenteres at det ikke finnes erstatningsprodukter eller alternative løsninger. I veiledning til Teknisk forskrift (8.5) står det derfor blant annet: Materialer og produkter som inngår i byggverk, bør velges slik at den samlede ressursbruken og miljøbelastningen over byggets livsløp blir så lav som mulig. (……) Det må velges byggevarer med lavest mulig innhold av miljø- og helseskadelige stoffer. Virksomhet som benytter produkt med innhold av kjemiske stoffer som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse (forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy o.l.), er forpliktet til å undersøke om det finnes, og i så fall velge, det produkt som ikke gir slike følger.

Det finnes langt mer miljøvennlige alternativer enn det valgte kobberimpregnerte dekket. Dermed er havnevesenets valg også i motstrid til den aktuelle bestemmelsen i Teknisk forskrift. Det gjelder også valget av kreosotimpregnerte materialer. Man var forpliktet til å undersøke om det fantes mer miljøvennlige alternativer – og alternativene finnes. Bl.a. på Brygga i Bergen har man valgt tungmetallfritt trevirke.
1. Furu kjerneved består av den innerste harpiksholdige og svært holdbare delen av furustokken. Trelasten er norsk og derfor kortreist. Materialprisen ville vært cirka 1,5 ganger prisen for kobberimpregnert virke. Dette ville vært det beste alternativet både når det gjelder miljø og helse – og i forhold holdbarhet, tekniske egenskaper, brukbarhet og pris.
2. Eik kjerneved har eldgamle maritime tradisjoner også som brygge- og kaidekke. Eik har en holdbarhet som er langt bedre enn både furu kjerneved og trykkimpregnert furu. Eik kunne vært levert fra norske sagbruk, eller fra Danmark eller Sverige. Materialprisen ville ha vært 1,8 ganger prisen for kobberimpregnert virke.
3. Kebony furu er trevirke som har blitt mettet med kjemikalier basert på restprodukter fra sukkerroer og maiskolber. Produktet er Svanemerket. Et dekke av Kebony furu har en materialpris som er ca 3,3 ganger prisen på kobberimpregnert virke.
4. Azobe er et tropisk afrikansk treslag som er svært mye brukt som ”havnetømmer”, jernbanesviller osv. Planker er lagervare i Europa og kan leveres med anerkjent miljøsertisifisering. Holdbarheten er svært god. Prisnivået er litt uoversiktlig, men så absolutt håndterbart.

Som pæler har man valgt kreosotimpregnert virke. Valget er også her det klart mest ”miljøuvennlige”, når man sammenligner med alternativene under:
1. Trepæler av tropiske treslag som Aburiana, Kakarelli/Mata mata eller Iron gum hadde vært gode miljømessige alternativer. Holdbarheten er tilsvarende Greenheart som igjen bare overgås av teak når det gjelder naturlig holdbarhet mot marine borere. Prisnivået er håndterbart.
2. Saltimpregnert furu er trykkimpregnert virke (klasse M) som inneholder kobber og krom. Dette er ikke et godt miljøalternativ, men tross alt bedre enn kreosotimpregnert i følge myndigheter og tremiljøer i Danmark og Sverige. Prismessig er det mye rimeligere enn kreosottreet.
Også hovedbærekonstruksjonene er i kreosotimpregnert trelast. Det var helt unødvendig – både av hensyn til miljø, helse og holdbarhet. Bjelkene angripes ikke av marine borere og skulle derfor i utgangspunktet vært ”degradert” til kobberimpregnert furu (klasse A) som i bryggedekket. Med dette som utgangspunkt skulle man av miljømessige årsaker ha valgt enten furu kjerneved, eik kjerneved, Kebony furu, Azobe el.l.

Nå er brygga ferdig. Den er blitt fin, men den også kunne blitt et utstillingsprosjekt for miljøvennlige bygging og riktig bruk av tre. Det toget er nå gått. Vi bør granske hvorfor dette kunne skje. Snart skal brygga forlenges, da må det velges andre materialer samtidig som Tønsberg bør få laget en miljøveileder for alle bygg i kommunen.

Read Full Post »

>Det er feil når jeg hevder at forbrenningsanlegget på Slagentangen vil føre til reduserte CO2-utslipp, hevder Øyvind Trygstad som har engasjert seg sterkt i kampen mot anlegget. Tall og påstander blir framsatt, som bidrar til å forvirre. Ofte har jeg inntrykk av at motstanden mot forbrenningsanlegget kommer av det som på amerikansk heter NIMBY: Not in my back yard. Man er ikke mot forbrenningsanlegg, men bare mot å ha det i sitt nabolag. Å mene det er helt OK. Men da må vi også ta i betraktning av at miljøargumentene som brukes er oppkonstruert for å støtte opp om dette målet.

1.juli trådte forbudet mot deponering av avfall i kraft. Forbudet er kommet for å hindre utslipp av klimagasser fra forråtnelse av avfall på fyllplassene. Selvfølgelig har Trygstad rett i at forbrenning av avfall også fører til CO2-utslipp. Men jeg håper vi kan være enig i at CO2-utslippene vil være like store enten avfallet forbrennes på Slagentangen, i Sverige eller i Brevik? Bunnaske blir det også like mye av uansett hvor søppelet brennes.

En forutsetning for å få tillatelse til å brenne avfall er at energien fra forbrenninga utnyttes. Den kan utnyttes til fjernvarme som sparer olje og elektrisk strøm, eller i industriell produksjon som ved Norcem i Brevik. Der spares bruk av fossilt brennstoff – olje. På Slagentangen vil energien redusere bruk av butan og propan i Essos produksjon. Gass er ikke fullt så forurensende som olje. Hadde dette vært den eneste gevinsten ville det derfor vært bedre å sende avfallet til Brevik.
Men den store gevinsten er at forbrenningsanlegget på Slagentangen vil føre til at spillvarmen fra Esso kan brukes til fjernvarme. På Esso slippes det i dag ut langt mer energi enn det som trengs til å varme opp hele Tønsberg by. Ved hjelp av en ekstra puff varme fra forbrenningsanlegget kan vi bruke denne spillvarmen som gjør at oljekjeler og panelovner kan fjernes i en rekke bygg i Tønsberg.

Trygstad skriver at Esso vil spare penger på å erstatte bruk av propan med energi fra søppelforbrenninga. Det er åpenbart. Poenget med kvotesystemet er nettopp å gjøre det lønnsomt for bedrifter å redusere sine utslipp. Vi kan diskutere hvor godt kvotesystemet virker siden Esso kan selge de kvotene de frigjør. Det er en innvending mot systemet, som jeg deler. Jeg mener at det er nødvendig at frikvotene gradvis reduseres for å få til en reduksjon av utslipp og ikke bare en flytting. Men slik jeg har forstått det, vil det også komme en slik gradvis reduksjon av frikvotene.

Forbrenningsanlegg er ingen betingelse for fjernvarme, skriver han. Nei, det er rett. Vi kunne oppnådd det samme med et bioenergianlegg . Det ville trolig være like stort. Vil Trygstad kunne akseptere det?
Er Trygstad mot fjernvarmeledning til Tønsberg? Alternativet vil etter SVs mening bety utbygging av 100 % av det regulerte næringsområdet i Essoskogen, ikke bare 15 %. Det vil ødelegge rekreasjonsmulighetene og skade de truede dyre, plante og insektartene som er lokalisert i det regulerte næringsområdet.

Trygstad skriver at vi må betale mellom 50 og 100 millioner skattekroner for fjernvarmeledningen. Jeg går ut fra at han snakker om tilskuddet fra ENOVA. SV har kjempa for både å øke de samlede tilskuddene til ny og fornybar energi, og at det skal være mulig for Enova å gi penger til dette prosjektet som er større og sprenger rammene for de tilskuddene Enova har pleid å gi. Er Trygstad mot at staten skal engasjere seg for miljøvennlig energi ved å gjøre fjernvarme lønnsom gjennom tilskudd?

Trygstad skriver at vi risikerer å måtte importere søppel fra England. Mitt håp er at det skal forbrennes lokalt avfall. I Norge har vi en egen avgift på forbrenning som skal gjøre det lønnsomt å gjenvinne avfall for eksempel gjennom kildesortering. En utilsikta bieffekt av denne avgiften er det nå kjøres 5000 trailere i året til Sverige for forbrenning der. Slik kan det ikke fortsette. Jeg trur derfor at vi må se på avgiften på nytt, og muligens heller lage reguleringer av hva slags avfall det er lov å forbrenne. Derfor foreslo SV i bystyret at det ikke skulle være lov å forbrenne avfall som inngår i kommunenes avfallsplaner, dvs som kildesorteres.

Se Trygstads innlegg her

Read Full Post »

>Debatten raser om forbrenningsanlegg på Slagentangen. I kveld kommer det opp til debatt i bystyret.

Det finnes ikke mer miljømessig riktig sted å plassere et forbrenningsanlegg enn på Slagentangen, hvis dette kan bidra til å bruke spillvarmen fra Slagentangen til fjernvarme til Tønsberg. Samtidig vil varme fra forbrenningsanlegget erstatte bruk av butan og propan inne på Essos anlegg.

Det har vært arbeidet i mange år med å få brukt spillvarmen som i går ubrukt opp i lufta. Nå har vi en historisk sjanse som vi må benytte. Det er det viktigste CO-reduserende tiltaket vi kan gjennomføre i kommunen vår. Det sparer 30.000 tonn CO2 på Essos anlegg, og foreløpig 20.000 tonn CO2 i spillvarme. Da har man bare regna med å utnytte litt over en tiendedel av spillvarmen. Hvis kommunen følger opp med krav om tilslutning til fjernvarmenett er potensialet for CO2-reduksjoner opp til over 100.000 tonn. I saksutredninga tas dette med bare som indirekte gevinst – men etter min mening er det denne gevinsten som er sentral. Det er den som er begrunnelsen for at forbrenningsanlegget må ligge på Slagentangen.

I tillegg bør vi få CO2-effekt av redusert transport av avfall. Til fratrekk kommer økning i CO2-utslipp ved forbrenning – nettoeffekt 8000 tonn.

Det er fortsatt skjær i sjøen: Esso og Hafslund må komme til en avtale om kjøp av spillvarmen. Jeg vil gå så langt som å si at hvis det går galt denne gangen så er vår tålmodighet med Esso slutt. Vi kan ikke fortsatt la dem slippe spillvarme opp i lufta. Får vi nå ikke temmet spillvarmen, må vi arbeide aktivt for å få nedlagt Esso.

Den andre faren er at Hafslund må ha en avtale om å forsyne Tønsberg med spillvarme. Vi har virkelig lagt det store egget hvis vi nå ikke sørger for rekkefølgebestemmelser som gjør at vi virkelig kan være sikre på at det blir bygd fjernvarmeledning helt fra Slagentangen og inn til byen. Vi må ikke kunne risikere at forbrenningsanlegget fyres opp før det er klart for levering av fjernvarme. AP og FrP vil lempe på kravet som UBA har stilt og godta at forbrenningsanlegg og ledning blir bygd samtidig. Vi kjenner hvilke kommersielle krefter som hersker og hvor svake Tønsbergs politikere har vist seg å være overfor press fra utbyggere, så vi vil føle oss atskillig mer beroliget med UBAs vedtak som følger opp bystyrets vedtak om at først ledning, så forbrenningsanlegg.

Saken dreier seg om en reguleringsendring som omfatter cirka 15 % av reguleringsplanen for Energipark Slagentangen. Mange har vært opptatt av å bevare Essoskogen, og oppfatter at utbygginga raserer friområdene. Sannheten er at Høyres standpunkt om å si nei til forbrenningsanlegget, vil presse fram en utbygging av de øvrige 85 % av reguleringsplanen, og som dermed vil rasere det folk oppfatter som et friområde. Begrunnelsen for reguleringen av Essoskogen til næringsområde var å ta i bruk spillvarmen. Blir spillvarmen brukt sammen med forbrenningsanlegget til fjernvarme til byen, faller argumentet for å bygge ut resten av Essoskogen. SV vil derfor foreslå at vi også starter omregulering av det øvrige energiparkområdet med formål om omregulering til natur og friluftsområde. Dessverre har vi ikke fått støtte til dette. Forunderlig nok har heller ikke aksjonistene som har kjempet mot forbrenningsanlegget, tatt til orde for å støtte forslaget om vern av hele skogen.

Det har vært gjort grundigere undersøkelser av biologisk mangfold ved denne omreguleringen enn det ble gjort da reguleringen av hele Energiparken skjedde. Det er funnet enn rødlistet orkide-art der forbrenningsanlegget skal ligge. Fylkesmannen har påpekt at det er behov for avbøtende tiltak. I resten av Essoskogen er det funnet hele 27 rødlistede arter. I reguleringsplanen for Slagen energipark er det funnet seks rødlistede fuglearter og to plantearter. En utbygging av Energiparken vil svekke det bioloigiske mangfoldet og mulighetene for avbøtene tiltak for den ene orkidearten som finnes på forbrenningsanleggets område. Med den nye loven om biologisk mangfold er tida absolutt inne til å regulere resten av skogen til naturområde.
Bystyret la en del føringer for arbeidet med reguleringsplanen.

Rådmannen har valgt å se bort fra disse føringene – noe jeg beklager. Det gjelder rekkefølgebestemmelsene som var hele forutsetningen for å tillate forbrenning, og understrekinga av at det bare er avfall som ikke kan gjenvinnes gjennom kommunens plan for kildesortering. SV vil gjenoppta dette forslaget med den endringa at det ikke bare gjelder Tønsberg kommunes planer, men også de øvrige kommunenes kildesorteringsplaner.

Det har vært bekymring for økt trafikk. Den er svært beskjeden, og mye mindre enn en utbygging av hele Slagen energipark ville medføre. Når det gjelder utslipp av tungmetaller, støv, dioksiner er de beskjedne fra anlegget – sammen med reduksjon i bruk av butan og propan på Esso vil resultatet delvis bli reduserte utslipp.

Read Full Post »

>Da steinalderen tok slutt var det ikke på grunn av mangel på stein, det var fordi folk fant ut smartere måter å løse problemene på. På samme måte er det med oljealderen: Vi behøver ikke å vente på at olja skal ta slutt, vi kan heller begynne å gjøre ting på en smartere måte.

Motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen, senja og Mørekysten handler ikke bare om faren for forurensing og ødeleggelse av flotte naturområder og et av verdens viktigste matfat. Like mye handler motstanden om at oljeboring vil komme i stedet for en bedre og bærekraftig utnytting av naturressursene. EU-kommisjonen har akkurat lansert en rapport som viser at det faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på fornybar energi i stedet for fossilt brennstoff. En målsetting om 20 % fornybar energi innen 2020 vil ikke bare redusere CO2-utslipp, men vil bidra til flere arbeidsplasser og et høyere brutto nasjonalprodukt.

I stedet for å pumpe olje opp av et sårbart havområde som Lofoten, kan vi investere i miljøvennlige hav-vindmøller. I stedet for å eksportere energien til EU-landene, kan vi foredle den. 10 terrawatt energi fra havvindmøller er nok til å lage nok silisium til solceller til å kunne produsere all den elektriske krafta som Portugal og Spania trenger. ‘

Det er på tide å bygge landet på nytt. Svart oljeøkonomi må erstattes med grønn kunnskapsøkonomi. Det er nødvendig for å hindre en ukontrollerbar temperaturøkning. Men samtidig vil det være en smartere måte å skaffe arbeid og velferd til alle. Galluper viser massivt flertall mot oljeboring i Lofoten-området. Vestfold SVs Inga Marte Thorkildsen står i spissen for kampen for å frede disse havområdene.

Lars Egeland
2. kandidat på SVs stortingsliste

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »