Lars Egelands blogg

>I anledning Verdens Miljøverndag som er 5. juni, har jeg sendt kronikken nedenfor til Tønsbergs Blad:

av Lars Egeland, leder i Vestfold SV

5.juni er Verdens Miljøverndag, innstiftet av FN. Det er en dag for å markere at verden står overfor en av sine største felles utfordringer noensinne. Menneskets bruk av fossilt brennstoff har skapt en klimakrise som truer livsgrunnlaget. Vi er nødt til å kutte dramatisk i klimagassutslippene. Det betyr at vi må bort fra fossil brennstoff og over på fornybar energi. Spørsmålet om oljeutvinning utafor Lofoten, Vesterålen og Senja dreier seg om nettopp dette. I denne saken ser vi hvem som vil fortsette mot avgrunnen, og hvem som vil snu kursen vekk fra den svarte oljeøkonomien. Derfor er spørsmålet om varig vern av disse havområdene, kanskje den viktigste nasjonale miljøkampen i dag og ved høstens stortingsvalg.

I følge Havforskningsinstituttet er Lofoten, Vesterålen og Senja er blant de mest produktive havområdene i verden. Området er viktig for økosystemet i hele Barentshavet. Det er gyteplass for skreien – verdens siste store torskebestand . Det er unike korallrev på havbunnen og store forekomster av sjøpattedyr og fuglkebestander. Fra alle statlige miljøinstanser advares det sterkt mot utviunning av olje og gass i dette området, men presset fra oljeindustrien er sterkt. Nordland er Norges største og viktigste fiskerifylke, og det tradisjonsrike lofotfisket har vært drevet kommersielti tusen år. De to største fiskerorganisasjonene i Norge, Norges fiskarlag og Norges kystfiskarlag, går sterkt mot oljevirksomhet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er bekymret for næringsgrunnlaget sitt. I denne kampen står også fagbevegelsen lokalt skulder ved skulder med fiskerne.

Hvorfor skal vi risikere å ødelegge dette unike naturområdet hvis det er slik at vi likevel må redusere utslippene av klimagasser? Siden 1990 har oljeindustriens samla klimagassutslipp nesten doblet seg. I dag står oljeindustrien for en firedel av utslippene. Det skyldes økt aktivitet på sokkelen. Hvert nye oljefelt som settes i drift, gjør at vi tar flere steg unna å redusere utslippene av klimagasser.

Det var en viktig SV-seier at regjeringa har vernet Lofoten i denne stortingsperioden. Men i løpet av neste stortingsperiode må regjeringa ta et varig standpunkt. Aps landsmøte vedtok en formulering om at man ikke ville gi tillatelse til oljeboring før sikkerheten for miljøet er avklart. Dette oppfatter de fleste som et ja til oljeboring, fordi vi allerede nå vet nok om hvilke skader oljeboring vil utsette havområdet for. Hvis AP-landsmøtet mente at miljøet var viktigst, kunne de sagt nei med en gang. Høyre og FrP har gjort det klart at de er for oljeboring. Det kan se ut som om spørsmålet om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja vil være avhengig av en fortsatt flertallsregjering med AP, Sp og SV – der SV er sterkt nok til at utbyggingsvennene i AP må gi seg. En mindretallsregjering med AP – slik Venstres Sponheim ønsker – åpner for at AP kan gå sammen med Høyre og frP for oljeboring.

Oljeboring fører med seg utslipp til havet, også ved ordinær drift. I tillegg kommer selvfølgelig faren for ulykker. Høsten 2008 gikk Statens Forurensingstilsyn ut og var bekymret over det økende antallet ulykker på norsk sokkel. Oljeutslippet fra Statfjord A-plattformen i desember 2007, var en kraftig påminning om risikoen. Dårlig vedlikehold og menneskelig svikt førte til norgeshistoriens nest største utslipp. Kystverket påpekte i 2005 at beredskapen langs kysten ikke er tilfredsstillende og at oljelensene fungerer dårlig ved bølger over 2,5 meter. En rapport fra Havforskningsinstituttet peker på at fangsten av fisk går ned mellom 50 og 80 % i en radius av 33 km fra der det skytes seismikk, noe som må til for å leite etter olja.

Tilhengerne av oljeboring håper at det skal gi store økonomiske ringvirkninger i Nord-Norge. Analysebyrået ECON presenterte en rapport i 2006 hvor de påstår at oljevirksomheten kan snu norgeskartet opp ned. Dette ble imildlertid imøtegått av forskningsstiftelsen FAFO som i 2007 konkluderete med at de største ringvirkningene vil merkes i oljeselskapene i Sør-Norge. Spørsmålet er om det blir flere arbeidsplasser knyttet til oljeutvinninga enn det eventuelt kunne bli knytta til reiseliv, fiskeri og annen utnytting av fornybare lokale ressurser. En mann i båten betyr flere mann på land. Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, gir hver krone skapt i fiskerisektoren, 0,69 kroner i inntekter til annet næringsliv.

Oljevirksomhet utgjør i alle tilfeller ingen langsiktig næringsvei, og fornybare næringer må derfor gis forrang.

Read Full Post »

>La oss aldri undervurdere evnen til å forandre verden, mente ikkevoldsforkjemperen og Indias frigjører Mahatma Gandhi. Han beskrev hva som ofte skjer med et godt forslag: Jo, først overses det, så latterliggjøres det, så kritiseres det og til slutt blir det gjennomført. Dette er en virkelighet som SV kjenner seg godt igjen i – helt siden vi på 80-tallet snakket om viktigheten av barnehager.

For et år siden lanserte Vestfold SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, et forslag om å forby salg av nye biler som bare kan gå på bensin eller diesel fra 2015. Det er ikke mange forslag som er blitt så latterliggjort. Når SV nå programfestet Thorkildsens forslag prøvde mange aviser å framstille det som et forslag om å forby bensinbiler fra 2015. Venstres Lars Sponheim gikk til frontalangrep på forslaget. Denne gangen gikk det bare 14 dager før Venstre sjøl programfestet forslaget på sitt landsmøte.
Forslaget har fått full støtte fra miljøbevegelsen. I USA vurderer nå Obama det samme forslaget. 25. april arrangerte miljøstiftelsen Zero utstillingen Klimabil 2009. Der fikk Oslos ordfører Fabian Stang (H), hotellkonge Petter Stordalen og rallyfører Tommy Rustad se det nyeste av klimavennlig kjøretøyteknologi. I tillegg fikk politikere fra alle partier diskutere SVs forslag med finansminister Kristin Halvorsen. KrFs nestleder Hareide og Truls Wickbom fra AP, var positive. Til og med Sponheim hadde dempet ironien, men var fortsatt mest opptatt av sin nyeste ide: Nemlig å kaste SV ut av regjeringa og støtte en mindretallsregjering av AP som vil stå fritt i å skaffe flertall med frP og Høyre i miljøpolitikken!

Med en bilindustri som er i krise, må det satses på nyskaping. Det finnes allerede en del miljøvennlige biler på markedet. På protypenivå finnes det atskillig flere som om et par år vil være klare for markedet.: Elektriske biler, biodiesel-biler, hydrogenbiler plug-in hybridbiler. Det er mulig å dekke en femtedel av det norske drivstoffbehovet med biodrivstoff som er garantert klimavennlig og som kan spores tilbake til produsenten og produksjonsmåten.

Spørsmålet om klimabilene er som med høna eller egget, sa Einar Håndlykken i åpningstalen til bilutstillinga: Hva skal komme først? Så lenge det ikke finnes biler som kan kjøre på klimavennlig drivstoff på veiene, så bygges det heller ikke fyllestasjoner for slikt drivstoff. Men så lenge det ikke finnes fyllestasjoner kjøper selvfølgelig heller ingen de bilene som går på disse drivstoffene. Det er jo ikke vits i å eie en bil vi ikke får tak i drivstoff til! Og dermed skjer det ingenting.

Det er derfor SVs forslag er så viktig å få vedtatt nå: Det gir bilprodusentene en klar beskjed om hva slags produkter de skal utvikle. Det gir dem en sikkerhet for å satse på miljøvennlig teknologi. Det gir oss tid til å bygge ut et distribusjonsnett for biodrivstoff, el-lading osv.

Et annet SV-forslag som nå får oppslutning, er rushtidsavgifta. Nå tar NHO til orde for nettopp rushtidsavgift. I en lederartikkel gir Dagens Næringsliv Høyre det glatte lag for at de fortsatt stiller seg avvisende. Forslaget ble lansert av SV i forrige valgkamp som virkemiddel for å begrense biltrafikken i byene og for å bedre framkommeligheten. Da var det ingen partier som støttet oss.

NHOs snuoperasjon skyldes nok ikke bare NHOs bekymring for økte klimautslipp. De har selvfølgelig skjønt at det er uhensiktsmessig og dyrt at nyttetrafikken blir stående i rushtidskøer fordi veiene er fylt opp av privatbiler. De har lært av Stockholm som innførte rushtidsavgift og som ble kvitt bilkøene over natta. Den store skepsisen som var før innføringa, er forsvunnet. Ingen påstår lenger at rushtidsavgiften er usosial. Alt tallmateriale viser at avgiften først og fremst rammer de velstående som insisterer på å kjøre i rushtida, mens vanlige folk i stor grad har klart å finne fram til ordninger hvor de samkjører flere i en bil, hvor de kjører før eller etter rushet, – eller hvor de benytter seg av et kollektiuvtrafikktilbud som er blitt mye bedre. Bussene kommer raskere fram slik at man sparer penger ved å slippe å betale for dyre busser og sjåfører som står uvirksomme fastlåst i en kø. Siden veiutbygginga stort sett skjer ut fra behovet i rushtida, sparer samfunnet og bilistene mye penger i redusert behov for veiutbygging.

Read Full Post »

>I Tønsbergs Blad har tidligere samferdselsjef i Vestfold, Eivind N. Abrahamsen et angrep på meg og SVs samferdselspolitikk. Noe så naivt som å ville saatse på kollektivtrafikk!

Innlegget hans kan leses her:

Svaret mitt kommer her:

Av Lars Egeland, leder Vestfold SV

Er det naivt å styrke kollektivtrafikken? Eller er det naivt å tro at vi bare kan fortsette å la klimagassutslippene fra biltrafikken øke?

Tidl. veisjef i Vestfold, Eivind N. Abrahamsen, hopper lett over klimaproblemene når han langer ut mot meg og SVs samferdselspolitikk. I gruppa av naive kollektivtilhengere kan han også legge til hele regjeringa og de transportøkonomiske fagmiljøene. MenSV er muligens dobbelt naive: Ikke bare sier vi at vi vil styrke kollektivtrafikken, vi vil også gjøre det i praksis.

I forslaget til Nasjonal Transportplan skriver regjeringa at det er nødvendig å redusere utslippene fra veitrafikken av klimahensyn. De utgjør nå en fjerdedel av alle utslipp, og de øker sterkest. Virkemidlene er å bedre kollektivtrafikken og gjøre det vanskeligere å kjøre bil i og rundt byene. For å få til dette foreslås tredoblet innsats for sykkelveier og satsing på kollektivtrafikk i byene. I utkantstrøk er bilen vanskeligere å erstatte. Men faktum er at det ikke er der det kjøres mest bil. Det er nettopp byområder av Tønsbergs størrelse hvor bilen brukes mest. En vesentlig grunn er en arealpolitikk som legger opp til høy mobilitet, kombinert med dårlig kollektivtrafikk og lett framkommelighet med bil. At Tønsberg er enda verre enn de fleste sammenlignbare byer skyldes at bilen gjennom mange år konsekvent har blitt prioritert.

Jeg tror ikke at all bilkjøring er ren fornøyelse! Jeg er fullt ut klar over hva bilen betyr i utkant-Norge. Men vi ser nå at bilen er i ferd med å bli sin egen fiende: Bilens fortrinn er at hver enkelt fort kan komme fram der en sjøl vil. Men nå er det i ferd med å bli så mange biler at både privatbiler og nyttebiler blir stående i kø. Til tross for at det de seinere åra er brukt titalls milliarder på motorveier på østlandet, så er køene like lange. Flaskehalsene bare flyttes på. Dette kan bare løses ved økt bruk av buss, bane og tog.

I Tønsberg-området utgjør kollektivtrafikken mellom 3 og 4 % av reisene. De aller fleste som har jobb i byen, kjører bil – aleine. Sjøl om antallet passasjerer i kollektivtrafikken har økt, har det vært for lite til å få bukt med biltrafikk-økninga.

Abrahamsen klager over at det går for mange busser, og mener tydeligvis at rutetilbudet burde vært dårligere. Det jeg stort sett hører er at folk synes det går for få busser. Den tidligere samferdselsjefen mener det går 100 busser pr dag i Dukenveien. Jeg har sjekket rutetabeller kommer jeg fram til at det riktige er under halvparten. Vi har nok ulik virkelighetsoppfatning: Når jeg har kjørt buss, så har det gjerne vært i rushtida og da er bussen overfylt. Hvis alle i bussen kjørte bil ville vi fått rundt 50 biler som ville lage en kø på flere kilometer.

Busstilbudet handler selvfølgelig også om at folk som ikke har bil (funksjonshemmede, barn, pensjonister) også må kunne bo i Dukenveien og ha mulighet til å komme seg til byen for å handle. Dermed skal de slippe å tvinges til å bosette seg i byen eller på Grünerløkka, der Abrahamsen tror at SV vil ha dem. Ikke minst vil et bedra busstilbud bety at barnefamilier kan klare seg med en bil framfor to.

Men jeg deler Abrahamsens synspunkt om at det ikke er miljømessig bra å kjøre med store, tomme busser. Men ikke konklusjonen om å redusere rutetilbudet. At bussen går ofte, er det folk legger mest vekt på når de spørres om hvilke ønsker de har til kollektivtrafikken. Deretter kan vi tilrettelegge for egne traseer for bussen sånn at den kommer fortere fram – slik SV har foreslått. I tillegg vil det være nødvendig med prisreduksjoner.

Når SV snakker om kollektivtransport, er det noen som tror at det betyr at det skal være slutt på å kjøre bil. I mange innlegg i Tønsbergs Blad har jeg pekt på at det vi ønsker er en stopp i økningen i biltrafikk og en overgang til kollektivtrafikk. En god begynnelse ville være om flere av de som jobber i byen kan bruke buss til jobb. En dobling av antall kollektivreisende i Tønsbergdistriktet, burde være et realistisk mål. Det betyr en andel på 8% av reisende, fordelt med en større andel kollektivreisene til jobb og tilsvarende mindre til fritid og handling der bilen er vanskeligere å konkurrere med.

Transportsystemet bygges ut etter behovet i rushtida. Kan vi dempe toppene en halvtime om morgenen og ettermiddagen, vil samfunnet spare en masse penger som ellers brukes til veiutbygging. Avgiftene fra rushtidsbilistene er i dag ikke i nærheten av å dekke disse kostnadene, samtidig som rushtids-bussbrukeren betaler mye mer enn tilbudet koster.
Satsing på jernbane og kollektivtrafikk er det beste man kan gjøre får å redusere trafikkulykkene. Desto bedre veier – ikke minst desto bedre plass det er på veien slik at bilene kan kjøre fortere – desto flere og alvorlige ulykker. Det tror jeg egentlig at Abrahamsen som tidligere samferdselsjef vet.

Teknologisk utvikling i form av elektriske biler, biobrensel etc – kan redusere klimagassutslippene fra vei. Men det vil ikke være nok. Det vil dessuten ikke løse andre av ulempene ved bilbruk: Økt arealforbruk, trafikkulykker, dårlig framkommelighet. Vi må derfor ha flere tanker i hodet samtidig.

Read Full Post »

>Fredag 13. mars ble NTP lagt fram kl, 12. Vi hadde fått lov til å lekke de gode nyhetene for Vestfold allerede kl. 9. Inga Marte Thorkildsen (Stortingsrepr. for SV i Vestfold for de som ikke måtte vite det), Arve Høyberg (gruppeleder for AP i fylkestinget), Ada Vagnhild Evju (1. kandidat for Sp i Vestfold) og jeg hadde pressekonferanse på Holmestrand stasjon. Det var gledelige nyheter: 9 milliarder til jernbaneutbygging i Vestfold, full fart på Barkåker-Tønsberg, Holm-Nykirke samt bygging av ny Eidangerbane. bevilgninga innebærer egentlig at det bygges så foprt som det er mulig. Les hva Jarlsberg avis skriver:

http://www.jarlsbergavis.no/nyheter/article4192874.ece

Read Full Post »