Lars Egelands blogg

I dag er det slik at Oljefondet kjøper en viss andel – noe over en prosent – av alle aksjer i verden. Det kalles indeksfond. En liten del investeres i tillegg ut fra spekulasjoner om hvor det er mulig å få enda høyere profitt enn det man får gjennom indeksfondet. Når man investerer i alle selskaper betyr det at man også investerer i selskaper som driver med sosial dumping, miljø-ødeleggelse, våpen osv. Det virker rimeligvis opprørende på de fleste. Derfor fikk SV gjennomslag for at Oljefondet skulle ha etiske retningslinjer som betyr at vi selger aksjene våre i de selskapene som åpenbart driver uetisk. Det endrer ikke oljefondets grunnleggende karakter, men gjør godt for den etiske selvfølelsen. Det har også hatt betydning ut over det symbolske når Norge for eksempel solgte seg ut av Wal Mart. I helga vedtok SV enstemmig i vårt nye prinsipp-program at vi ønsker at oljepengene skal brukes til investeringer til beste for utviklingsland og miljø. Det var dissens om dette i Landsstyret, men Dag Seierstad og Ingrid Fiskaa fremmet et kompromissforslag som altså blei vedtatt. Nedafor følger innlegget som jeg holdt om saken på landsmøtet:

Dag Seierstad og Ingrid Fiskaa har kommet med et kompromissforslag om oljefondet som burde løse dissensen fra landsstyret. Vi har vunnet en stor taktisk seier med etiske retningslinjer for oljefondet. Men det er fortsatt en investering i en verdensomspennende kapitalisme. Oljefondet er en grunnrente vi får fordi vi tilfeldigvis har store naturressurser på det som tilfeldigvis er vår grunn. Vi kan ikke leve av å være rentenister, det er arbeid som skaper verdier. Oljefondet må brukes for å skape en tryggere og mer rettferdig verden, det er også til fordel for oss.  I landsstyrets flertallsforslag snakkes det konkret om en ny verdensbank. Hvordan det gjøres får vi mye tid til å diskutere, poenget er å slå fast prinsippet om at pengene ikke skal investeres i all verdens aksjer som sparing, men settes i arbeid for miljø og utvikling i fattige land. Det er fattigdom og klimakrise som er de store utfordringene, og som vil være avgjørende om hele oljefondet vil ha noen verdi i framtida.

Et prinsipprogram er kartet vi går til når vi skal orientere oss i verden, et program som viser oss og andre hvilke verdier som er viktige for oss. Vi står skulder ved skulder med kamerater over hele verden som også kjemper mot kapitalismen. Vi står på skuldrene til andre som har gått foran oss  -enten det er Marx, Luxemburg, Sætra, Berit Ås eller Berge Furre. |

Men vi ser framover for å finne nye løsninger på hvordan vi skal gi makt til de som skaper verdiene – skape en rettferdig fordeling – og hvordan vi kan løse miljøproblemene som handler om mer enn ny teknologi, ja også om fordeling. Prinsippprogrammet er bra når det gjelder å ta vare på våre røtter og ideologiske ballast og løse framtidas utfordringer som er andre enn fortidas. Prinsippprogrammet står for et grunnleggende positivt menneskesyn som uttrykkes av Nordahl Grieg når han sier at edelt er mennesket, jorda er rik, finnes her nød og sult skyldes det svik. Det handler som Bård Vegar sa, ikke bare om å bli rikere, men om å dele og dele mer enn penger så vi får rikere liv: Solskinn og brød og ånd eies av alle.

Read Full Post »

>Neste uke arrangerer Finansdepartementet et seminar om forvaltningen av Oljefondet – eller Pensjonsfondet utland som det egentlig heter (Sjøl om det er et oljefond det er).

Bakgrunnen er at departementet like før jul publiserte en stor rapport med evaluering av den aktive forvaltninga av fondet siden det ble starta i 1998. Rapporten er skrevet av Andrew Ang, William N. Goetzmann og Stephen M. Schaefer, professorer ved henholdsvis Columbia, Yale og London Business School. De vil være til stede på seminaret.

Den tabloide konklusjonen på rapporten er at den aktive forvaltninga kunne vært erstattet av datamaskiner. De ville ikke ha senka inntjeninga for fondet. Men det ville spart oss for store millionutgifter til en grådig meglerbransje.

Det er slik at det meste av Oljefondet blir investert etter en såkalt referanseportefølje som betyr at Oljefondet skal fordeles etter en gitt nøkkel i aksjer og omsettelige verdipapirer etter en fordeling på land og regioner. Egentlig handler det om at fondet til enhver tid skal eie en viss andel av hele verdens omsettelige aksjer – litt over en prosent. Så kommer selvfølgelig de etiske retningslinjene for fondet inn – som innebærer at vi må avstå fra å kjøpe noen aksjer og selge oss ut i andre selskaper som viser seg å ha en etikk som vi ikke kan støtte.

Ved siden av denne forvaltninga er det en andel av fondet som skal ha aktiv forvaltning – dvs at man skal leite etter selskaper som man tror vil gi bedre avkasting enn gjennomsnittet. Det betyr å gamble med fondets penger – ta større risiko i håp om å tjene mer. Så viser det seg altså at vi ikke tjener mer på denne aktive forvaltninga – men vi bruker mye penger på å betale millionlønner til meglerne som gjør jobben.

Oljefondet er en langsiktig investering. Kortsiktig profitt i noen selskaper passer ikke sammen med den langsiktige målsettinga fondet burde ha.

For øvrig er jeg ikke i mot at en større andel av fondets penger investeres etter menneskelig vurdering, men da bør det handle om å bruke deler av fondet aktivt til å fremme miljø- og klimamål og utvikling i fattige regioner.

Det blir et spennende seminar. I’ll be back.

Read Full Post »