Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘solenergi’ Category

Kan energiparken på Rygg gjenvinningsstasjon produsere sin egen strøm med sol- og vind?

Posted in energi, solenergi, vindkraft on oktober 18, 2023| Leave a Comment »

På Rygg har Vestfold-kommunene en enestående miljøpark som produserer utslippsfri biogass til busser, renovasjonsbiler og andre tunge kjøretøy. Avfallsselskapet Vesar har arbeidet med planer om å bli selvberget med rein elektrisk energi gjennom vind- og sol. Dette støtter SV og vi vil fremme forslag om mer energiproduksjon på Rygg fra Tønsberg kommune. Slike tiltak er helt nødvendig når Statkraft har nedlagt etableringsforbud mot ny næringsvirksomhet som krever strøm de neste 12 åra.

Hva slags vind- og solenergiproduksjon som kan være aktuelt på Rygg, må utredes og fremmes som byggesak i Tønsberg kommune. Vi må få vurdert om det er miljø- eller naturkonflikter knyttet til dette.

Tønsberg SV har fått vedtatt at Tønsberg skal bli Norges største solenergikommune. Tønsberg har ingen egen kraftproduksjon i dag, men gode forutsetninger for solenergi. Da må vi få en helhetlig oversikt over egnede steder før vi tar avgjørelser. Tønsberg SV ønsker i første rekke at solcelleanlegg skal komme på hustak og allerede utbygde tomter. Andre forslag for solceller er på store parkeringsplasser, langs E18 etc.

Vi trenger utredning på mange steder, også på miljøparken på Rygg.

Hafslund har i 2023 igjennom sitt solselskap Solway sett beregnet solenergi fra takflater på Rygg Miljøpark og har anslått 1,2 GWh i året. I tillegg kan man vurdere områder på bakken som kan egne seg til solceller. Potensialet for solceller er ikke nok til å forsyne Miljøparken med strøm, men kombinert med vindkraft er det nok.

Hafslund har i 2023 beregnet at en til to vindmøller plassert på Rygg vil kunne generere opp til 30 GWh/år. Det er ikke konflikter knytta til friluftsliv ved en plassering tett på Miljøparken. At toppen av vindmølla blir synlig fra E18 kan være en viktig markedsføring av Rygg Miljøpark og av Tønsberg som en kommune med ambisjoner for miljø og klima.

Den Magiske Fabrikken har nå et strømforbruk på ca. 11 GWh/år i forbindelse med produksjon av biogass på 110 GWh/år, det vil si 11 millioner Nm3 Biometan. Strømmen går hovedsakelig til hygieniseringsprosessen, men også noe til flytendegjøring av biogass og andre prosesser som forbehandling mm

Det betyr at med sol og vind kan man produsere mer rein elektrisk strøm enn anlegget i dag bruker. Det er nødvendig fordi det er store utviklingsmuligheter på Rygg som vil kreve mer energi.

Men man kan lagre strøm i biogassen. Da konverteres overskuddselektrisitet fra vindmøller til biogass med bruk av elektrolyse av vann. Dette innebærer å bruke elektrisiteten til å splitte vann (H2O) inn i hydrogen (H2) og oksygen (O2). Hydrogenet kan deretter brukes som en kilde til biogassproduksjon.

Hydrogenet som er produsert gjennom elektrolysen, kan blandes med karbondioksid (CO₂) og brukes som råstoff i en biogassreaktor. Gjennom anaerob nedbrytning av organisk materiale i biogassreaktoren, produseres biogass, som hovedsakelig består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Biogassen kan da gjøres flytende og lagres for distribusjon og salg slik som det er muligheter for i dag.

Økt sirkulær matproduksjon: Den Magiske fabrikken har over 11.000 tonn grønn Co₂ som det er viktig å utnytte, som bør gå til norsk sirkulær matproduksjon i stor skala, f.eks. 200 mål med sirkulære veksthus på areal som er satt av på Rygg Miljøpark istedenfor at det omdannes til biogass sammen med produsert hydrogen fra elektrolyse for å lagre strøm når det er overproduksjon. Dette vil skape størst klimaeffekt og flest arbeidsplasser gjennom å etablere storskala industrielle veksthus med bruk av grønn Co₂ og biogjødsel fra Den Magiske Fabrikken.

Tønsberg er aksjeeier i Vesar og grunneier på Rygg, og er derfor i en nøkkelposisjon for å realisere sol og vind på Rygg. SV vil derfor gjennom Tønsberg kommune ta initiativ til å stille krav om utbygging av sol- og vindenergi på Rygg! Vi ønsker å fremme saken overfor Vesar, deretter må den gå gjennom vanlig byggesaksbehandling i Tønsberg som sikrer medvirkning.

Read Full Post »

Alarm om stans i det grønne skiftet og for nytt næringsliv

Posted in energi, solenergi, SV on oktober 18, 2023| Leave a Comment »

Nettselskapet Lede og Statkraft har varslet full etableringsstans for industri og næringsvirksomhet i Vestfold de neste 12 åra – altså fram til 2035.

Problemet er for dårlig nettkapasitet og for lite lokal energiproduksjon. Nyhetene setter en stopp for muligheten til å nå klimamålene ved å erstatte den halvparten av dagens energiproduksjon som er fossil, med rein elektrisk kraft. Vi har ikke tid til å vente på nettutbygging. Vi må gjøre et krafttak for å øke den lokale energiproduksjonen og for å spare strøm der det er mulig.

Økt lokal energiproduksjon vil i praksis i Vestfold si solenergi eller vindkraft. Statnett mener at ny produksjon av strøm må komme i tilknytning til nytt forbruk, og nytt forbruk må legges tett til ny energiproduksjon. Altså at næringsvirksomhet som skal etableres må produsere energien der næringsvirksomheten skal pågå. Det betyr at skal vi få omstilling og ny næringsvirksomhet, må energiproduksjonen skje i bakgården.

Ifølge Statnett kan Grenland og Vestfold bli flytta fra dagens prisområde NO2 til prisområde NO1 og danne et isolert høyprisområde sammen med Oslo, Akershus og Østfold.

Varselet fra Lede og Statkraft er et alarmsignal til de nye kommunestyre- og fylkespolitikerne om å handle. Skal vi ha noen sjanse til å erstatte den halvparten av energiforbruket som er fossilt, med elektrisitet – må vi ha storstilt energiøkonomisering – men også ny lokal energiproduksjon. Det er nødvendig med utbygging av nettet, men vi kan ikke sitte å vente.

Kommunestyret i Tønsberg fattet før valget en prinsippbeslutning om at man ønsket å bli Norges største solenergikommune. Kommunens administrasjon utreder hva dette innebærer. Det var vi i SV som fremmet forslaget. Vi ser for oss at kommunen må jobbe tett med selskaper innen solbransjen for å få til storstilt utbygging. Det er minst kontroversielt å bygge ut på såkalte «grå områder». Det betyr takflater eller allerede disponert grunn.

Problemet er at det er over fire ganger så dyrt å produsere solenergi på tak, som det er å produsere fra bakkemonterte anlegg. Trolig må vi gjøre begge deler. Bakkemonterte solenergi betyr ikke varig omdisponering av grunnen. Det skal ikke legges asfalt, bare monteres solenergipaneler som til og med kan monteres slik at jorda kan brukes til beitedyr og grasproduksjon.

Vi er spent på oppfølgingen av det ambisiøse solenergivedtaket. Det var SV som fremmet forslaget. Vi ser for oss at kommunen sammen med selskaper innen solbransjen legger til rette for storstilt utbygging av takflater i store områder. Samtidig mener vi at kommunen må kartlegge områder som kan være egna for bakkemontert solenergiproduksjon.

(innlegget har også stått i Tønsbergs Blad)

Read Full Post »

Nå må det bli slutt på å sabotere arbeidet med ny, rein energi

Posted in energi, Miljø, solenergi, tagged on mars 23, 2023| Leave a Comment »

FNs klimapanel har nylig kommet med en ny rapport. Den bekrefter det vi egentlig visste: Vi har 7 år på oss til å halvere verdens klimagassutslipp. For hvert år vi ikke har gjort noe, har vi brukt opp mer av det samlede utslippsbudsjettet. FNs generalsekretær Guterres er klokkeklar: Nå må vi slutte å prate, vi må få fart i omstillinga fra fossil energi til fornybar energi.

Det blir krevende, ikke minst på grunn av alle de som har gode forslag til hvordan vi kan lage rein energi i stedet for en annen måte å gjøre det på. Det store flertallet i Norge er for havvind, men samtidig oppstår det aksjonsgrupper som sier nei hver gang det kommer opp et konkret forslag. De fleste er for solkraft, men når det foreslås kommer det heller forslag om å lage solkraftproduksjon et annet sted. Dette er oppskriften på å ikke klare å løse klimahelvetet: Vi trenger å utrede en hel rekke forslag, fordi vi også skal ta vare på naturmangfoldet. Det betyr at vi må utrede mye mer enn det vi skal bygge ut. Til nå utredes ikke energiproduksjon tilnærmet den mengden vi trenger å bygge ut skal vi klare å kutte den halvparten av norsk energiproduksjon som er fossil.

Siste ut i denne sabotasjeaksjonen for det grønne skiftet, er Thorleif Fluer Vikre som er gruppeleder i fylkestinget for FrP i Vestfold og Telemark. Han tar til ordet for kjernekraft. Det er jo besnærende hvis vi kan få ubegrensete mengder elektrisk kraft som ikke skaper klimautslipp, som ikke ødelegger natur og som er stabil. Men som et alternativ til å nå klimakutt-målene i Norge er kjernekraft dessverre et totalt feilspor.

Kjernekraften har vært på tilbakegang i verden de siste ti-årene, med unntak av land som India, Russland og Kina. Det er land der man i mindre grad trenger å ta hensyn til sikkerhet og folkevilje. Finland åpnet nettopp en reaktor som det har tatt 40 år å bygge. Den skulle levert energi allerede i 2009. President Macron i Frankrike er svært stolt av både sine atomkraftverk og sine atomvåpen og ser det som to sider av samme sak. I Frankrike planlegges det nå nye atomkraftverk. Det første er planlagt å stå ferdig i 2040.

Det er foreløpig bare Finland som har en løsning for lagring av atomavfall som nå er under bygging. Vikre påpeker at vi har hatt 4 små forskningsreaktorer i Norge som nå er stengt. De ble stengt fordi de gikk ut på alder. Det er det som vil skje med mange av de eksisterende kjernekraftverkene i Europa. Fra de norske forskningsreaktorene har vi 16 tonn radioaktivt avfall. Det vil ta 25 år før vi har en løsning for dette avfallet, og prisen vil være på hele 21 milliarder kroner. Det skulle egentlig betales av de som lagde avfallet, men Institutt for Energiteknikk har ikke et slikt beløp. Derfor er det du og jeg som betaler via skatteseddelen.

De høye strømprisene i Norge i fjor skyldtes selvfølgelig at Putin har stoppet gass-leveransene til Europa og at vi har hatt to tørre år i Norge som gjorde at vi hadde lite vann i bassengene. Men prisene gikk for alvor i været da Frankrike måtte stenge ned kjernekraftverk fordi tørka gjorde at de ikke fikk kjølevann fra elvene, eller da Sverige måtte stenge ned atomkraftverk for vedlikehold.

Vikre mener at atomkraft blir billig strøm og viser til at det i USA koster gjennomsnittlig 30 øre pr kwtime. Det er på samme måte som når noen hevder at strømmen i Norge egentlig burde koste 13 øre fordi det er produksjonskostnadene på nedbetalte vannkraftverk. President Biden åpnet i april i fjor en ordning som skal kunne gi amerikanske kjernekraftverk et tilskudd på 59 milliarder for å hindre at de går konkurs. Det er kostnadene knyttet til å oppgradere nedslitte reaktorer som er problemet.

Vikre viser til at havvind har en kostnad på 60-120 øre pr kwtime. Men her beregnes det at prisen vil gå kraftig ned etter som det blir mer havvind og man får mer industriell erfaring. For atomkraft regner man med det motsatte, nemlig at prisen begynner på ca 120 øre og vil stige med økende sikkerhetskrav.  Det finnes ikke hyllevare atomkraftverk, slik Vikre nevner. De såkalte små modulære atomkraftverkene er fortsatt bare på tegnebrettet og er ikke realisert.

Å vente at kjernekraft skal løse behovet for rein, ny elektrisk energi er derfor et blindspor. Med erfaring fra utlandet vil det koste mye, det vil ikke kunne stå ferdig før tidligst 2050 som er for seint til å løse klimaproblemene. Og det innebærer en miljøfare med radioaktivt avfall som skal lagres i tusen år. Spesielt dyt blir dette i Norge som ikke har ekspertisen på kjernekraft og som vil måtte satse på internasjonale kjernekraftselskaper som i stor grad også er involvert i å lage atomvåpen.

Read Full Post »

Ja til solkraft – også i Tønsberg

Posted in solenergi, tagged on februar 14, 2023| Leave a Comment »

Akersmyra på en ikke så solrik dag

Av Christina Grefsrud-Halvorsen og Lars Egeland, 1. og 4. kandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg

Norge – og spesielt solfylket Vestfold – har stort potensiale i rein elektrisk kraft fra sola. Vi heier på alle de som installerer solenergi på taket slik som Meny på Tolvsrød, men vi er også positive til planene om et solkraftverk på Akersmyra i Sem. Halvparten av energibruken i Norge er i dag fortsatt basert på fossile kilder. Vi trenger mer rein energi for å erstatte den fossile energien.

Planene om solkraftverk ble presentert i Tønsbergs Blad 13. februar. Bak planene står Fred Olsen Renewable som er en stor aktør innen sol- og vindkraft. Forslaget er å lage en solenergipark som skal dekke et område på 560 mål. Solkraftverket vil produsere 60 Gwh i året, dvs nok til minst 6000 husstander.

Akersmyra er en drenert myr som brukes til skogsdrift, men skogen er nå hugget ned og området framtrer som et åpent hogstfelt gjennomskåret av dype grøfter.

En konsekvensutredning vil måtte se på mange forhold: Vil solkraftverket hindre friluftsliv i området i dag? Etter befaring ser det ikke ut som om området er det mest attraktive for friluftsliv, men det må også naboer og befolkning på Sem ha sin mening om. Hva med det biologiske mangfoldet? Et solkraftverk har både potensiale til å skade biologisk mangfold, men også en mulighet for å fremme det gjennom at det blir et område der dyr og planter kan være uforstyrret, om enn delvis i skyggen av solcellepaneler. Er det vilttrekk i området? (Ved besøk så vi at det var jakttårn) Hva slags virkning kan det ha på myra? Utbyggerne antyder at solkraftverket kan bidra til å gjenskape myras naturlige økologi. Det er også mange spennende eksempler på samdrift mellom solcelleparker og landbruk med dyr, spesielt sau.

Programmet for en konsekvensutredning skal behandles av Tønsberg kommune, med mulighet for at innbyggerne kommer med innspill om hva som bør utredes. Fra SVs side er vi opptatt av at konsekvensutredningen må lages av uavhengige instanser. Alt for ofte ser vi at det reises kritikk mot at konsekvensutredningen er et bestillingsverk fra utbyggerne som gir dem det svaret de ønsker. Selv om vi i utgangspunktet er positive til solkraftverket, er det viktig at det ikke kan reises innvendinger mot konsekvensutredningen.

Ved andre solkraftanlegg har det vært viktig å bevare masse som fjernes før panelene monteres. Hvor store landskapsinngrep må man foreta her? Det antydes fra utbygger at panelene kan plasseres med pæling ned i jordsmonnet slik at hele parken kan demonteres når konsesjonsperioden for kraftverket går ut. Det er altså ikke snakk om en varig endring fra LNF-område, men om alternativ bruk i en periode.

Fred Olsen Renewable eier ikke myra. Det er flere grunneiere, men de skal være positive. Det er ikke nødvendigvis slik at grunneierne må være de som selv bygger ut, men de får leieinntekter. På samme måte kan man tenke om andre områder for solenergiproduksjon i Tønsberg.

Solenergi er arealkrevende. Der hvor det er minst konflikt med naturinteresser er selvfølgelig på allerede utbygde områder, altså eksisterende tak. Til nå har man tenkt at det er opp til enhver huseier å legge solcellepaneler på sine tak. Men også tak kan leies ut til et energiselskap. Tønsberg kommune burde derfor etter SVs mening ta jobben med å kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende tak og gå i bresjen for å fremme slik produksjon, enten i regi av huseierne eller i regi av et energiselskap/ en utbygger som leier takene.

Read Full Post »

Solenergi er en stor mulighet i Norge, og solfylket Vestfold bør gå foran!

Posted in klima, solenergi on juni 23, 2021| Leave a Comment »

Av Grete Wold, stortingskandidat for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mange tror at Norge ikke er egna for sol-energi. Vi lever i et kaldt land og det er ikke så ofte at sola virkelig varmer. Det er helt feil. Det kalde norske klimaet gir bedre og mer effektive solcelleanlegg enn lenger sør i Europa. Aller best egnet for solenergi er Sør- og Østlandet. Bare ved å legge solenergi på eksisterende tak, ville vi kunne dekke store deler av behovet for økt elektrisk kraft i Norge.

Av 304 milliarder dollarene som ble investert til fornybarsatsing i verden i 2020 gikk halvparten til solenergi som vokste mest ved siden av havvind.

Det var i Europa at fornybar-investeringene økte mest, med hele 67%. Også Norge kommer på lista med 9 milliarder kroner, takket være elbilsatsing og investeringer i karbonfangst. Det er likevel veldig beskjedent når Statistisk Sentralbyrå regner med at det i 2022 skal investeres 260 milliarder i oljeutvinning i Norge. IEAS rapport som vakte oppsikt ved at den anbefaler ikke å leite etter mer olje, utroper sol til kongen blant framtidas energiformer. Om få år kan solenergi bli den største kraftkilden i verden. Det er ingen grunn til at Norge burde henge etter.

Vi har mye miljøvennlig vann-kraft i Norge, men fortsatt er det slik at halvparten av energiforbruket er bygd på fossile kilder: Det er bensin og diesel til biler, det er olje, gass og kull til prosessindustri og oljeindustri. Vi trenger en storstilt elektrifisering i Norge om vi skal bli utslippsfrie.

Det beste med solenergi er at det er den fornybare energiformer som raskest kan bygges ut og som har minst konflikter knytta til seg. Vindkraft på land er omstridt fordi det kan bidra til ødelegging av uberørt natur. Vestfold er ikke spesielt egnet for vindkraft og vannkraft. Men vi har sol! Det er ikke bare skryt når vi sier at vi bor på Norges solkyst.

Vestfold har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange.

Hvis vi bruker eksisterende tak til å produsere solenergi er potensialet 30-50 terrawatt-timer, i følge Erik Marstein som er forskningsleder ved Institutt for Energiteknikk. Hvis vi ønsker kan dette utvides gjennom solenergi-parker eller f eks flytende solenergianlegg på innsjøer.

Solenergi kan bli driveren i elektrifiseringa i Norge, mens den i dag bare er kakepynt. Det betyr ikke bare at vi må bygge ut sol, men vi må også tilpasse den øvrige energiproduksjonen til solenergien. Solenergien leveres inn på nettet og erstatter vannkraft når sola skinner. Når det ikke er sol, bruker vi det lagra vannet til kraftproduksjon. Etter hvert vil det også utvikles smartere måter å ta vare på energien på. Flere steder er det allerede slik at du i et parkeringshus kan velge om du vil betale for parkering, eller betale med å levere strøm fra elbilen din som ellers kan lades med solenergi hjemme. Elbilen kan selvfølgelig også brukes til å levere strøm til huset.

Solkrafta gir oss mulighet til å skaffe oss grønn energi fra nærområdet. Spørsmålet bør ikke være om det passer med solenergi på takflater, men omvendt: Er det noen grunn til at det ikke skal være solceller på taket?

Det skjer en rivende teknisk utvikling som både gjør solenergien billigere, men også mer effektiv eller anvendelig. Nå forskes det på å ha det som bygningsmateriale eller i husmalingen. Man kan også tenke seg at solcellene er gjennomsiktige, og er en del av vinduene.

Dessverre vil det ta for lang tid hvis vi bare stoler på at markedet vil føre til utbygging av solenergi. Det er nødvendig at staten tar ledelsen og setter politisk mål for hvor mye sol-energi vi vil ha. Deretter kan næringslivet inviteres til et samarbeid om hvordan vi kan nå målet, og hva slags støtteordninger som staten bør bidra med.

Hvis jeg blir stortingsrepresentant fra solfylket Vestfold er dette en viktig sak jeg vil jobbe for.

Read Full Post »

Rekkehus fra 1964 – rehabilitert til energi-plusshus!

Posted in energi, solenergi on september 11, 2012| 1 Comment »

Dette rekkehuset i Asker bruker 6000 kwh strøm i året og produserer 3500 kwh gjennom solcellepanelene på taket.  Kjell Eikeland er Hafslunds første Pluss-kunde som ikke bare kjøper strøm gjennom Hafslund, men som også leverer ca 1500 kwh i året!  I dag var jeg på besøk i huset sammen med Ida Spjelkavik og Stein Haugan fra Zero og Therese Karlseng som er rådgiver for SV på Stortinget. (Alle fotos: Stein Haugan)

Den forrige eieren av rekkehuset brukte 35.000 kwh i året i energi. Eikeland har byttet vinduer til 3-las- og 2-lagsvinduer. Veggene som var isolert med 10 cm glassvatt, er etterisolert med 10 cm ekstra. Han har boret en energibrønn og henter jordvarme som han bruker til vannbåren varme i gulvene som er etterisolert. Og han har kjøpt solcellepaneler og omformer fra  et firma i Tyskland. Han brukte sjøl ca 20 timer på å montere panelene på taket, i tillegg har han en styringsboks i kjelleren som han trengte elektriker for å få koplet til sikringsboksen. I sikringsboksen har han en måler av den typen som etterhvert skal ut i alle norske hjem. Den gjør det mulig å fjernlese strømforbruket detaljert – dvs ned til timeforbruk.

Solcellepanelet ses såvidt på taket

I Tyskland leveres slike solcelle-løsninger som hyllevare. Også på Bauhaus i Danmark kan du nå bestille slike løsninger. Bare i løpet av et kvartal i Tyskland ble det installert like mye ny solenergi som tilsvarende 10% av norsk vannkraftproduksjon. Forskjellen mellom Danmark, Tyskland og Norge er at de har såkalte feed-in-tariffer der solcelle-energi subsidieres, – samt at nettleverandøren er pålagt å ta i mot overskuddstrøm fra husene. I Norge er det opp til nettleverandøren, og det finnes lite kompetanse. – Jeg har nok kostet Hafslund en halv million i arbeidstid, først og fremst ved at de måtte endre fakturasystemet til å være tilpasset at kunder også kan levere strøm, sier Eikeland. – Men nå er den jobben gjort en gang for alle!

Strømmen som Eikeland selger får han såkalt Nordpool-pris for, pluss et tillegg for tap på noen få prosent. Det betyr at det ikke er mye penger å tjene på salg av strøm. Pengene tjenes først og fremst på det du slipper å kjøpe. Eikeland beregner en avskrivingstid på anlegget på 30 år. Prisen pr kilowatt-time er på 1 kr og 40 øre. Det er en høy pris, men i det drøye året som har gått siden Eikeland monterte syustemet er prisene blitt mer enn halvert på solcelle-paneler. Med en pris på ca 70 øre er solenergien konkurransedyktig.

Siden det er et eldre rekkehus i et etablert bo-område har Eikeland bare lagt panelene på det eksisterende taket. Det har litt for lite helling til å være effektiv vår og høst. Hvis han hadde valgt bevegelige solpaneler kunne han ha produsert opptil 60% mer energi. På hytta si har Eikeland et frittstående panel som kan vendes mot sola. Her er produksjonsrekorden satt en kald og klar dag i februar. Det er nemlig en utbredt misforståelse at solenergien er størst om sommeren, den er størst på klare og kalde vinterdager, da energien også trengs mest!

Eikeland er fornøyd med at han med et eldre hus har oppnådd et så lavt energiforbruk, men han fremholder at den økte komforten er like viktig. Nå er hele huset på 240 m2 varmt og godt, det er slutt på å samles foran oljekaminen for å holde varmen på kalde dager.

Her er styringsenheten for solenergianlegget. En ledning kommer fra taket og går videre til sikringsboksen.

Her er styringspanelet. Det regna ganske tett da vi var der, det betyr at det nesten ikke var solenergiproduksjon.

Eikelands bestilling til oss i SV er at NVE må få beskjed om å utforme en forskrift som tvinger nettselskapene til å ta i mot strøm fra private kunder, bransjen må få beskjed om å legge til rette for dette med nødvendige tekniske og nkommersielle avklaringer – og ikke minst informasjon til installatører, leverandører og sluttbrukere! Den jobben tar vi!

Read Full Post »