Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘solenergi’ Category

Av Grete Wold, stortingskandidat for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mange tror at Norge ikke er egna for sol-energi. Vi lever i et kaldt land og det er ikke så ofte at sola virkelig varmer. Det er helt feil. Det kalde norske klimaet gir bedre og mer effektive solcelleanlegg enn lenger sør i Europa. Aller best egnet for solenergi er Sør- og Østlandet. Bare ved å legge solenergi på eksisterende tak, ville vi kunne dekke store deler av behovet for økt elektrisk kraft i Norge.

Av 304 milliarder dollarene som ble investert til fornybarsatsing i verden i 2020 gikk halvparten til solenergi som vokste mest ved siden av havvind.

Det var i Europa at fornybar-investeringene økte mest, med hele 67%. Også Norge kommer på lista med 9 milliarder kroner, takket være elbilsatsing og investeringer i karbonfangst. Det er likevel veldig beskjedent når Statistisk Sentralbyrå regner med at det i 2022 skal investeres 260 milliarder i oljeutvinning i Norge. IEAS rapport som vakte oppsikt ved at den anbefaler ikke å leite etter mer olje, utroper sol til kongen blant framtidas energiformer. Om få år kan solenergi bli den største kraftkilden i verden. Det er ingen grunn til at Norge burde henge etter.

Vi har mye miljøvennlig vann-kraft i Norge, men fortsatt er det slik at halvparten av energiforbruket er bygd på fossile kilder: Det er bensin og diesel til biler, det er olje, gass og kull til prosessindustri og oljeindustri. Vi trenger en storstilt elektrifisering i Norge om vi skal bli utslippsfrie.

Det beste med solenergi er at det er den fornybare energiformer som raskest kan bygges ut og som har minst konflikter knytta til seg. Vindkraft på land er omstridt fordi det kan bidra til ødelegging av uberørt natur. Vestfold er ikke spesielt egnet for vindkraft og vannkraft. Men vi har sol! Det er ikke bare skryt når vi sier at vi bor på Norges solkyst.

Vestfold har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange.

Hvis vi bruker eksisterende tak til å produsere solenergi er potensialet 30-50 terrawatt-timer, i følge Erik Marstein som er forskningsleder ved Institutt for Energiteknikk. Hvis vi ønsker kan dette utvides gjennom solenergi-parker eller f eks flytende solenergianlegg på innsjøer.

Solenergi kan bli driveren i elektrifiseringa i Norge, mens den i dag bare er kakepynt. Det betyr ikke bare at vi må bygge ut sol, men vi må også tilpasse den øvrige energiproduksjonen til solenergien. Solenergien leveres inn på nettet og erstatter vannkraft når sola skinner. Når det ikke er sol, bruker vi det lagra vannet til kraftproduksjon. Etter hvert vil det også utvikles smartere måter å ta vare på energien på. Flere steder er det allerede slik at du i et parkeringshus kan velge om du vil betale for parkering, eller betale med å levere strøm fra elbilen din som ellers kan lades med solenergi hjemme. Elbilen kan selvfølgelig også brukes til å levere strøm til huset.

Solkrafta gir oss mulighet til å skaffe oss grønn energi fra nærområdet. Spørsmålet bør ikke være om det passer med solenergi på takflater, men omvendt: Er det noen grunn til at det ikke skal være solceller på taket?

Det skjer en rivende teknisk utvikling som både gjør solenergien billigere, men også mer effektiv eller anvendelig. Nå forskes det på å ha det som bygningsmateriale eller i husmalingen. Man kan også tenke seg at solcellene er gjennomsiktige, og er en del av vinduene.

Dessverre vil det ta for lang tid hvis vi bare stoler på at markedet vil føre til utbygging av solenergi. Det er nødvendig at staten tar ledelsen og setter politisk mål for hvor mye sol-energi vi vil ha. Deretter kan næringslivet inviteres til et samarbeid om hvordan vi kan nå målet, og hva slags støtteordninger som staten bør bidra med.

Hvis jeg blir stortingsrepresentant fra solfylket Vestfold er dette en viktig sak jeg vil jobbe for.

Read Full Post »

Dette rekkehuset i Asker bruker 6000 kwh strøm i året og produserer 3500 kwh gjennom solcellepanelene på taket.  Kjell Eikeland er Hafslunds første Pluss-kunde som ikke bare kjøper strøm gjennom Hafslund, men som også leverer ca 1500 kwh i året!  I dag var jeg på besøk i huset sammen med Ida Spjelkavik og Stein Haugan fra Zero og Therese Karlseng som er rådgiver for SV på Stortinget. (Alle fotos: Stein Haugan)

Den forrige eieren av rekkehuset brukte 35.000 kwh i året i energi. Eikeland har byttet vinduer til 3-las- og 2-lagsvinduer. Veggene som var isolert med 10 cm glassvatt, er etterisolert med 10 cm ekstra. Han har boret en energibrønn og henter jordvarme som han bruker til vannbåren varme i gulvene som er etterisolert. Og han har kjøpt solcellepaneler og omformer fra  et firma i Tyskland. Han brukte sjøl ca 20 timer på å montere panelene på taket, i tillegg har han en styringsboks i kjelleren som han trengte elektriker for å få koplet til sikringsboksen. I sikringsboksen har han en måler av den typen som etterhvert skal ut i alle norske hjem. Den gjør det mulig å fjernlese strømforbruket detaljert – dvs ned til timeforbruk.

Solcellepanelet ses såvidt på taket

I Tyskland leveres slike solcelle-løsninger som hyllevare. Også på Bauhaus i Danmark kan du nå bestille slike løsninger. Bare i løpet av et kvartal i Tyskland ble det installert like mye ny solenergi som tilsvarende 10% av norsk vannkraftproduksjon. Forskjellen mellom Danmark, Tyskland og Norge er at de har såkalte feed-in-tariffer der solcelle-energi subsidieres, – samt at nettleverandøren er pålagt å ta i mot overskuddstrøm fra husene. I Norge er det opp til nettleverandøren, og det finnes lite kompetanse. – Jeg har nok kostet Hafslund en halv million i arbeidstid, først og fremst ved at de måtte endre fakturasystemet til å være tilpasset at kunder også kan levere strøm, sier Eikeland. – Men nå er den jobben gjort en gang for alle!

Strømmen som Eikeland selger får han såkalt Nordpool-pris for, pluss et tillegg for tap på noen få prosent. Det betyr at det ikke er mye penger å tjene på salg av strøm. Pengene tjenes først og fremst på det du slipper å kjøpe. Eikeland beregner en avskrivingstid på anlegget på 30 år. Prisen pr kilowatt-time er på 1 kr og 40 øre. Det er en høy pris, men i det drøye året som har gått siden Eikeland monterte syustemet er prisene blitt mer enn halvert på solcelle-paneler. Med en pris på ca 70 øre er solenergien konkurransedyktig.

Siden det er et eldre rekkehus i et etablert bo-område har Eikeland bare lagt panelene på det eksisterende taket. Det har litt for lite helling til å være effektiv vår og høst. Hvis han hadde valgt bevegelige solpaneler kunne han ha produsert opptil 60% mer energi. På hytta si har Eikeland et frittstående panel som kan vendes mot sola. Her er produksjonsrekorden satt en kald og klar dag i februar. Det er nemlig en utbredt misforståelse at solenergien er størst om sommeren, den er størst på klare og kalde vinterdager, da energien også trengs mest!

Eikeland er fornøyd med at han med et eldre hus har oppnådd et så lavt energiforbruk, men han fremholder at den økte komforten er like viktig. Nå er hele huset på 240 m2 varmt og godt, det er slutt på å samles foran oljekaminen for å holde varmen på kalde dager.

Her er styringsenheten for solenergianlegget. En ledning kommer fra taket og går videre til sikringsboksen.

Her er styringspanelet. Det regna ganske tett da vi var der, det betyr at det nesten ikke var solenergiproduksjon.

Eikelands bestilling til oss i SV er at NVE må få beskjed om å utforme en forskrift som tvinger nettselskapene til å ta i mot strøm fra private kunder, bransjen må få beskjed om å legge til rette for dette med nødvendige tekniske og nkommersielle avklaringer – og ikke minst informasjon til installatører, leverandører og sluttbrukere! Den jobben tar vi!

Read Full Post »