SV håper at den sterke oppslutninga om fellesskap og mangfold som har vist seg etter terroren 22. juli vil gi seg utslag i flere stemmer til SV, men først og fremst en stor valgdeltakelse! Mandag 22. august samlet SV i Tønsberg sine listekandidater til rømmegrøt og valgkampåpning på Seterkafeen på Slottsfjellet.
Budskapet fra SV var klart: Vi vil fortsette å sloss for et mangfoldig Tønsberg! At Tønsberg skal ta i mot sin andel av flyktninger med raushet og ikke motstand! Vi håper at vi i Tønsberg i neste 4-årsperiode kan styrke fellesskapet gjennom å satse mer på skole, barnehage, – og eldreomsorg! Noe av det enestående i Norge er at barn har hatt en felles oppvekst – gått sammen i barnehager og skoler. Dette er med å skape den fellesskapsfølelsen som vi har møtt 22-juli-terroren med.
Nordmenn ønsker ikke større forskjeller, men mer likhet. I Tønsberg foreslår SV eiendomsskatt for å bidra til å utjavne sosiale forskjeller: Eiendomsskatt til de med de aller største boliogeiendommene og for næringslivet. Lavere barnehage- og SFO-avgifter til de med dårligst inntekt. Mens de andre partiene står overfor 4 år med store kutt i sosiale tjenestetilbud, vil SV ha flere ansatte i barnevernet, i skolen, i eldreomsorgen. Vi sier nei til at skattekronene skal gå til privat profitt, derfor sier vi nei til privatisering. Gode arbeidsvilkår for offentlig ansatte fører til de beste kommunale tjenestene!
Det går mot en ny kamp om veiutbygging. SV sier klart fra at vi sier nei til å bruke milliarder på nye veiløsninger! En slik veiutbygging vil koste innbyggerne titusener av kroner hver samtidig som det vil øke CO2-utslippene dramatisk! SVs alternativ er å gjøre det lettere å sykle, ta buss og ellers forbedre framkommeligheten på det eksisterende veinettet!
SVs mål er å øke antallet bystyremedlemmer fra 3 til 5 og sørge for at FrP og H mister sitt rene flertall i bystyret! Når avgjørelsene ikke lenger kan fattes på H og FrPs gruppemøter, blir det mer rom for handling i bystyret – og større muligheter for innbyggerne til å bli hørt!
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar