Lars Egelands blogg

I Klassekampen før jul kom Naturvernforbundets Lars Haltbrekken med et fromt juleønske om at regjeringa skulle dele ut færre leitetillatelser til oljeindustrien. «Eg kan lova at det juleønsket kan han berre legge frå seg. Verdas energibyrå bed Noreg pumpe opp så mykje olje vi berre klarer,» var det klare svaret fra Oskar Grimstad som er klimapolitisk talsperson for FrP på Stortinget.

IEA gir sine anbefalinger i den årlige rapporten «World Energy Outlook». I den offentlige debatten om klimaspørsmål har utsagn fra IEA stått helt sentralt. Ikke minst har miljøbevegelsen pekt på at IEA sier at skal vi ha noen mulighet om å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile energiressursene bli liggende urørt. Jeg vet ikke om Oskar Grimstad har lest rapporten (Stortingsbiblioteket har den ikke) Men det viktigste er folks mulighet til selv å sjekke ut hva IEA egentlig sier.

Halfdan Wiik er brennende opptatt av klimaspørsmål bl.a. som leder av Besteforeldrenes Klimaaksjon.  Inntil han ble pensjonist for et par år siden, var han bibliotekleder ved Høgskolen i Stord-Haugesund og en aktivist for open access – åpen publisering. Wiik kan fortelle at langt inn i klimaforskermiljøet i Norge er de opptatt av den manglende tilgangen til IEAs rapporter som ikke er åpent tilgjengelige og som for mange forskningsmiljøer oppleves som dyre.

Det er flere sider ved dette: Det viser hvor svake mange forskningsmiljøer er når det gjelder tilgang til oppdatert forskningsinformasjon. Når vi ved Høgskolen i Oslo og Akershus ved nyttår fusjonerte med forskningsinstitusjonene AFI og NOVA innebar det f eks at forskerne der fikk tilgang til masse oppdaterte kunnskapskilder som de før måtte klare seg uten.

Siste utgave av «World Energy Outlook» er tilgjengelig i flere bibliotek. Søker vi i Bibsys Ask kan det se ut som om Høgskolen i Sør-Trøndelag/Kalvskinnet er det eneste biblioteket som har 2013-rapporten. Men det er ikke rett: 8 bibliotek har registrert at de har publikasjonen som seriepublikasjon fra 1999. De viser til elektronisk utgave f eks fra OECDs iLibrary der rapporten er tilgjengelig elektronisk. I forhold til å kjøpe og oppbevare papirutgaver, er det nå mange som får tilgang til elektroniske utgaver, men bare om de er tilknyttet de 8 bibliotekenes eierinstitusjoner. Fjernlån er ikke mulig.  I demokratisk sammenheng betyr det at overgangen til elektroniske utgaver betyr at tilgangen for allmennheten er blitt svært begrenset.  Flør kunne forskerne på Bjerknessenteret låne boka, nå må de være ansatte på UiB for å få tilgang.

Søker vi i Bibsys nye søkesystem Oria så er det for øvrig 2012 utgaven som kommer øverst.

IEA har valgt å samarbeide med OECD om publisering. Det har også Unesco valgt for noen av sine publikasjoner. Du kan riktignok lese dem online, men å laste ned koster penger.

Bibliotekene har også en oppgave både mot forskere og allmennhet i å være på hugget og ha oppdaterte samlinger. F.eks. ser det ut til at det bare er SSB-biblioteket som har fjorårets mye omtalte PISA-rapport fra OECD tilgjengelig.

I forskningsmeldinga «Lange linjer – kunnskap gir muligheter» (meld . st. 18 (2012-2013)) sa regjeringa at den «vil kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig

finansiert, enten skal publiseres åpent (open access) eller egen-arkiveres etter avtale med utgiver.» Stortingskomiteen fulgte opp (innst 372 S 2012-2013) med at si at «En betydelig del av forskningen i Norge foregår ved offentlig eide institusjoner, som universiteter, høyskoler, institutter og sykehus, som dermed er finansiert av skattebetalerne. Forskerne betales av offentlige midler for å utføre forskningen, mens andre offentlig tilsatte forskere så betales for å fagfellevurdere publikasjonene der de publiserer resultatene sine. K omi t e e n mener derfor i likhet med regjeringen at «det framstår som urimelig at det skal måtte betales en tredje gang for å få tilgang til resultatene av den forskningen som det offentlige allerede har finansiert.» Videre skriver komiteen «at det må arbeides videre med systemer for egenpublisering, og at publisering hos utgivere som ikke tillater egenarkivering, kun bør finne sted unntaksvis når sterke faglige tilsyn tilsier at det bør publiseres.«

Da Stortinget diskuterte forskningsmeldinga pekte jeg på at åpen publisering ikke er en måte å spare penger på, men en måte å demokratisere tilgang til forskningsresultater.

Det er altså bred politisk enighet om mer åpen publisering. Prinsippet om at offentlig finansiert forskning og utviklingsarbeid må gjøres tilgjengelig offentlig, må også gjelder for organisasjoner som IEA, OECD og Unesco der Norge er medlem og betydelig økonomisk bidragsyter til. SVs  medlem i Stortingets Utdanningskomite, Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms, vil nå ta denne saken opp med Undervisningsministeren.

Nordisk Ministerråd kan være et godt eksempel. De støtter hvert år utgivelsen av mer enn tusen forskningspublikasjoner og andre utgivelser. Ministerrådet peker på at dette skal være lett tilgjengelig for beslutningstakere, forskere og studenter og offentligheten for øvrig. Derfor har de nå satt i gang arbeidet med et Open Access-arkiv der alle de publikasjoner de har gitt støtte til, skal være tilgjengelig.

I Norge ble Idunn.no lansert av Universitetsforslaget i 2004. Det er Nordens ledende database for fagtidsskrifter. I dag tilbyr de 49 tidsskrifter i fulltekst. Etablering av tjenesten førte til at mange bibliotek sa opp sine papirabonnement. Ikke minst har det ført til reduksjon i abonnement av faglige ansatte i universitets og høgskoler som nå får rask elektronisk tilgang via sine biblioteker. Det har igjen ført til at prisen på Idunn har steget mange ganger over prisjustering de siste åra. Det var tilfellet også da Cristin skulle forhandle ny avtale for 2014. Da saken ble diskutert i UHRs bibliotekutvalg var vi mange som tok til ordet for at Idunn-tidsskriftene må få en open-access-løsning.

Jeg har ikke innsikt i Universitetsforlagets kalkyler, men jeg føler meg overbevist om at summen av hva avtale-institusjonene betaler for en innelåst løsning som bare gir noen tilgang, er tilstrekkelig for å etablere en open-access-løsning som gir alle tilgang. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vi satset på open-access. Bl.a. så drifter vi bl.a. 6 fagfellevurderte tidsskrifter. Vi vil gjerne bidra i en anbudskonkurranse om open-access-drift av alle Idunns 49 tidsskrifter.

Problemet da vil være om dagens betalere fortsatt vil bidra. Det er et politisk problem som kan løses f.eks. ved at Forskningsrådet eller andre etter hvert dekker kostnadene. Det bør ikke stå i veien for en økonomisk fornuftig løsning som i tillegg bidrar til å oppnå Stortingets open-access-politikk.

(Kronikk i Bok og Bibliotek 1/2014)