Lars Egelands blogg

Digitalisering har ingen egenverdi, det er et verktøy for å oppnå noe annet. Digutalisering er et virkemiddel for å lære mer, ikke først og fremst for å spare penger, sa Kim Kantardijev på dagskonferansen som Universitets og høgskolerådet arrangerte på Gardermoen 1. februar. Konferansens tittel var «Fra papir til digitalt pensum». Kantardijev som er leder av Norsk Studentunion advarte mot at det skulle dreie seg om papir i digital form.

I innlegget sitt knuste hans Kopinors ide om å bli leverandør av digitale kompendier til studenter i Norge. Studentene vil ha valgfrihet, understreka Kantardijev. Vi er ikke opptatt av om digitale lærebøker blir 50 kr billigere eller dyrere enn papirboka, vi er opptatt av kvalitet. Vi vil ikke ha dobbeltbetaling av materiale som bibliotekene allerede har betalt for.

Kantardijevs innlegg var et knusende angrep på den tradisjonelle pensumboka. Han ville ha valgfrihet mellom papir og digital form og mer frihet i valg av pensum. Digitalisering har et potensiale til at vi kan få et oppdatert pensum som viser forskningsfronten, sa han. Ikke minst la han vekt på interaksjon, og advarte mot at et digitalt pensum blir papir i digital form. Vi må være mer opptatt av hvordan informasjon brukes, enn bare formatet den leveres i, sa han – og la til at han mente at bibliotekene er den mest underkommuniserte ressursen i høgre utdanning.

Det var også prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU opptatt av. Bibliotekene er sentrale i overgangen  fra papir til digital form, sa hun. Hun tok sterkt til orde for nærmere samarbeid mellom bibliotekene og utdanningsledelsen ved universitetene og høgskolene, samtidig som hun pekte på at implementeringa av digitalt materiale må skje i en pedagogisk kontekst der de faglig ansatte må trekkes inn! Det er helt nødvendig med en høyere bevissthet om bibliotekene hos dekanene, mente Kjeldstad.

Bibliotekene gir tilgang til 42 % av pensum i dag

Konferansen startet med en presentasjon av funnene fra et prosjekt om digitalt pensum som er gjennomført i samarbeid mellom Ui.O, Universitetet i Agder, BI og høgskolene i Hedmark og Stord/Haugesund.  (Tinyurl.com/pensum-prosjekt)  Ved disse institusjonene har de undersøkt en rekke pensumlister knytta til en rekke fag. Funnene er særdeles interessante og sannsynligvis rimelig representative for resten av institusjonene i høgre utdanning. Det var prosjektleder Håvard Kolle Riis fra Universitetsbiblioteket i Oslo som presenterte funnene.

Pensum er ganske likt fordelt mellom bøker og artikler, samt ca 10 % annet. BI har hele 70 % artikler, mens UiA og BiHm hadde en overvekt bøker og bok-kapitler.

Av undersøkt pensum er 58 % ikke elektronisk tilgjengelig. 16 % er tilgjengelig elektronisk og gratis, mens 26 % er tilgjengelig elektronisk gjennom bibliotekenes abonnement. Enkelt sett kan det sies slik at nesten alle tidsskriftsartikler som er pensum er tilgjengelig via bibliotekene.

55% av pensum finnes i en elektronisk form, 86 % finnes på papir, 45 % kun i trykt form.

25 % av bøker finnes i elektronisk form. Bibliotekene har tilgang til 41 % av bøker og bokkapitler som finnes elektronisk. Dette skyldes at NB digital bare gir tilgang til sine digitale bøker på lesesalen i Nasjonalbiblioteket.

Når det gjelder kompendier utgjør de 27 % av pensumpostene. 45 % av dette er tidsskriftsartikler. Totalt har studentene tilgang til 39 % av kompendiepostene elektronisk. De betaler alstå får kompendier der det allerede er gratis tilgang til 39 %.

Konklusjonen er at bibliotekene er storleverandør av pensumlitteratur med tilgang til 42 % i dag og et foreløpig potensiale opp til 55%. En nasjonal UH-lisens for tilgang til NB digital sine norske bøker vil være et viktig løft.  Kopinor, Akademika og andre har et marked som utgjør maks  20 % av pensumpostene i dag.

Mye er avhengig av kvaliteten på pensumlistene. Her er det slik at der bibliotekene er involvert i produksjon av pensumlister, er kvaliteten god. Kvaliteten er omvendt proporsjonal med størrelsen på institusjonen.