• Hjem
  • Kunnskapspolitikk
  • Om bloggen
  • Reiser
  • Naturlig nakenhet

Lars Egelands blogg

SVer, bibliotekar, fredsforkjemper, naturist

Feeds:
Innlegg
Kommentarer

IFLA 2019 i Athen

Her følger artiklene som jeg skrev fra IFLA 2019 i Bok og Bibliotek.

Dialog for endring

IFLA2019dans1_large

IFLA-konferansen 2019 går av stabelen i Athen. Hva passer da bedre enn et slagord i Sokrates sin ånd: Dialog for endring. Athen er som kjent demokratiets vugge. Og også stedet der det første offentlige biblioteket ble opprettet for 2500 år siden. Det er selvfølgelig en sammenheng mellom demokrati og bibliotek. Og bibliotekene markerer seg stadig sterkere som endringsagenter i samfunnet.

Søndag åpnet konferansen som har over 3600 deltakere fra 140 land. Av dem er 28 deltakere fra Norge. Det kan se ut som om interessen for IFLA har gått ned de siste årene. Sverige har til sammenligning en delegasjon på 72 deltakere. Selv om den offisielle åpningen var søndag, var det mange pre-konferanser og møter på forhånd.

Nordic caucus: Hvem er bibliotekaren?

De nordiske deltakerne ble bl.a. invitert til nordisk møte lørdag kveld. Det var den finske bibliotekforeningen som sto for dette arrangementet der de presenterte en undersøkelse blant finske bibliotekarer. Gjennomsnittsbibliotekaren i Finland er en 58 år gammel kvinne som stortrives på jobben og som føler hun har verdens viktigste jobb. Men hun er bekymret for framtida til bibliotekene. Hun synes også at bibliotekledelsen er fjern og vanskelig å komme på talefot med. Dette er sterkere i universitetsbibliotek enn i folkebibliotek. Det er bare 7% av bibliotekarene som er under 30 år. Finnene etterlyste mer diversitet når det gjelder alder, kjønn og bakgrunn. Og at folk skulle slutte å bekymre seg så mye. Kommentarer fra Sverige og Norge viste at det ikke er veldig forskjellig der. – Selv om bibliotekene har endret seg, er bakgrunnen til de som søker bibliotekutdanning akkurat som før, mente Leikny Indergaard som er biblioteksjef i Bergen.  Det må være lov å si at det er for mange introverte bibliotekarer uten at folk blir fornærmet, mente lederen av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide.

Men det skjer endringer: Et av dem ble markert med åpningen i desember i fjor av Helsinkis nye hovedbibliotek med navnet Oodi: https://www.oodihelsinki.fi/en/. Siden desember har det vært over 2 millioner besøkende. Hver måned er det blitt registrert 1800 nye lånere, folk som ikke har brukt bibliotek i Finland tidligere. Biblioteksjefen på Oodi påpekte at ikke bare kommer det mye fold, men altså også folk som ikke har brukt biblioteket før, men de blir også lengre i biblioteket. Biblioteket har fått en ny rolle som sosialt møtested, og faktisk en viktig turistattraksjon, fortalte hun.

Kriserammede Hellas

Både IFLA-presidenten Gloria Salmeron Perez og IFLAs generalsekretær var i sine hilsningstaler på åpningen, innom den store krisa som Hellas har vært gjennom, og der problemene fortsatt ikke er løst. Generalsekretær Gerard Leitner kom med en sterk oppfordring til den nye regjeringa om å anerkjenne bibliotekets betydning for samfunnet id en økonomiske og sosial krisa som Hellas er i. Biblioteket må få ressurser til å være der for innbyggerne, sa Leitner.

Åpningsseremonien inneholdt mye kultur i form av dans. En fantastisk forestilling kombinert med video tok oss fra Odysevs reiser via Athens filosofer til dagens Hellas. Helt til slutt var det folkedans fra alle Hellas sine regioner.

Key-note speaker Loukas Tsoukalis  snakket i sitt hovedinnlegg om samarbeid om bruk av felles ressurser. Tsoukalis er professor emeritus fra Universitetet i Athen og president for den greske stiftelsen for politikk for Europa og utlandet. Tsoukalis tok utgangspunkt I konferansens slagord om dialog for endring.  Han pekte på de store geopolitiske endringene som har skjedd de siste ti-årene. Det vi kaller globalisering. Siden 1970 har Kinas brutto nasjonalprodukt doblet seg 37 ganger, sa han. Vi har fått en internasjonal handel som har bidratt til vekst, men ikke for alle. Det er store risikoer knytta til økt internasjonal ustabilitet, mente han. Det krever sterkere internasjonalt samarbeid. Det gjelder ikke minst klima-endringene som er en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Politiske ledere makter ikke å gjøre nok. Vi er ikke klare til de nødvendige endringene som må til. Politikere som benekter problemet for oppslutning i noen land. – Vi skapte ikke bare begrepet demokrati i Athen, vi skapte også begrepet demagoger. Bærekraft er et felles gode for menneskeheten, og det må skapes gjennom felles regler, mente han.

Deretter gikk han inn på revolusjonen innen IT-teknologi og det som ligger foran oss når det gjelder kunstig intelligens, som også er områder som trenger internasjonale regler.

Ulikheten i verden har økt. Den har økt mer innad i land, enn mellom land. Mange er blitt hengende etter når det gjelder økonomi, jobb osv. Det er ikke rart at mange av dem søker beskyttelse i nasjonalisme og populisme. Og det er ikke nok for oss å angripe populistiske politiske ledere. Vi er nødt til å gå til kilden og løse problemet ved å avskaffe de økende forskjellene, sa Tsoukalis.

Jeg skal fortelle dere om et spennende prosjekt vi har hatt her I Europa, sa Tsoukalis. Det har pågått lenge og er vellykket. Jeg ble spent på å høre om dette prosjektet, som jeg ikke kjente til. Men så skjønte jeg at det var EU han snakket om. – EU har overlevd tross alle odds, tross mange dystre spådommer. EU er skapt på det kontinentet som utviklet ideen om suverene stater. Men EU er et prosjekt for å avgi suverenitet. Men EU har overlevd på godt – og på ondt. Det onde er de menneskene som blir etterlatt i veikanten. Vår største oppgave er å sikre sosial inkludering og reduserte forskjeller.  Her har bibliotekene en viktig oppgave som institusjoner som bevarer historien, som gir tilgang for alle typer mennesker til ny kunnskap, og ikke minst som institusjoner som tar ny teknologi i bruk på en framoverlent men ansvarlig måte.

ifla opening
Tre deltakere fra OsloMet på åpningsseremonien: Tone Hoemsnes, Tordis Korvald og Effad Zahedifar

Over 250 arrangementer

I løpet av uka som IFLA-konferansen varer, er det over 250 arrangementer. I tillegg er det møter i IFLAs mange fagkomiteer. Det er altså mye å velge mellom, og de norske deltakerne sprer seg på mange foredrag. Jeg ergret meg litt over at det var satt av så god tid til lunsj. Men etter å ha stått 40 minutter i matkø i solsteiken, skjønte jeg hvorfor.

Hvor går bibliotekene?

Søndag ettermiddag var jeg på et arrangement som OCLC inviterte til. OCLC er en kommersiell aktør, men de er samtidig svært avhengig av å kunne se trendene framover for å tilpasse sine systemer til bibliotekene og brukernes ønsker. Nå hadde de samlet tre av sine ledere innen trendforskning og tjenestetilpasning og utvikling.

Se på hva folk gjør i og utenfor biblioteket, sa Lynn Connoway. Bekvemmelighet er kongen! Tjenestene må være intuitive, uanstrengte og bekvemmelige. Brukerne sier at bibliotekenes søkesystemer er for vanskelige. Søketermene er ikke det språket folk vanligvis bruker. Konteksten som brukeren er i, er viktig. Biblioteksystemene brukes ikke til å finne informasjon. Da bruker man google. Biblioteksystemet brukes bare til å lokalisere en bok på hylla i biblioteket. Hun konkluderte med at kontekst dikterer oppførsel. Og at bibliotekets søkesystemer må forutse brukerens kontekst. UPS og FedEx har apper for tracking av pakker du venter på. Hvorfor har ikke bibliotekene det? Hvordan kan bibliotekenes søkesystemer bli personalisert til brukeren uten å komme i konflikt med personvernet? Hvor ofte spør biblioteksystemet om brukeren er fornøyd?

Kathy King jobber med utviklingen av IOCLC sine systemer. Hun tok utgangspunkt i en tenkt student – Mia som studerer internasjonal litteratur. Innen mandag skal hun ha lest Don Quijote. Fredag kveld har hun ennå ikke skaffa seg boka. Hun går på Amazon og kjøper boka til sin Kindle. Da får hun også tips om en bok om Cervantes sin bok om Don Quijote. Den vil hun ha på papir. Hun bestiller den, får beskjed om når den leveres. Hun kan få den på døra med bud, akkurat som når hun bestiller kaffe og mat levert. Vi må lage biblioteksystemer som konkurrerer med dette.

Halvparten stemmestyrt

Innen neste år vil halvparten av trafikken på internett være stemmestyrt, sa King. Gjennom systemer som bl.a. Amazons Alexa. Det må også biblioteksystemet være. Amazon har prøvd seg fram med små elektroniske brikker som du f.eks. kan feste ved dopapiret på do. Når det blir lite dopapir igjen, trykker du bare på den elektroniske brikka, så går det en automatisk bestilling til Amazon. – Det er imidlertid et system som i hvertfall foreløpig ikke har slått an, sa King. Innovasjon betyr at du også lager løsninger som ikke det blir noe av i lengden. Men Amazon har slått an ved at du har en konto som kan brukes til nesten alt.

King fortalte at OCLC nå jobber med app-tjenesten Library at demand. Der skal ebøker, lydbøker, og alle andre formater inkluderes, enten du laster det ned med en gang, eller bestiller boka og kan følge hvor den er.

Biblioteksystemene må gi tilgang til åpent innhold

Nå er cirka halvparten av tidsskriftsartikler og rapporter for forskning åpent tilgjengelig, sa Axel Kaschte fra OCLC. I 2040 regner vi med at 100% er åpent. Jeg foretrekker å snakke om åpent innhold, ikke om open access, sa han – open access er en publiseringsform. I OCLC definerer vi åpent innhold ved at det er digitalt, det er tilgjengelig øyeblikkelig uten tekniske barrierer. Det må være gratis og være fullt ut gjenbrukbart, altså at det ikke er opphavsrettslige sperrer på materialet. OCLC har gjort en undersøkelse blant en rekke bibliotek i 82 land. 91% av bibliotekene sier de er involvert i prosjekter for åpent innhold. Til nå har bibliotekkatalogen inneholdt hva biblioteket kan tilby fra egen samling, eller hva man har kjøpt tilgang til. Nå må vi lenke videre til det åpne materialet. Kaschte viste til at Marc-formatet skal endres slik at Felt 856 skal inneholde informasjon om materialet er åpent tilgjengelig. I WorldCat har de lagt inn en knapp der brukerne kan velge å søke i bare åpent tilgjengelig materiale. Gjennom samarbeid med de kommersielle utgiverne som Elsevier, får OCLC tilgang til mye åpent materiale Men aller viktigst er det å samle materiale fra de som har spesialisert seg på åpne utgivelser. Gjennom samarbeid med Unpaywall får de tilgang til åpne utgivelser fra 50.000 utgivere. Det betyr en tilvekst til WorldCat på 100 millioner artikler.

Utstillingsåpning

Det er en stor utstilling fra leverandører innen bibliotekverdenen: Utgivere, utstyrsleverandører. Ikke minst er det mange avanserte scannere som bare er aktuelle for nasjonalbibliotek eller store universitetsbibliotek som driver scanningsfabrikker. Jeg fant en liten skanner som studentene kan bruke, og håpet på en pris som kunne slå Biblioteksentralen, Men firmaet fortalte stolt at de kunne levere scanneren i Norge gjennom sitt gode samarbeid med Biblioteksentralen! Utstillingen er populær, ikke minst fordi det serveres vin og småretter.

 

 

IFLA 2019, dag 2: Fra visjon til strategi – i en ny verden med bookcoin?

 

Gjennom de to og et halvt siste årene har IFLA hatt en prosess for å utarbeide en visjon for sitt arbeid. I dag ble en ny strategi lansert – for å sette visjonen ut i virkelighet. Strategien ble lansert av IFLA president Glora Salmeron Perez og generalsekretær Gerard Leitner i dag. De understreket at bibliotekene må endre seg for å være relevante i en ny tid. IFLA har en stor mulighet til å være ledende i denne endringen. Nå må vi realisere synergiene vi får gjennom samarbeid. (Bildet: Effat Zahedifar og Tone Hoemsnes, fra UB OsloMet)

IFLA2019-dag21_large

Jeg har jobba med bibliotek i 30 år, sa Gerard Leitner. Like lenge har jeg hørt at bibliotekene vil dø. Men dagens bibliotek er ikke de som eksisterte for 30 år siden, sa han. Leitner har bidratt til høyere ambisjoner og en revitalisering av IFLA. Nå må vi gjennomføre strategien, sa han. IFLAs styre og komiteer har allerede klart hundrevis av tiltak for å oppnå dette, men vi trenger hele bibliotekfeltet på laget.

Strategien kan leses her: https://www.ifla.org/strategy

Smarte byer – smarte bibliotek

Smarte byer er et begrep som har oppstått for å gjenskape byene som urbane steder med stor økonomisk vekst og der menneskene trives, sa Carme Galve-Montore fra Barcelona. Mange gamle industribyer har mistet arbeidsplasser, fått sentrum som er døde, og store trafikkmessige utfordringer.  Mange snakker om Bilbao-effekten, sa hun for å vise til en by som er blitt revitalisert.

Det er ulike definisjoner på smarte byer, men de må inneholde disse elementene: – Økologisk bærekraft, en digital infrastruktur som fremmer smarte løsninger innen transport, offentlige tjenester, sikkerhet og helse. I tillegg må det være bred deltakelse fra innbyggerne – og det må være demokratiske beslutninger.  Det er store mengder data som innbyggerne gir fra seg i byene. Disse dataene må være tilgjengelige for innbyggerne, ikke for kommersiell utnytting. Det er viktig at smarte byer også omfatter de menneskene som kalles uproduktive slik som barn og pensjonister. Kan biblioteket ha en rolle for å fremme smarte byer? Kan vi få smartere bibliotek, spurte Galve-Montore. Ja, det kan vi hvis vi bygger på følgende fem verdier:

  • Bibliotek er globale.
  • Vi må erkjenne verdien av allmenningen – bibliotek er en allmenning som alle kan bruke. Bibliotek er ikke lenger konteinere for kunnskap, men sosiale møteplasser.
  • Vi må erkjenne viktigheten av de fysiske bygningene.
  • Vi må bygge på bibliotekets evne til å sosialisere mennesker og teknologi – det er bibliotekene som kan gi tilgang til kunnskap som ikke alle ellers får tilgang til.
  • Vi må bygge på at menneskene trenger livslang læring – som biblioteket er egnet til å gi.

Vi trenger teknologien til å gi tilgang til informasjon og til at brukerne selv kan produsere informasjon, sa Galve-Montore. Og vi trenger teknologi til å skape informasjon, til å sikre bygningene, til å forbedre logistikken, til å komme i kontakt med brukerne og til avanserte brukerstudier (UX). Biblioteket har et stort potensiale til å fremme miljømessig bærekraft og lykkeligere innbyggerne, men da handler det om å integreres med resten av byen, sa hun. Etter foredraget var det en tilhører som spurte hva slags ferdigheter trenger bibliotekarene i slike smarte bibliotek? Først og fremst empati, sa Galve-Montore.

Bookcoin i stedet for bitcoin

Blokk-kjedeteknologien ble utviklet for å fremme overføring av lovlig materiale på en sikker måte, sa Perrine de Coetlogon fra Lille i Frankrike. Blokk-kjøleteknologien ligger til grunn for bl.a. utviklingen av den virtuelle valutaen bitcoin. – Da skrivekunsten ble utviklet var det ikke for å skrive kjærlighetsdikt, sa hun. Det var for å dokumentere juridiske avtaler. Slik dokumentasjon ga tillit og fred. Blokk-kjede-teknologien er akkurat som når noen kommer med sine originale vitnemål i biblioteket, vi kopierer dem og stempler «rett kopi». Det er det blokk-kjedeteknologien gjør i den virtuelle verden. – Bitcoin ble utviklet i 2009 da sentralbankene hadde forrådt vår tillit til dem, sa de Coetlogon. Nå er det over 500 ulike kryptovalutaer.

Hva kan blokkkjedeteknologi brukes til i bibliotek?

Når et bibliotek bestiller innlån fra et annet, kan man bruke IFLAs fjernlåns-vouchere som ble laget i 1980-tallet. Det er et plastkort som må sendes i posten til biblioteket som leverer lånet. Vi kan lage Bookcoin – en kryptovaluta som gjør det mulig å betale for slike tjenester på sekundet, sikkert og etterprøvbart. Blokkjede-teknologi kan brukes til globale lånekort som verifiserer brukeren, og legger inn informasjon om brukerens behov, kompetanse etc. I en urolig verden kan blokkjede-teknoloigien identifisere folk som har mistet papirene sine. Til arkivering og dokumentbehandling kan blokkjedeteknologien validere data.

I panelet som diskuterte denne teknologien, var det enighet om at teknologien foreløpig er umoden for bibliotek. Mange mennesker mister sin virtuelle lommebok som består av hele 64 ulike tegn og bokstaver. – Men det går rykter om at smarttelefonene allerede neste år vil ha innebygd kryptovaluta, så her kan mye endre seg fort.

Verdens mest avanserte biblioteksystem?

På et business-møte presenterte Colin Carter fra firmaet Innovative et nytt biblioteksystem som de har utviklet. Carter som er salgsdirektør for Innovative i Europa, mente at dette var verdens mest avanserte biblioteksystem.

Bibliotekene konkurrerer nå med Google, Netflix, Wikipedia, Amazon mfl. I akademiske bibliotek viser en undersøkelse at forskerne bruker Google sjøl om bare 8% av dem har tillit til dataene. 88% har tillit til biblioteket, men det brukes mye mindre fordi brukergrensesnittet oppleves som vanskelig, sa Carter.

Carter fortalte at det en dag kom et bud med en pakke til hans tenåringsdatter. Pakken inneholdt 150 bilder fra ferien deres – printet ut og levert – gratis. Betalingen var at datteren hadde levert data om hvor de var i ferien, hva de gjorde osv. Carters datter er typisk for flertallet av brukerne: Hvis de kan få et godt produkt, og de kan få det gratis, er de ikke spesielt opptatt av hva slags persondata de gir fra seg. – Vi kan bedre vår leveranse til brukerne i biblioteksystemet hvis vi får tillatelse til å bruke data om atferden deres, sa Carter. (Og jeg tenkte: Og hvis Innovative får lov til å selge dataene videre, kan bibliotekene slippe å betale for biblioteksystemet, og kanskje til og med tilby brukerne at boka leveres med sykkelbud på døra, akkurat som feriebildene?)

Det er tre behov som brukerne har, mente Carter:

  • Jeg trenger en spesiell bok eller artikkel, og jeg må ha det nå!
  • Jeg ser etter bøker og artikler på dette fagområdet..
  • Jeg har litt ledig tid og vil bruke den til noe. Gi meg noe jeg kan være interessert i

De tre behovene generer tre ulike søk: Søk på kjent tittel, Emnesøk, Browsing. Dette er oppgavene til biblioteksystemet.

De norske fagbibliotekene har jo systemet Alma fra Ex Libris, men Carter skulle snart til Trondheim for å vise fram Inspire. Kontrakten med Ex Libris går snart ut. Bibsys er i gang med å vurdere nytt biblioteksystem.

Bibliotek som publiserer

På IFLA-konferansen 2018 i Kuala Lumpur var vi en del bibliotek som samlet oss og lagde en SIG – en Special Interest Group – for bibliotek som publiserer. Bakgrunnen er at overgang til åpent innhold ikke er nok hvis forretningsmodellen er basert på forfatterbetaling. En av drivkreftene bak dette var Reggie Raju fra University of Cape Town, i tillegg til Ann Okerson som sitter i IFLAs styre. Vi planlegger en bok basert på midtvinterkonferansen som vi arrangerte i Dublin i mars. IFLA har en avtale med De Gruyter om publisering. Vi stiller selvfølgelig krav om at boka skal være åpent tilgjengelig, da vil De Gryter ha 10.000 Euro – som vi ikke har. I forhold til norske forlag var De Gruyter overraskende billig, men vi mener at vi ikke er avhengig av et kommersielt forlag for å publisere. Det er jo nemlig akkurat det boka skal handle om, bibliotek som publiserer!

Poster-utstilling

Poster-utstillingen åpnet i dag. Det var så langt jeg kunne se, bare en poster fra Norge. Det var Effat Zahedifar og Tone Hoemsnes fra UB OsloMet som presenterte bibliotekets arbeid med arrangementer – blant annet møteserien Lunsjpåfyll. De var travelt opptatt med å snakke med interesserte mennesker da jeg var innom.

Terapi-hund i biblioteket?

ifla bibliotekhund

Jeg hadde en lengre prat med «Uncle Steven» fra Carleton University Library i Canada. Han hadde en poster om terapi-hunder i biblioteket. Carleton-biblioteket har syv hunder. Her kan du se arbeidstida deres i biblioteket: https://carleton.ca/wellness/dogs/#anchor-4

Et par dager i uka gikk han gjennom biblioteket med hunden. Studentene blir så lykkelige av å klappe en hund, sa han. Særlig foran eksamener er hundene viktige. Kanskje hunden min, Max, kan få jobb på OsloMet? Må du oppdra hunden veldig mye til dette, spurte jeg og tenkte på at Max blir så lykkelig av å treffe mennesker så han ofte hopper opp på dem. Nei, du må ikke oppdra hunden, men du må oppdra hundefører og brukere, sa han. Da skulle det være håp for Max. Studentene ved OsloMet har faktisk etterspurt terapihunder. Det er ikke bare tull.

 

Verdens beste nye folkebibliotek ligger i Helsinki

ifla finland

Det var det nye sentralbiblioteket i Helsinki, Oodi, som stakk av med seieren som verdens beste nye folkebibliotek 2019. Men konkurransen var hard: Det bygges mange nye bibliotek rundt i verden. Det er byer som skjønner at det er behov for en dagligstue der folk kan møtes, uten kommersielt press. Bibliotekene er en vesentlig faktor for å få til levende bysentra.

Oodi er finsk får ode – en sang eller et dikt. Det åpnet før jul i fjor og har hatt over 2 millioner besøkende. – Det er et bibliotek-flaggskip for en nasjon av bokelskere.

Vi inviterte Helsinkis innbyggere til å komme med forslag om hvordan de ville ha det nye biblioteket, fortalte biblioteksjef Anna-Maria Soininvaara. De kom med mange drømmer:

  • Et ikke-kommersielt sted for familier i bysentrum. Det er Oodi blitt: Store områder for familier der bl.a. høytlesing har plass.
  • Et rom for litteratur. Det er Oodi med over 100.000 bøker i en etasje som fortsatt er fleksibel til å brukes til arrangementer
  • Et hus for læring også ved å gjøre ting. Det er Oodi blitt med støtte til hobbyer og hygge med symaskiner og 3d-printere.
  • Et hus med arrangementer. Det er Oodi blitt. Til nå har det vært over 800 arrangementer, mange i samarbeid med andre kulturinstitusjoner i sentrum.
  • Et hus for demokrati og frihet. Det er Oodi blitt: Der var det forhåndstemming, der kom regjeringa for å legge fram sin nye regjeringsplattform. Der er det politiske diskusjoner om alle emner og et eget Ytringsfrihetshjørne der alle kan holde taler.
  • Et hus der man er trygg: Det er Oodi blitt gjennom en felles politikk for ikke-diskriminering, for gjensidig respekt, og gjennom å tilrettelegge for komfort og velvære for brukerne.

Gratulerer til Oodi!

Turanga i Christchurch, New Zealand

Christchurch gjennomlevde et stort jordskjelv i 2011 som særlig ødela bysentrum. Derfor er det et stort gjenoppbyggingsarbeid der det bl.a. skulle bygges nytt bibliotek. Det står nå ferdig, tegnet av de danske arkitektene Schmidt/Hammer/Lassen. Det er ikke en gjenoppbygging, men om å gjenoppfinne. Også her spurte de innbyggerne om råd og fikk inn 2400 responser. Bygget skulle ikke bare være sikkert mot jordskjelv, men også være miljøvennlig. Biblioteket har 5 etasjer delt inn etter bruk: 1. etasje er en livlig etasje som trekker folk inn i huset. «. Etasje er for barn og familier der det hele tida er arrangementer. 3. etasje handler om identitet med fokus på urbefolkningen maoriene, og kulturarv. 4. etasje er opplevelsesetasjen – det er en stille etasje for individuelt arbeid. 5. etasje er for kreativitet med muligheter for musikk, ulike studioer, sying og annet håndverk.

LocHal i Tillburg i Nederland

LocHal har fått navnet sitt fra at det er et ombygd verksted for lokomotiver. Arkitekt er nederlandske Francine Houben som jeg har skrevet om i Bok og Bibliotek før. Hun er en nyskapende arkitekt som bl.a. står bak det nye folkebiblioteket i Birmingham og Martin Luther King Memorial Library i Washington. Også her handler det nye biblioteket om å involvere samfunnet. Det er virkelig blitt en dagligstue i Tillburg. Mest mulig av konstruksjonene fra den gamle lokomotivhallen er tatt vare på. Det åpnet 2. januar i år og har allerede mottatt en rekke priser, bl.a. som beste nye bygg i Nederland. Biblioteksjefen la vekt på transformasjonen fra et bibliotek for konsumpsjon, til et bibliotek for skapning. Det er mange typer lab’er: Matlab, ordlab, spill-lab, tidslab. Det er plass også til musikk.

Green Square Library, Sydney

Sydney bygger en helt ny bydel for første gang på 100 år. Det blir en bydel der folk kommer til å bo like tett som i Hongkong. Det bygges nye boliger som er over 100 meter høye. Midt i dette området ligger Green Square som skulle gi rom for et bibliotek som skulle betjene den nye bydelen. Arkitekten Holenstein redegjorde for hva de hadde gjort: Med så mange høye hus rundt, valgte de å legge biblioteket under jorda slik at de kunne beholde Green Square som en åpen plass. Så under plassen er det nå et 100 meter langt lokale som huser biblioteket. Deler av biblioteket får lys ovenfra. I tillegg er det et bibliotektårn som rager opp over bakken, bygd i glass for å gi innsyn til all aktiviteten i huset. Det er også en åpning ned til en bibliotekhage på kjellernivå. I tillegg går det en stor trapp som et amfi ned til biblioteket. Dette brukes til større konserter. Mange mennesker går gjennom biblioteket på jobb. Biblioteket er bydelens nye samlingsted. Her feirer de jul og kinesisk nyttår. Det er også her plass til musikk, blant annet et piano, som også er koplet til bibliotekets høyttaleranlegg slik at musikken kan strømme gjennom hele biblioteket.

FNs bærekraftmål og grønne bibliotek

Utover utdelinga av pris for beste bibliotek, har denne dagen for meg handlet om FNs 17 bærekraftmål og grønne bibliotek. Først gjennom et arrangement med en rekke små foredrag, deretter en plenumssesjon.

FN har blitt enige om 17 bærekraftmål. De er delt opp i 169 delmål og 232 indikatorer. De gjelder for alle verdens land, ikke bare for såkalte underutviklede land. Hvordan kan bibliotekene bidra til å nå bærekraftmålene?

Selenay Aytac fra Long Island University har arbeidet med å et indeks system som skal gjøre det mulig å dokumentere framgangen i arbeidet med bærekraftmålene. Det krever at bibliotekene blir enige i hva hvordan de kan jobbe for å nå målene. Et av bærekraftmålene er mål 4 som handler om kvalitet på utdanning. Delmål 4.7 handler om livslang læring. Hva gjør biblioteket for å styrke livslang læring? Mål 12 handler om bærekraftig konsum. Delmål 12.8 handler om informasjon til innbyggerne om bærekraftig konsum. Gjør biblioteket noe her? Mål 1 handler om fattigdom. En av indikatorene handler om andel av husholdninger som har tilgang til basis-tjenester i samfunnet. En biblioteksindikator kan være andel av befolkningen som har lånekort på biblioteket.

Hvor bærekraftig er det å dra på bibliotekkonferanse for å snakke om bærekraft?

Beate Horning hadde et innlegg om bærekraftige konferanser. Det kan stilles krav til bærekraft når det gjelder konferansebagger (ikke plast, helst ikke bag i det hele tatt!), mat (Lokal mat, ikke plastbestikk osv), energi (Ikke bruk air-condition unødvendig). Men over 90% av klimautslippene knyttet til konferanser handler om hvordan folk kommer dit. Her hadde hun klare anbefalinger: Færre konferanser, bruk tog i stedet for fly, kombiner ferie med konferanse en gang i året. Hun tråkket på en sår tå, som vi visste om, men ikke vil snakke om.

20 bilder i et bærekraft-perspektiv

Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket viste 20 historiske bilder fra siste halvdel av 1800-tallet fra NBs samling. Han satte bildene inn i et bærekraftperspektiv. Det var hyggelig å se bilder fra Nansens Fram-ekspedisjon, fra hvaler som har strandet på Vestlandet osv. – men det var et viktig poeng at dette er historisk kulturarv-materiale som kan gi oss kunnskap om klimaendringer.

Hva er et grønt bibliotek?

Harri Sahavirta fra Helsinki har vært leder av spesialgruppa for miljøvennlige bibliotek. Det finnes ingen definisjon på grønne bibliotek, sa han. Ofte tenker man bare på bygninger. Men det er ikke særlig miljøvennlig om alle bibliotek skulle bygges på nytt. Mange mener også at gjenvinning i biblioteket er viktig. Hverken til bygninger eller gjenvinning trenger man bibliotekarer. Det kan da ikke være slik at bibliotekarene ikke skal gjøre noe? Nei, grønne bibliotek må handle om hva bibliotekene gjør, sa Sahavirta. De må ha spesialsamlinger om miljø-spørsmål. De må jobbe for åpen tilgang – open access. De må dele ressurser – også de fysiske lokalitetene i biblioteket må deles med sivilsamfunnet. De må tilby utstyr til utlån for å redusere forbruk. Og de må ha arrangementer og utstillinger om bærekraftpolitikk.

Pris for bærekraftig bibliotek til Columbia

Spesialgruppa for miljøvennlige bibliotek har siden 2017 delt ut en pris for et bærekraftig bibliotek. I år var det biblioteket Gaia i Cali i Columbia som vant. De vant ikke prisen for bygningen, men for hvordan de har tatt ledelsen i sitt lokalsamfunn for å engasjere folk – fra babyer til pensjonister. De har lært hagebruk, de har plantet trær, de har lært om FNs bærekraftmål og biblioteket har først og fremst styrket tilhørigheten i lokalsamfunnet – og dermed også evnen til politisk engasjement!

Møte med den tyske bibliotekforeningen

Leder av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, Almuth Gastinger fra NTNU og jeg hadde et møte med Hella Klauser fra den tyske bibliotekforeningen. Hvert 3 år har de tyske bibliotek og informasjonsforeningene en felles stor konferanse i Leipzig. Der har de lansert et gjesteland. Før handlet det bare om markering under konferansen, men nå handler det mer om et samarbeid gjennom 3 år. På konferansen i 2019 lanserte de samarbeid med Nederland som skal vare på 2022. Vi var interessert i å lansere Norge som en mulig partner fra 2022. Jeg vet at mange tyskere er opptatt av Norge og hva vi gjør innen bibliotekområdet. Men det skjer også mye spennende i Tyskland som norske bibliotekarer i altfor liten grad får med seg. Derfor har jeg tro på et slikt samarbeide. Det jobber vi nå videre med.

Viktigheten av fagorganisering

I går skrev jeg at det bare var en poster fra Norge på konferansen. Det var feil. Fagforbundet har poster som de pleier. Å fortelle om viktigheten av fagforeninger og samarbeid mellom fagforeninger og myndigheter, er ofte overraskende for mange. I mange land er fagorganisering ganske ukjent, eller fagforeningene oppfattes som myndighetenes organisasjoner. Engasjement i frie fagforeninger er ikke bare ukjent i Kina, men også i stor grad i USA der det i praksis er forbudt i mange delstater, i følge Shelley Lake i Fagforbundet.

ifla fagforbundet

Aytac har testet indeksen på noen bibliotek. Bærekraftmålene er delt i 3: Sosiale mål, økonomiske mål og miljø-mål. Bibliotekene er best til å fremme sosiale mål om likhet i tilgang til informasjon, ikke-diskriminering, inkludering osv. Også når det gjelder økonomi bidrar bibliotekene til kunnskap og innovasjon. Men de hun hadde undersøkt skåret dårligere på tiltak på miljøområdet. Men å skåre dårlig er ikke noe problem, sa hun. Det betyr at potensialet for bedring er stort!

For de som vil lære mer, så heter indeksen LESPI.

Athens nye nasjonalbibliotek – et bibliotek for folket

ifla nasjonalbib

I går ble Oodi i Helsinki kåret til verdens beste nye folkebibliotek her på IFLA-konferansen. Så ble vi kjørt i buss ned til det nye greske nasjonalbiblioteket (bildet) som stiller sterkt i klassen for verdens beste nye fagbibliotek!

Det nye greske nasjonalbiblioteket i Athen åpnet i 2018. Biblioteket er lokalisert sammen med blant annet den nye greske operaen i Stavros Niarchos Kultur-senter nært sentrum av Athen. Når det er snakk om greske skipsredere så har mange av oss bare hørt om rivalen Onassis. Men jeg tror Stavros Niarchos var større. Han var født i 1909 og døde i en alder av 86 år i 1996. Da hadde han bak seg 5 ekteskap og noen samboerskap samt en eventyrlig karriere innen shipping og hesteløp. Det ble ikke er uproblematisk arveoppgjør, men mye penger ble gitt til Stavros-Niarchos-stiftelsen som siden 1996 har gitt over 2,7 milliarder dollar til formål i 127 land. Det største bidraget var til det nye nasjonalbiblioteket i Athen som fikk 566 millioner euro. Det er jo en flott start på finansieringen av et nytt bibliotek!

Og flott er det blitt. Moderne, åpne rom men med hyller i etasjevis oppover. Musikkrom. Arbeidsplasser for studenter. Mange spesialsamlinger. Det kryr av mennesker – familier – unge – gamle. Utenfor er det en stor åpen plass – en gresk agora – som brukes til konserter og større arrangementer. Et stort vannspeil med trapper rundt der man kan sitte gir ro til sjelen.

IFLA-delegatene var invitert til kulturaften på Nasjonalbiblioteket, det vil si utenfor. Vi fikk se sjølve biblioteket og. Det var ikke stengt for omvisning så vi kunne beundre den store aktiviteten fra bibliotekets mange brukere. For første gang var det også en IFLA-kulturkveld der allmennheten kunne delta på den måten at de kunne slå seg ned å høre musikken og se folkedanserne som opptrådte.

Et besøk til Stavros Niarchos Kulturpark med operaen og biblioteket er et must om man besøker Athen!

Biblioteket som utgiver for dekolonisering

IFLA-dag-4-2

Foredrag om publisering. Fra venstre Kroatia, USA, Australia, Sør-Afrika, Malaysia – sånn er IFLA-fellesskapet.

Min spesialgruppe for bibliotek som publiserer, var ansvarlig for en sesjon i dag med 5 foredrag. Rashid Bolhana fra Malaysia snakket om viktigheten av å ta vare på urbefolkningens kunnskaper og historie. Det er et stort behov for å dekolonisere den kjente kunnskapen hvor vi er blitt fortalt av de herskende innen kunnskaps og vitenproduksjon hvordan urbefolkningen er, sa hun. Vi må bruke vår stemme, på vår måte. Det er produsert lite litteratur om vår urbefolkning, sa Rashid. Derfor har biblioteket en viktig oppgave i å samle kunnskap og publisere den. Andre vil ikke gjøre det på en måte som vi vil kjenne igjen.  Hennes bibliotek tar kontakt med forskere og de samarbeider med urfolkrepresentanter som har kunnskap som trengs å dokumenteres. I tillegg lager vi forfattere gjennom at vi inviterer barn til å fortelle historier.

De publiserer både på papir og digitalt. Jeg tenker at vi nesten kan snakke om dobbel kolonialisering. Først er de påført en kolonialisering som har preget tankene deres. Så er vi alle kolonialisert av de store kommersielle forlagene som har hatt monopol på spredning av kunnskap som vi har produsert!

Kvalitet teller

Hva er forskningskvalitet, spurte Fiona Bradley fra UNSW-universitetet i Sydney, Australia. Hun svarte med å si at det debatteres heftig. Ofte bruker man antall siteringer som et mål for kvalitet. Sitering er ikke bare noe teknisk, men i høyeste grad politisk, sa hun. Siteringene diskriminerer kvinner, utkanter, små språk. F.eks. er bare 5% av artikler publisert på spansk og portugisisk indeksert i Scopus eller Web of Science. Det er sterke begrensninger for open access-tidsskrifter og nye disipliner.

Likevel er det slik at så lenge det ikke finnes noe bedre mål for kvalitet, teller siteringene. Bibliotekene kan gjøre en jobb med å bidra til at tidsskriftsartikler indekseres. Vi kan tilby infrastruktur for publisering, selv om innholdet bør ledes av forskerne selv.

Hennes erfaringer viste at det tar tid for nye tidsskrifter å bli akseptert. – Det er også grenser for hvor mange nye tidsskrifter vi trenger, sa hun og oppfordret til at gamle tidsskrifter ble overtatt og utgitt av bibliotek.

Viktig med en forretningsplan

Skal vi utvikle bibliotekets publiseringsvirksomhet fra forsøk til fast virksomhet, er det nødvendig med en forretningsplan, sa Kate McCready fra Minnesota University i USA. Kate har til nå vært president for Library Publishing Coalition som er en gruppe amerikanske bibliotek som har gjort mye innenfor dette området. De har bl.a. laget et pensum og en lærebok og mange manualer om publisering.

En forretningsplan gjør at dere blir nødt til å tenke gjennom hva dere vil, hvordan og med hvilke ressurser. Formålet med planen er å skape en felles visjon, å kommunisere tydelig mot omverdenen, å sikre støtte fra andre eksterne, å gi kredibilitet overfor forfattere og redaktører, og lage en oversikt over økonomien. I Minnesota har de ikke pålegg om at alt skal være open access, men på spørsmål svarte Kate at de siste årene har alt likevel vært publisert med åpne lisenser.

Det er viktig å definere omfanget på tjenestene. Hva skal dere gi ut? Bare tidsskrifter, eller også bøker? Hva slags tjenester tilbyr dere til potensielle forfattere? Hva slags kvalitetssikringssystem skal dere ha?

McCready har skrevet en artikkel om hvordan utvikle en forretningsplan som du kan lese her: https://www.mdpi.com/2304-6775/6/4/42

Mer om publiseringsarbeidet i Minnesota, finner du her: https://www.lib.umn.edu/publishing/about

Åpen tilgang er ikke nok – uhindret deltakelse

Reggie Raju fra University of Cape Town, fulgte opp dette. Han mente det var nødvendig å disruptere (forstyrre, endre) det nåværende regimet for publisering av vitenskapelige arbeider. Han fortalte om en kvinnelig professor i Sør-Afrika som i mange år var hadde fått alle sine artikler refusert fra de etablerte vitenskapelige tidsskriftene. De betraktet det som om hun skrev om ugress og ikke avlinger, sa Raju. Så fant hun et kenyansk åpent tidsskrift som publiserte en artikkel fra henne. I løpet av få år ble hun en anerkjent forsker også internasjonalt. Hennes nye tanker om jordbruk har bidratt til lovendringer og et nytt paradigme inne n landbruksforskning. Vi trenger tidsskrifter som gir rom for nye, marginaliserte stemmer.

Derfor er det nå satt i gang et prosjekt for å lage en plattform for publisering for afrikanske universitetsbibliotek. Reggie brukte ikke begrepet dekolonisering, men de-nordifisering – stoppe dominansen fra landene i nord. Reggies viktige poeng er at vi ikke må være tilfreds med åpen tilgang. Vi må kreve uhindret deltakelse. Åpen tilgang betyr at man i Afrika kan lese artikler fra forskere i nord om Afrika. Uhindret deltakelse betyr at afrikanske forskere også kan få publisert. – Vi utvikler en egen plattform som tar hensyn til særegne forhold i Afrika, sa Reggie.

Generalforsamling i IFLA

Dagen avsluttet med generalforsamling. Det er en stor forsamling og det er stort sett formaliteter som skal vedtas. Først av alt gjelder det at forsamlingen er beslutningsdyktig. Det er 160 bibliotekforeninger som er medlem. Halvparten av disse må være til stede og levere bekreftelse på at de er der. Det tar litt tid. Til sist melder forening nr 81 seg og vi er beslutningsdyktige.

Generalsekretær Leitner kunne opplyse at det har vært vekst i antall medlemmer, en rekke nye land har meldt seg inn slik som Armenia, Elfenbenskysten, Madagaskar, St. Lucia og Cook-øyene. IFLA har i alt 1474 medlemmer hvorav 599 er i Europa. Medlemmer er foreninger og institusjoner, og også noen enkeltpersoner. IFLA er delt i 44 seksjoner med til sammen 1200 eksperter delt på 15 ekspertgrupper.

Økonomien er trygg, kunne Barbara Lison opplyse om. Hun er kasserer, fra Tyskland, og kommende påtroppende president. Av en inntekt på ca 29 millioner kroner var det et overskudd i 2018 på 2,9 millioner. Det skyldes økte medlemsinntekter og reduserte utgifter bl.a. som følge av redusert stab. IFLA tjente 1,5 millioner på WLIC-konferansen i Malaysia i fjor, mens konferansen året bør i Wroclav bare så vidt gikk med overskudd. Medlemsinntekter er på 7,4 millioner. I tillegg får IFLA omtrent like mye fra Bill og Melinda Gates stiftelsen.

IFLA-dag-4-1

Siste IFLA-dag: Bibliotekene er ingen utgift men en investering

IFLA2019dag5_large

Bibliotekene er ingen utgift, men en investering sa avtroppende IFLA-president Gloria Perez-Salmerom på avslutningsseremonien torsdag. Det var en seremoni som sprakk tidsrammene og som mange oppfattet som littselvhøytidelig. Når man ønsker nye folk velkommen til IFLA bør man kanskje ikke bruke fullt så mye tid på å hedre tidligere tillitsvalgte som flertallet i forsamlingen ikke hadde noe forhold til. Men det er en ny giv der bibliotekarene framstår som en verdensomspennende bevegelse for endring – for ytringsfrihet, menneskerettigheter og FNs bærekraftmål.

Blant de som fikk IFLA-medalje var Kai Ekholm, mangeårig leder av FAIFE-komiteen for ytringsfrihet og tidligere nasjonalbibliotekar i Finland.

Neste år blir IFLA-konferansen i Dublin. På avslutningsseremonien ble det kunngjort at konferansen i 2021 skal være i Rotterdam. Det er litt uvanlig at den tre år på rad skal være i Europa.

 

IFLA-2019-dag-5-2

Fire fornøyde deltakere fra OsloMet: Tone Hoemsnes (f.v.), Effat Sahedifar, Tordis Korvald og Lars Egeland.

Kjærlighet i biblioteket

Det var stor oppslutning om en sesjon om kjærlighetshistorier i biblioteket. Mange ventet vel at det ble en litt ledig sesjon. Det ble det, om en litt forvirrende med et stort spenn i hva innleggene handlet om.

Det er mye romantikk knyttet til biblioteket. Biblioteket brukes også ofte som kulisse i media. Det er vel all right med romantikk? Det kan vel være en del av markedsføringa? Eller jan romantikken oppleves som trakasseri?

Furney Adjovi Essenam fra Senegal la fram resultat fra en undersøkelse i noen Vest-afrikanske bibliotek. Innlegget var på fransk og nesten ingen hadde skaffet seg øretelefoner til simultanoversettelsen. Jeg tror dessverre at de fleste – meg inkludert – gikk glipp av hva han sa. Men han hadde powerpoint på engelsk.

17% av de bibliotekansatte oppga at de hadde blitt forelsket i en bibliotekbruker på jobb. Bare 10% oppga at de var blitt forelsket i en kollega og over 30% oppga at de hadde opplevd at brukere ble forelsket i dem. 16% av respondentene likte at brukerne ble forelska i dem, men 8% opplevde det som trakasserende.

Det var for øvrig flere innlegg på fransk. Er det tilfeldig at andelen fransk språk øker når det er snakk om kjærlighet?

Farnaz Daneshjoo fra Teheran, Iran var også opptatt av kjærlighet. Hun fortalte om den tragiske klassiske kjærlighetshistorien om Majnum og Leila. De fikk ikke gifte seg, Leila ble gift med en annen mann, reiste vekk og døde. Majnum forsvant ut i ødemarken men ble siden funnet død ved Leilas grav. I et bibliotek i Teheran samlet de 20 tenåringer – gutter og jenter – for å snakke om denne historien og om deres oppfatning av kjærlighet. Det er her det kommer fram noen kulturforskjeller når Farnaz kunne fortelle at 80% av ungdommene kjente begrepet kjærlighet. Det var altså 4 tenåringer som ikke visste noe om kjærlighet. Når det gjaldt den selv-oppofrende kjærligheten, var det et mer ukjent begrep. Det var likevel mange som visste om hvordan kjærligheten kan utvikle seg fra å være verdslig til himmelsk!

Farnaz deltok aktivt i diskusjonen etter innledningene. Når møtelederen spør om vi innreder bibliotekene med tanke på kjærlighet, var hun opptatt av trygge og oversiktlige steder, mens andre var opptatt av å også ha private og diskret steder.

Det er forskjell på hvordan bibliotek og kjærlighet framstilles i vest og i øst, sa Abd Rahman Noirani fra Malaysia. Hun hadde undersøkt hvordan bibliotek og kjærlighet framstilles i filmer og romaner. I Vest er det ofte en bibliotekar som er en karakter, det finner vi ikke i østlige filmer – der er fokus på kjærlighet mellom brukerne.

I Norge har det akkurat vært en undersøkelse blant ansatte i UH-sektoren om trakassering. Trakassering kan ofte være den svarte sida av ubesvart kjærlighet, sjøl om det ofte kan ha med helt andre ting enn kjærlighet å gjøre. Farnaz fra Iran fortalte om en mannlig kollega som ble plaget av en kvinnelig låner. Når han begynte å fortelle om kona si, forsvant hun heldigvis!

 

Et lite teknologiskifte

På tirsdag fikk jeg tilsendt et dokument som jeg måtte undertegne og returnere innen 1. september. På konferansen er det en tjeneste for printing. Jeg gikk dit. Printeren var betjent av en av de frivillige hjelperne. Hun kunne printe, det kostet 5 kr pr ark. Kan du scanne også, spurte jeg. – Nei det kan jeg ikke, sa hun. Men printeren din er jo også en skanner, sa jeg. Hvis jeg ikke får returnert et undertegnet ark, må jeg rett og slett reise hjem til Norge for å gjøre det, sa jeg. Jeg skal høre med sjefen min, sa jente. Hun tok en telefon og kunne fortelle at jo, hun kunne scanne.  Det tok selvfølgelig litt lenger tid, men var gratis.

Hjemme på jobben bruker jeg nesten bare printeren for å signere fysisk på et ark og scanne igjen. Ellers forblir dokumentet elektronisk. Det er et lite teknologiskifte. Det er nå også kommet til IFLA-konferansen.

Sesjonen ble avsluttet med personlige vitnesbyrd om kjærlighet, blant annet et par som hadde møttes i biblioteket. – og nå vokser mitt frø i hennes mage, erklærte mannen stolt.

 

Å støtte forskning på innovative måter

Hvor mange av dere har et arkiv der dere tilgjengeliggjør film, spurte Margret Plank fra det tyske nasjonalbiblioteket for vitenskap og teknologi i Hannover. Da var det bare jeg som rakk opp handa.I dag handler publisering av forskning om atskillig mer enn publisering av tekst. Det er film, det er bilder i tekst og det er selve forskningsdataene. Det siste var det mange av de fremmøtte biblioteke som hadde arkiv for. Biblioteket jobber nå med et arkiv for forskningsdata som gjør det mulig å søke på tvers av institusjonelle arkiv. Det Plank var mest stolt av, var deres Carpentries workshop som gjorde at forskerne kunne lære mer om de verktøyene de trenger i forskningen. Les mer om Carpentries her: https://carpentries.org/

 

Gjøring og lesing – to sider av samme sak

Costas Bissas og Venetia Kougou fra det Det greske kammeret for teknologi og Universitet i Mylwene, begynte med Aristoteles. Hans største bidrag var å kategorisere kunnskap, noe som ga grunnlag for ordningen i biblioteket i Alexandra. De viste videre til Leonarda da Vinci: han leste, så ting, tegnet dem, bygde en modell som han kunne prøve, leste mer og forbedret. Hvordan finner vi viktige innovasjoner, spurte de to. Jo, tidligere kunnskap, tilfeldigheter – at vi finner noe mens vi leiter etter noe annet, gjennom hell og åpenhet. I tillegg semiotikk, å se en stol og beskrive den. Sist men ikke minst gjennom eksperimentell læring – læring ved å gjøre noe selv.

IFLA-2019-dag-5-1 B

ibliotekringen settes på tommelen og holder sidene fra hverandre.

 

Dette var bakgrunenn for lab-en «Reading of thing» som kombinerer kunnskap, eksperimentering, bygging og diskusjoner. Ingeniører som er målgruppa har dårlig tid. Mye kunnskap er ikke verbal, men kommer fram ved prøving av modeller. Et av resultatene er «bibliotekringen» som settes på tommelen og holder boksidene fra hverandre. Printet på 3d-printer på lab’en.

– Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  – storbyuniversitetet, han er også nestleder i Norsk Bibliotekforening, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.

 

 

 

 

 

 

Share this:

  • Twitter
  • Facebook

Lik dette:

Lik Laster...

  • Follow Lars Egelands blogg on WordPress.com
  • Innhold

    • Hjem
    • Kunnskapspolitikk
      • Ja til e-bok-utlån i bibliotekene!
      • Artikler om Open Access – åpen tilgang
    • Om bloggen
    • Valg 2011
      • Program for Tønsberg SV 2011-2015
    • Reisebrev
    • Naturlig nakenhet
  • Emner

    arbeidsliv asylpolitikk atomvåpen Bibliotek energi finanspolitikk fiskeripolitikk Friluftsliv historie Internasjonal solidaritet jernbane klima Kultur kunnskapspolitikk Latina course media Miljø Naturisme Naturlig nakenhet oljeboring reisebrev skatt stortinget Stortingsvalget 2017 SV Tønsberg Uncategorized valg 2009 vei vestfold
  • Kommentarer

    Dylan til Trude Teige med roman om tyske…
    ÅslaugReiten til Trude Teige med roman om tyske…
    Håller makten över b… til Noen må holde orden på den øke…
  • Tvitter

    • Anti-atomvåpen-bevegelsen nødvendig for å presse fram nedrustning larsegeland.com/2023/01/04/ant… 3 weeks ago
    • Å forlate selskapet i all stillhet larsegeland.com/2022/12/29/a-f… 1 month ago
    • Ukraina må ikke tape! larsegeland.com/2022/12/17/ukr… 1 month ago
  • Arkiv

  • Enter your email address to subscribe to this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med blant 824 andre abonnenter

Blogg på WordPress.com.

WPThemes.


  • Følg meg Følger
    • Lars Egelands blogg
    • Bli med 50 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Lars Egelands blogg
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Kopier kortlenke
    • Rapporter dette innholdet
    • Vis innlegg i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...
 

    %d bloggere liker dette: