Lars Egelands blogg

Panelet som diskuterte vårt nye forslag til Kunst- og kulturpolitisk program. Fra venstre Kristin Danielsen, biblioteksjef i Oslo, Lise Stang Lund, leder i Kunstnernettverket, Sigmund Løvåsen, leder i Forfatterforeninga, Håkon Kolmanskog, forslagssjef i Samlaget og Johan Tønnesson som er leder av SVs kulturutvalg.

SVs mest suksessrike slagord er «Del godene». Det er dette vi er inspirert av når vi har kaldt utkastet til nytt kunst- og kulturpolitisk program for «Kunsten å dele». Det er en tittel som går rett inn i sakens kjerne: Som sosialistisk parti ønsker vi å dele – det vil si at folket skal kunne dra nytte av kunst og kultur. Men det skal gjøres slik at kunstnerens rettmessige krav på lønn og eiendomsrett tas vare på.

Vi som har laget programmet er Johannes Joner, Anne Ma Tellefsen, Nora O. Krogh, Guri Idsø Viken, Adam Reiremo og meg sjøl under ledelse av Torbjørn Urfjell. Utkastet er en oppfølging fra en kulturkonferanse på Stortinget i fjor. Vi fikk fire spesielle utfordringer fra SVs kulturpolitiske talsperson og nestleder, Bård Vegar Solhjell: Kunstnernes levekår, ytringsmangfold, digitalisering og kulturens grunnmur – altså Kulturskole og folkebibliotek. Hvis landsstyret vedtar programmet når de får det til behandling i november, så er SV det første partiet som har et slikt program.

Programutkastet ble lansert på et nytt seminar på Stortinget i dag. De som var til stede var representanter for kunst-, kunstner- og kulturorganisasjoner og kulturinteresserte SVere. Etter at vi fra komiteen hadde presentert hver vår del, var det et panel som diskuterte programmet. Programmet fikk jevnt over god mottagelse. Men det var også punkter med uenighet. Håkon Kolmanskog som er SVer og forlagssjef i Samlaget, og professor Johan Tønnesson som er leder av SVs kulturpolitiske utvalg – kommenterte straks at vi hadde foreslått å sidestille ebøker med andre bøker med hensyn til utlån i bibliotekene. De var redd for at det både ville bli ekstremt dyrt, og at det ville ødelegge det kommersielle grunnlaget for ebøker. Kolmanskog pekte på at det nå foregår forhandlinger om en løsning for ebøker i bibliotek. Biblioteksjef Kristin Danielsen på Deichmanske bibliotek understreket viktigheten av å finne en bærekraftig modell som gir brukerne adgang til ebøker, og som sikrer inntjening hos forlagene og inntekter til forfatterne.

Hvis vi snur det på hodet: Tenk om SV skulle sagt at ebøker ikke skulle lånes ut gjennom folkebibliotekene. Tenk om vi hadde sagt at folkebibliotekene bare skulle holde seg til papirbøker? Da burde ramaskriket blitt større, på linje med når FrP tidligere protesterte mot at lydbøker skulle lånes ut gratis på bibliotekene. Da lydbøkene ble introdusert var 80% av bruken utlån fra bibliotekene. Men bibliotekene åpnet markedet også for kommersielle aktører. I mange EU-land finnes det en kampanje om retten til å kunne e-lese. Det er en åpenbar rett at folk skal kunne få tilgang til bøker og kunnskap uavhengig av hvilken plattform den er på. Når forlagene krever nullmoms for digitale bøker, må de digitale bøkene behandles som andre bøker. Når vi er enige om det, kan vi finne forretningsmodeller som gjør at forlagene og ikke minst forfatterne får inntekter av salg av ebøker til bibliotekene. Noen frykter enorm spredning av de mest populære bøkene, men dagens modell løser det ved at det er en eksemplarmodell som lager ventelister på slike bestselgere. Men det mest interessant er at ebøkene kan gi de minste folkebibliotek et enorm bredde og utvalg av den helt spesielle litteraturen.

Tønnesson kommenterte at jeg da jeg satt i Finanskomiteen på Stortinget hadde tenkt høyt om lavmoms på bokbransjen – som et alternativ til dagens momsfrihet på papirbøker og full-moms på e-bøker. – Det hadde jeg gjort til stor glede for Finansdepartementet, mente Tønnesson. Nå hadde jeg fått gjennomslag for at vi foreslår nullmoms for digitale bøker for å fremme introdukasjonen av slike bøker, mens vi på sikt tar til orde for en lavmoms på 8%. Lavmoms er første skritt på veien til full moms, mente Tønnesson. Vår lavmoms er imidlertid et svar på utviklinga der ulike sjangre konvergerer, dvs smelter sammen. Musikk, film, bilder og programvare har i dag full moms. Hva skjer med en digital bok som også inneholder lyd og bilde der forfatteren leser? En bærekraftig avgiftspolitikk for den digitale sektoren må ta høyde for at en ebok i lengden ikke bare vil være en digital kopi av en papirbok.

Men jeg registrerte at vi fikk kritikk for å fremme et forslag som åpnet så mye for ebøker at det ville bli ekstremt dyrt. På den annen side fikk vi kritikk for å foreslå en avgiftspolitikk som ikke var dyr nok, slik motstanderne oppfattet det.

Tønnesson reagerte på programnavnet – at vi brukte begrepet å dele. Jeg har hørt innvendinga før fordi det assosieres med gratis fildeling – det vil si at vi skal gjøre bruk av andres åndsverk gratis. Det vil vi ikke. Men som et sosialistisk – og  ikke minst som et miljøparti – er det rett å ta til orde for deling av kunnskap og kultur. På det digitale området forringes ikke kvaliteten ved at mange deler kunnskap og kultur, tvert i mot vil det bidra til å skape mer. En prising som sørger for underforbruk av digitale kilder vil i det lange løp ikke tjene opphavspersonene, samtidig som vi må sikre dem bedre lønnsinntekt enn i dag. Dette foreslo jeg formuleringer om på SVs landsmøte i vår, de ble vedtatt tatt inn i Prinsipp-programmet. Jeg mener at opphavspersonene har felles interesse med brukerne av kulturen i å sørge for at mellommenn og distributører ikke stikker av med de største gevinstene, som vi har sett i deler av den internasjonale bokbransjen.

NRK og bibliotek

Etter en rask lunsj innledet kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen. Hans deltakelse var bestemt før vi visste at regjeringa ville legge fram sin NRK-melding forrige fredag. Eriksen sa at han var allergisk mot begrepet «NRKS kjernevirksomhet» som har vært brukt av mange på høyresida. NRKs kjernevirksomhet er ikke å sende sanntids fjernsynsprogrammer, det er å nå fram til folk med programmer som vil ha trangere kår i kommersielle kanaler. Det er ikke nok å lage politiske debatter på TV hvis ikke folk ser dem. Skal folk se dem, må du også ha andre tilbud som knytter folk til kanalen. Og du må bruke de plattformene som folk bruker. Nå ser barna barne-TV via nettbrett når de måtte ønske det. Vi kan beklage at ikke familien lenger samles foran TVen klokka 18 for å se Barne-TV. – Når vi la ned Barnetimen i radio så var det det programmet som hadde høyest gjennomsnittlig alder på lytterne, det var ikke barna, men besteforeldrene som hørte på programmet, sa Eriksen.

Han ble angrepet av representanter for den kommersielle mediebransjen. NRK må ikke lage tjenester som konkurrerer med de kommersielle, hevder de. Men folk vil at NRK skal gi dem nye og gode tjenester, og vi betaler jo faktisk gjennom lisensen som utgjør 98% av NRKs inntekter.

Jeg satt og hørte på debatten og tenkte at den var veldig lik debatten om ebøker i bibliotek. Vi har en trussel fra utenlandske medier enten det heter Netflix, Facebook, Youtube som er mange ganger større i Norge enn de norske TV-kanalene. På ebøker har vi konkurranse fra Amazon og Google. Vi trenger sterke offentlige tjenester for å stå mot dette. Hverken Rambølls utredning om ebøker, eller utredningen om NRKs betydning for det kommersielle markedet – viser at bibliotekenes ebokutlån eller NRKs brede satsing svekker norske kommersielle virksomheter. Veien å gå er å stille krav  til NRK og bibliotekene som de fremste formidlerne av norsk kultur – om bredde, bevaring og tilgjengeliggjøring.

Konferansen ble åpnet med flott sang av Ine Hoem

Her er programforslaget:

Kunsten å dele

SVs kunst- og kulturpolitiske program

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

Hvis kunsten blir tatt fra et folk, ble det som å rane dets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.

En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke, og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.

For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få – den er formende kraft i oss alle.

Den er alt som er fruktbar uro, en fjør i vårt indre, en drift som vil skape et større av det som er mindre.

Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse, er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.

Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade,

og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge, og broer og byer og skib vil det ingengang bygge!

Driv kunstneren ut: All lek vil du dermed fordrive, og mister du evnen til lek, da mister du livet.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter» er formen som føler, er diktet som ser, er tonen som lytter.

André Bjerke utdrag fra diktet Kunstneren fra Den hemmelige sommer (1951)

Komitéen som har utarbeidet forslaget til SVs kunst- og kulturpolitiske program har bestått av: Torbjørn Urfjell (leder) Anne Ma Tellefsen Nora Krogh Guri Idsø Viken Johannes Joner Lars Egeland Adam Reiremo (SU)

Mandat: Programkomiteen skal i løpet av våren 2015 legge et forslag til et relativt kort, helhetlig kunst- og kulturpolitisk program for SV, som vedtas av landsstyret høsten 2015. Programforslaget skal vise den røde tråden i SVs kulturpolitikk, og sammenhengen mellom SVs verdier og vår kulturpolitikk. Det skal samtidig utvikle nye ideer og forslag på områder der det er nødvendig. Programforslaget skal få fram kunstens rolle i kulturpolitikken og i SVs ideologi.

Programforslaget skal særlig ta opp fire satsingsområder for SV i kulturpolitikken:

1. Den kulturelle grunnmuren: Bibliotek og kulturskoler 2. Kunstnernes levekår og arbeidsbetingelser 3. Mangfold og ytringskultur 4. Digitalisering

Idrett, frivillighet og mediepolitikk holdes utenfor dette programarbeidet.

Programkomitéen har valgt ikke å bestrebe seg på å dekke ethvert område av kulturpolitikken da det finnes god etablert kulturpolitikk i prinsipprogrammet og i arbeidsprogrammet til SV som dette forslaget må være sees som et supplement til. Programforslaget gir forslag til ny kunst- og kulturpolitikk SV søker å gjennomføre i Norge.

Innen kunst- og kulturpolitikken har komitéen begrenset omfanget av programforslaget til områder der vi vil foreslå noen konkrete retningsendringer eller forslag som kan og bør gjennomføres i overskuelig framtid. Det er store områder som ikke er omtalt i dette forslaget og vi har innen kunstpolitikken konsentrert oss om kunstnerpolitikk og hvilket rom samfunnet skaper for kunstneren.

Kunsten handler om det dypest menneskelige. Om det skjønne og det sanne, og om det aller mørkeste. Kunst kan behage og underholde, men også provosere. God kunst utfordrer, og gjør oss i stand til å se nytt på oss selv og verden rundt oss. Derfor må kunsten være tilgjengelig. Derfor må vi utsette oss for kunst. Derfor vil vi mennesker aldri slutte å skape kunstverk.

Kunst er et mål i seg selv. Kunst har ofte sideeffekter, men den offentlige kulturpolitikken må ikke bli instrumentell.  Politikken må frigjøres fra kravet om at kunst skal oppnå alle mulige positive formål. Politikken må nære menneskets behov for å uttrykke seg, å skape og å dele med andre. Politikken må sikre alles rett til å ytre seg fritt, og alles mulighet til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

SV står for en åpen kulturpolitikk. Vi vil bekjempe sensur og oppmuntre til kunst og kultur som utfordrer. Vår støtte til flerkulturelle, solidaritetsfremmende og demokratiserende kulturtiltak skal aldri innebære at vi stenger for kunst og kultur som verdimessig eller ideologisk står oss fjernt. Prinsippet om armlengdes avstand i kulturpolitikken må forsvares.

Kultur er ikke bare kunst. Innen litteraturen er faglitteratur og annen sakprosa livsnødvendig for å formidle kunnskap og skape debatt. Arkitektur og design er avgjørende for trivsel, fellesskap, økologi, økonomi og by- og stedsutvikling. Kulturminner er samfunnets felles hukommelse. Kulturlivet har store ringvirkninger som legger til gode argumenter for økt prioritering fra felleskassa. Kunst og kultur har betydning for helse, sosialt fellesskap, inkludering og læring. Et godt kulturtilbud er også viktig for stedsutvikling. Levende samfunn trenger levende kulturliv, folkebibliotek, kulturskoler, museer og andre lokale kulturarenaer. Kulturnæringene har opplevd stor vekst i hele Europa, og sysselsetter stadig flere også i Norge.  SV vil legge til rette for mer kulturbasert næringsutvikling. Det betyr ikke at all kultur skal være lønnsom, men at de som ønsker det skal kunne gjøre kunst og kultur til en levevei.

Markedet har en viktig rolle i kulturpolitikken. Uten et marked for film, litteratur, musikk og andre kulturuttrykk, blir det mindre mangfold og tilgjengelighet. Kunst- og kulturmarkedet beveger seg utenfor det tradisjonelt forståtte markedet. Bibliotekene er marked for bøker, film og musikk. Sykehjemsbeboere og skoleelever er de som opplever offentlig innkjøpt kunst. Kulturskolene er marked for kunstfagslærere. Markedsverdien på kultur går ofte under radaren og kommersielle hensyn må ikke få råde alene. Da vil en rekke store kunstnerskap aldri bli til. Færre vil komme til orde og færre vil få oppleve kunst og kultur.

 

Den kulturelle grunnmuren
SV mener kultur er et offentlig ansvar. Offentlig kulturpolitikk må fremme viktige kulturuttrykk som ikke kan finansieres av markedet alene og sørge å for at tilgang på kulturopplevelser ikke virker sosialt urettferdig. Flest mulig skal ha anledning til å oppleve og å utøve kunst og kultur, uavhengig av størrelsen på lommeboka eller hvor de bor. SV jobber for et inkluderende kulturliv, der folk med ulik bakgrunn, tro og kultur kan møtes, lære av hverandre og utfordre hverandre.

Kultur og skole

 

Det skjeve mål i Pisa

 

Skolen er ikke bare til for PISA-undersøkelser. For å bli gangs menneske må man ha evne til å forholde seg til estetiske uttrykk. Elever må lære å skape, ikke bare motta teoretisk kunnskap. Teoretisk fagkunnskap alene vil ikke utvikle elever til hele mennesker. Skolens prioritet av basisfag har redusert betydningen av estetiske fags i skolen i en slik grad at skaperkraften som finnes i vår befolkning ikke utløses.

Skolens fag bærer i seg ulike innfallsvinkler til forståelse og kunnskap. Matematikken og kunstfagene representerer hver sine ytterpunkter i et slikt helhetsbilde. Matematikken er vårt mest presise språk, kunsten er vårt mest fleksible. Matematikken gir oss et riktig svar, kunsten gir oss tusen riktige svar. Matematikkens struktur gjør verden begripelig. Kunsten kan være uhåndgripelig og lære oss å gi slipp på strukturer. Like viktig er at den får oss til å stille spørsmål. I krysspeilingen mellom disse anskuelsene kan innovasjon og utvikling oppstå. Det kan være i vekslingen mellom opplevelse og analyse, mellom oversikt og detaljer, mellom intuisjon og presisjon.

 

Kreativ læring

 

 “Det du hører glemmer du, det du ser husker du og det du gjør forstår du. “

                                                                                                                      Konfucius

SV jobber for:

• at kreativ kompetanse skal være et av hovedmålene i skolen, sidestilt med å lese, skrive, regne og IKT. Det man lærer best, læres gjennom aktiv medvirkning. Kultur har sterk egenverdi, men er også et kreativt læringsverktøy.
• at alle elever i skolehverdagen skal involveres aktivt i kunstnerisk baserte prosjekt fra planlegging, gjennom prosess og til evaluering. Kunstnere og lærere fra ulike fagområder samarbeider med elevene om et prosjekt. Lærerne har det pedagogiske ansvaret, mens profesjonelle kunstnere er med som partnere i den skapende prosessen.
• at læringspyramidens prinsipper legges til grunn i opplæringen. Av læringspyramiden ser vi at når vi aktivt involverer oss, øker læring betydelig.
• at kreativ læring integreres i den pedagogiske tilnærmingen i alle fag i skolen.
• at kunstnernes eget kunstneriske arbeid, turnéer, utstillinger og konserter på denne måten kan kombineres med prosjektarbeid i skolen. Dette vil gi skolen en nødvendig framtidsrettet utvikling.
• at ordningen blir en mulighet til å gi kunstnere et anstendig lønnsnivå og fleksibel bruk av sin tid, samtidig som vi tilfører skolen et pedagogisk skattkammer.
• at kreativ læring gjennomsyrer lærerutdanningen.
• at Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) også må anvende denne pedagogikken.
• at staten dekker denne kultursatsingen i sin helhet.Estetiske fag og den kulturelle skolesekken (DKS)

Den kulturelle skolesekken er sentral fordi alle barn, uansett bosted og økonomisk bakgrunn, skal oppleve kunst på høyt kunstnerisk nivå, hvert år gjennom hele skolegangen. Kunstopplevelser handler ikke alltid om delta selv, det er også et viktig element å lære å bli en betrakter. Den kulturelle skolesekken skal utfordre elevenes ferdig utmeislede preferanser. Gjennom opplevelsen av mangfoldet av uttrykk, kan elevene få et bedre fundament for egne valg. Noen ganger er man publikum, noen ganger er man deltaker, noen ganger er man medskaper. Det å kunne innta forskjellige roller er viktig. Det å lære seg å være en informert publikummer, en åpen gruppedeltaker, en uforberedt medspiller, eller en analytisk betrakter er verdifullt i seg selv. Det er viktig kontinuerlig å utfordre DKS-formatet. Det er ønskelig at det stadig skapes nye og annerledes produksjoner innen alle sjangre.

 

Kunst- og kulturmøter åpner for mangfold. Mangfold innebærer møter mellom forskjeller.

I skolen er det særlig to fagfelt hvor norsk språk ikke er en betingelse for mestring. Det er idrettsfag og estetiske fag. De er brobyggere mellom kulturer, de er arenaer for mestring på tvers av språk. Sosial og kulturell kompetanse er grunntonen i det danningsoppdraget som skal bidra til et inkluderende samfunn.

SV jobber for:

• en verdibasert skole
• at praktiske og estetiske fag får en mer sentral plass i skolen.
• at alle lærere har opplæring i estetiske fag gjennom eget utdanningsløp.

• at det skapes et Nasjonalt Senter for Kunst i utdanningen.

• at DKS fortsetter å bringe profesjonell kunst av høy kvalitet til hele landet, men at DKS også utvikles videre mot mer kreativ medvirkning av elevene.
• at det opprettes en nasjonal søkbar pott til DKS produksjoner som utfordrer formatet og har en økt grad av samspill mellom kunstnere og elever. Denne potten bør vurderes sjangeroppdelt for å forhindre sjangerdiskriminering. Potten administreres av det nye nasjonale senteret for kunst og kultur i skolen.Kulturskolenskiller seg fra den kulturen som skal være en integrert del av all opplæring i skoletilbudet og som når alle, det være seg kreativ læring, estetiske fag eller den kulturelle skolesekken. Kulturskolen gir barn og unge opplæring til å mestre et spesifikt kulturuttrykk.SV jobber for:
•  
•  
• at Kulturskolen skal bestå som i dag – som et eget kulturtilbud ved siden av skolen.
• at tilbudet gis til alle gjennom hele skoleløpet.
• at prisnivået senkes og blir mer likt, uavhengig av kunstart. I dag stenges mange barn og unge ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister.
• at det innføres en forskrift for kulturskolevirksomhet.
• at tilbudet utvides, både geografisk, og når det gjelder sjangre.
• at tilbudet  har høy kunstnerisk kvalitet.

Biblioteket – kulturens og kunnskapens blodårer

Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap og kultur, litteratur og verdier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Bibliotekene har vist seg å være tilpasningsdyktige for samfunnsendringer ved å innlemme stadig nye medier enn bøker i sitt tilbud. Bibliotekene er viktigere og viktigere institusjoner da tilgang til kunnskap og opplevelser er avgjørende for demokratisk deltaking, for inkludering i samfunnet og for å gi folk like muligheter.

Kunnskap svekkes ikke ved deling og bibliotekene er del av en delingskultur det er verdt å kjempe for. Bibliotekene tar vare på og gir tilgang til  kulturarven. Å styrke bibliotekenes delingspolitikk står ikke i motstrid til å ha et levende kommersielt marked for litteratur, både i papirform og digitalt.

Økt digitalisering i samfunnet skaper ikke bare økt spredning, men også mange hindringer for tilgang. Biblioteket er derfor nødvendig som et sted der folk får tilgang til digitale ressurser uavhengig av økonomi.

Bibliotekene er viktig for utvikling av byer og tettsteder, i en tid der varehandelen svekkes av netthandel og der mange andre offentlige servicetilbud reduseres. Den nye formålsparagrafen for folkebibliotekene gir dem en viktig rolle som lokal debattarena.

Til tross for økte bevilgninger har det vært en realnedgang for folkebibliotekene som dermed er en av taperne i Kulturløftet. Samtidig er folkebibliotekene fortsatt den kulturinstitusjonen som brukes mest av befolkningen. Halve folket bruker biblioteket og aller mest kvinner og innvandrere.

SV mener at det er på tide å gi bibliotek-sektoren et løft gjennom en nasjonal bibliotekstrategi. Strategien må gjelde bibliotek i grunn- og videregående skole, folkebibliotek, spesialbibliotekene, samt bibliotek i høyere utdanning og forskning.

Folkebibliotek

SV vil vi ha en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over fem. Opptrappingen vil sikre at bibliotekene i større grad har økonomiske rammer til å tilby det som kreves i folkebibliotekloven og til at de kan ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov.

For å styrke bibliotekene som stedsutviklere og arena for demokratisk debatt, vil SV øke støtten til etablering av nye biblioteklokaler, og tilpassing eller utvidelse av eksisterende biblioteklokaler. Det kan skje gjennom å bruke eksisterende ordninger eller å etablere nye tilskudds- eller låneordninger. Dette vil bidra til at bibliotekene er lett tilgjengelige med en beliggenhet der folk ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.

Retten til å låne inn bøker fra andre samlinger enn folkebiblioteket folk sogner til må også omfatte digitale ressurser og e-bøker.

Skolebibliotek

Alle skoler skal ha skolebibliotektilbud. Opplæringsloven bør endres slik at skoler må ha bemanning med bibliotekfaglig kompetanse i skolens åpningstid og det må stilles utrusting av skolebibliotek.  Skolebibliotekarene viktige for å lære barn og ungdom kildekritikk og informasjonsferdigheter.

SV lanserer en kunstnerøkonomipakke

SV mener at for store deler av inntektene i kulturøkonomien i dag havner på toppen av systemet. Større andel av kaka bør tilfalle de som faktisk produserer kunst og kultur, nemlig kunstnerne.  Distributører, formidlere og kulturhusadministrasjoner med mer kan ikke leve av å formidle luft- det er på tide at grunnmuren i kulturen får den støtten den fortjener.

SV mener at kunstnerne fortjener samme type respekt for yrket de utøver som alle andre yrkesgrupper i Norge. Vi mener folk som jobber bør få betalt for arbeidet de utfører. Det er et paradoks at det i dag er normalt at kunstnerne ikke får betalt for jobben de gjør når de lager en utstilling, eller en forestilling, mens galleristen, renholdspersonalet, vakten, scenemesteren og alle de andre som jobber med prosjektet får lønn. SV vil jobbe for mindre gratisarbeid blant profesjonelle kunstnere

Alle som jobber i dette landet bør ha lik rett til opptjening og beregning av grunnlag for sosiale ytelser. Slik det er i dag kommer flere kunstnergrupper dårlig ut på grunn av kompliserte beregningsmodeller for blant annet sykepenger, foreldrepenger og pensjon. Det er en stor risiko å velge å satse på et liv som kunstner. Terskelen bør gjøres noe lavere ved å tilby sosial sikkerhet på lik linje med andre grupper i samfunnet. Beregningene skal selvfølgelig gjøres av egen inntekt, men all inntekt fra første krone bør telle med, også når det er kombinasjon av lønnsinntekt, frilansinntekt og næringsinntekt.  SV mener at det bør utredes hvordan en slik trygging av sosiale rettigheter kan gjøres smidigst mulig, men henblikk på en rask omlegging til mer stabile vilkår og en opplevd større rettferdighet der innbetaling samsvarer med ytelser. Desto større sosial sikkerhet du har, desto større kunstnerisk risiko kan du ta. Derfor lanserer SV nå en Kunstnerøkonomipakke

SVs kunstnerøkonomipakke

SV jobber for:

• At kunstnere skal få lønn for sitt arbeid – gratisarbeid må være unntaket, ikke regelen.
• At selvstendig næringsdrivende skal få tryggere sosiale rettigheter. Derfor vil SV utrede hvordan man kan oppnå en rettferdig modell der alle som jobber og betaler skatt får utbetalt sosiale rettigheter på like vilkår.
• Å likebehandle ansatte, ikke-ansatte lønnsmottakere og næringsdrivende.
• At man med kombinasjonen frilanser og næringsdrivende, ikke skal miste sine opptjente rettigheter som frilanser, men få utbetalt sykepenger på grunnlag av all inntekt i samsvar med innbetalte skatter og avgifter.
• Å styrke NAVs kompetanse på kunstnerøkonomiens særskilte problemstillinger slik at feilutbetalinger, faglig begrunnede misforståelser og unødvendig lang behandlingstid unngås.
• En systemomlegging som øker skatten for høye inntekter og som senker skattene for lavtlønte. Dette vil komme de mange lavtlønte kunstnergruppene til gode.
• At flere kunstnergrupper skal kunne levere forenklede næringsoppgaver med «skjema for Billedkunst» som utgangspunkt for sjangertilpassede skjemaer.
• Å få en veiledning som informerer arbeids-/oppdragsgivere, og kunstnere, om de tre tilknytningsformene: arbeidstakere, næringsdrivende og ikke-ansatte lønnsmottakere (”frilansere”). Veilederen skal bidra til kunnskap og korrekt valg av tilknytningsform for kulturprosjekter og -virksomheter.  Dette for å hindre at kunstnere blir tvunget til å jobbe som næringsdrivende når den korrekte tilknytningsformen er arbeidstager.
• Å regulere arbeidsstipendene i samsvarer med nasjonal lønnsutvikling. Arbeidsstipendene bør i løpet av få år reguleres opp til 50% av en gjennomsnittsinntekt.
• fagfellevurdering i alle Kulturrådets stipendtildelende komiteer.
• at Kulturrådet forblir et kunstfaglig sterkt og upolitisk forvaltningsorgan for kunstfeltet.
• Å øke utenriksdepartementets eksportstøtte til kunst og kultur.
• Å senke barrieren tollsystemet kan være for kunstnere som ønsker å produsere eller stille ut egne verk i utlandet. Tollvesenets kunstdefinisjoner må endres og nye regler bør utarbeides i samråd med fagmiljøene.
• Å gjennomgå merverdiavgift- (MVA-) systemet og endre regelverket på kunstfeltet i tett dialog med de berørte fagområdene.
• Å innføre og øke utstillingshonorarer/vederlag og utstillingsstipender for å heve inntektsnivået til norske kunstnere innen det visuelle kunstfeltet.
• Å utvide innkjøpsordningene for skjønnlitteratur og sakprosa.
• At Kunstnerorganisasjonene og KS må framforhandle faste honorarer nasjonalt på arbeid i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken mm.
• At Kunstnernes åndsverkrettigheter må sikres, og det er urimelig at tredjepart er den som tjener penger på det rettighetshaver burde tjene penger på.
• Å fjerne hindringer i bruken av kultur som gjør at kulturen når færre og kun er tilgjengelig for dem med tjukke lommebøker. Vurdere å etablere et avgiftsfond for digital bruk som tilfaller skaperne.

Åndsverkloven er viktig for å sikre inntekter for det verk kunstneren har skapt. I revisjonsarbeidet med loven er det spesielt viktig at åndsverkloven tilpasses den digitale utviklingen som skjer på kunstområdet.

SV mener at kunstkritikk må styrkes som fagfelt og at det er viktig for alle kunstarter å kunne bli vurdert og kommentert av faglig kompetente kritikere. Det er også viktig for demokratiet å ha både kunstnere og kritikere som kan løfte den offentlige samtalen om de estetiske og sanselige aspektene ved våre omgivelser. Det bør derfor etableres en felles digital plattform for kunstkritikk på tvers av kunstområdene.

Det offentlige bygger og eier stadig færre eiendommer selv. Dette påvirker bruken av kunst offentlig rom, fordi denne ordningen er knyttet til byggene og ikke institusjonene. SV mener at det må tas i bruk alternative modeller for hvordan staten kan gjennomføre en helhetlig kunstpolitikk for det offentlige rom. Dette for å sikre at statlige foretak, som enten er falt ut av kunstordningen eller som naturlig burde høre innenfor statens kunstordning, kan innlemmes i ordningen. SV mener at det bør stilles krav om kvalitetskunst også der store bygg bygges av og for private.

Lokalepolitikk er god lokalpolitikk

Infrastruktur og tilrettelegging for mulighet til kunstproduksjon er sentralt for alle kunstnergrupper, enten det dreier seg om musikere, billedhuggere, dansere, tekstilkunstnere eller skuespillere.  Lokaler med subsidiert husleie til kunstprodusjon er vel så viktig som stipend i mange sammenhenger. Dersom stipender bare går til leie av lokaler til markedspris og betaling av dyr produksjonsbistand, går vinninga opp i spinninga. Det er god lokalpolitikk å ha lokale-politikk som tilgodeser kunstnerne og annen kulturvirksomhet både av profesjonell og ikke-profesjonell art.

Fellesverksteder er god bruk av offentlige midler. Mange får glede av samme profesjonelle utstyr og samme lokaler. Det er god kunstpolitikk å legge til rette for produksjonsfellesskaper, både med lokaler og eventuelt etablerings/driftstilskudd til kulturhus av typen der kunst og kultur faktisk blir produsert. Det å ha et sted å jobbe er første forutsetning for å kunne skape kunst, uavhengig av sjanger.

SV vil jobbe lokalt for at flere kommuner skal stille lokaler til rådighet for kunstproduksjon og ulike kulturaktiviteter samt egnede lokaler for utstilling og formidling.

SV vil at flere kulturhus skal kunne brukes av utøvere/kunstnere til kunstproduksjon – slik at husene blir mer levende og ikke reduseres til dyre utstillingsvinduer.

SV vil jobbe lokalt for at flere kommuner i Norge skal tilby «artist in residence» – bolig og arbeidssted inkludert stipend for en kortere eller lengre tidsperiode.

Kulturell infrastruktur

Kultur trenger hus, og hus trenger kultur. De siste årene har vi sett betydelige oppgraderinger av kulturens og kunstens hus rundt omkring i landet, enten det dreier seg om nybygg eller oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse. Det har lagt til rette for et desentralisert kulturliv med bedre vilkår, særlig for utøvende kunstnere og mulighet for å vise omfattende produksjoner med høy kvalitet også utenfor de største byene.

Samtidig påpeker blant annet Kulturhusutredningen 2014 at mange av kulturhusene som har blitt bygget i norske byer og tettsteder de siste årene, ikke har kommet det lokale kulturlivet til gode. Lokalene er dyre for lokale aktører å leie seg inn i, og mange av scenene er lite hensiktsmessige for mindre kommersielle arrangement som involverer frivillige og/eller appellerer til et mindre publikum. Den økende graden av profesjonalisering og driften av kulturhus kan risikere å legge beslag på kulturkroner som heller kunne kommet utøverne til gode.

Det er viktig å sikre en kulturell infrastruktur som legger til rette for variasjon og mangfold, også på mindre steder. Byer og tettsteders kulturliv er ikke uavhengig av den kulturelle infrastrukturen som tilbys.

SV mener levende byer og tettsteder trenger en variert kulturell infrastruktur som legger til rette for et levende lokalt kulturliv samtidig som det legges til rette for desentralisering av kulturlivet.

SV vil jobbe for en større utredning av konsekvensene som den nasjonale kulturhusutbygginga har hatt for lokalt kulturliv for å ha et bedre grunnlag for å ha et bedre grunnlag for videreutvikling av samspillet mellom stedsutvikling og lokalt kulturliv.

SV vil øke arrangørstøtten slik at mindre arenaer lettere kan være vertskap for kulturarrangementer og også at arrangører med et høyt kvalitetsnivå utvikles i hele landet.
Å dele kunsten

Kunstnere som kan leve av kunsten sin trenger et publikum som møter kunsten for at mer av den skapende og dannende prosessen skal kunne skje. De ulike kunstuttrykkene må derfor sikres rom for vekst. Kunstneren og institusjonene er avhengige av hverandre. Som kunstnerne må også institusjonene trygges og utvikles, men også utfordres.

Institusjoner

 

Alle innbyggere i Norge skal ha tilgang til profesjonelle kunstinstitusjoner i rimelig nærhet. Mens kartet for de regionale kunstinstitusjonene i stor grad er tegnet ferdig vil det være behov for å videreutvikle flere av institusjonene med flere ressurser og funksjoner mens også statlige institusjoner som er enerådende på sitt felt kan med fordel utfordres fra andre miljøer. Offentlig finansierte institusjoner må ta ansvar for å produsere kunst som trenger å nå ut til folk og må ikke presses over i å likne mer og mer på private institusjoner med krav om sponsing. Statlige institusjoner må heller ikke pålegges å hente ut midler som ellers ville kunne utvikle private og utfordrende alternativer.

Mens teaterfeltet har sine tre nasjonale scener bør for eksempel billedkunstfeltet og operafeltet utvikles ved at en av de regionale institusjonene han få en nasjonal oppgave gjennom statlig finansiering. Dansekompanier flere steder enn i Oslo og Bergen bør være et mål slik som utvikling av de regionale orkestrene og ensemblene må være det.

SV jobber for:

• Å sikre god geografisk tilgjengelighet på profesjonelle kunstinstitusjoner innen et bredt spekter av kunstformer
• Å utvikle regioninstitusjoner til å supplere og utfordre nasjonale institusjoner med inntil 100 % statlig finansiering
• Å sikre større mangfold i institusjoner ved at de offentlige og private gis ulike oppgaver og finansieringsmodeller som styrker hverandre

Litteratur og språk

Språk er makt. Språk er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet og språket forklarer samfunnet. Litteratur- og språkpolitikken må sikre det norske språket, dyrke mangfoldet og gi mennesker tilgang til eget språk. Språkrådets bistand til samfunnet må rendyrkes som støtte til å beskrive hvordan språket utvikles av folk og ikke etablere en mer normdannende praksis.

SV jobber for:

• Å utfordre forlagenes vertikale eiermakt i bokbransjen, samt hindre at tette koplinger mellom forlag og bokhandler reduserer mangfoldet
• Å øke støtten til barnelitteratur, særlig sakprosa
• Å styrke nynorskens og andre minoritetsspråk plass
• Å innføre en boklov som sikrer fastprissystemet
• utvikle flere litteraturhus koplet til folkebibliotekene i landet

Film

Nordmenn ser film på kino eller vist i private sammenhenger ofte og mye. Filmen er sånn sett kanskje den kunstformen som er hyppigst brukt, men minst diskutert som kunstform. Norsk film som kunstform og underholdning må sikres videre vekst. Derfor må Norge holde oppe et høyt produksjonsnivå. Mens film evner å tiltrekke seg en stor variasjon av finansieringskilder må staten stille opp med midler som sikrer jamn produksjon av norsk spillefilm, dokumentar og spill

SV jobber for:

• å videreutvikle regional filmsatsing gjennom nasjonal filmpolitikk
• videre drift av Cinemateket i Oslo og videreutvikle rollen som nasjonal institusjon for bevaring og formidling av filmarven.
• stabil og god offentlig finansiering av de regionale cinematekene og Cinemateket i Oslo. Norsk Filminstitutt må få ansvar for og tett samarbeid med cinematekene.
• å la støtteordningen sikre bedre kjønnsbalanse og mangfold i filmstøtten sikre støtte til kunstnerisk dristig film, dokumentar og film som utfordrer samfunnet
• at mer filmproduksjon skal foregå i Norge for å bygge opp et sterkt og varig filmmiljø
• at filmparken på Jar opprettholdes og åpnes for sjangerblanding ved at teaterscenografer, billedhuggere, dansere og frie scenekunstgrupper kan komme inn mellom filmproduksjonene
• å styrke kinoen som velferdstilbud gjennom kommunalt eierskap og drift
• å bidra til kompensasjon av bortfallet av  DVD-inntekter ved at aktørene som overtar omsetningen som før gikk via fysisk salg av film må bidra til produksjon og formidling samt mulig nye statlige ordninger etter modell fra kopieringsordningene
• å utvikle TV-drama og spill som bransjer innen audiovisuell sektor

Scenekunst

Det viktigste målet for scenekunstinstitusjonene må være å produsere forestillinger av tpp kvalitet, samtidig må det være et mål at offentlig finansierte teatre tiltrekke seg et større publikum. Sterke institusjoner er viktig for å nå nødvendig kvalitet og også gi kompetanse til folk som stå for knoppskyting også innen frie grupper. Det er viktig med en løpende kunstnerisk samtale ved institusjonene Derfor må det jobbe faste kunstnere ved scenekunstinstitusjonene og at det ikke bare blir prosjekter og prosjektengasjerte.

SV jobber for:

• å sette kvalitet foran inntjeningskrav
• at det skal være en kritisk masse faste stillinger med offentlig støttede institusjoner
• å øke støtten til frie grupper
• å styrke samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige krefter, særlig på instruksjon

Museer, visuell kunst og kulturminner

Museer tar vare på vår felles historie og hjelper oss å forstå samtiden og utmeisle fremtiden. Konsolideringen som har skjedd ved museene kan gjøre utfordringen med utilgjengelige samlinger større enn i dag og magasinene må åpnes opp. Visuell kunst må sikres egnede visningssteder.

SV jobber for:  

• å utvikle museene i samme retning som folkebibliotekene, i første omgang gratis for alle under 30 år
• å utvikle Kode i Bergen til nasjonal kunstinstitusjon ved siden av Nasjonalmuseet
• å gi kommuner ansvar for at det er mulig å gjennomføre utstillinger i egnede lokaer der det ikke finnes etablerte gallerier
• å ta igjen etterslepet på kulturminner før 2025

Musikk

 

Musikken omgir oss aller mest av alle kunstformer. Musikk er den som utøves av flest og den fyller tid og rom bevisst og ubevisst. Norsk musikk holder svært høyt nivå innen mange sjangre og kvaliteten er resultat av bygging av både bredde og topp innen musikken. Støtten til den frivillige musikkaktiviteten må opprettholdes samtidig som det er viktig å bygge flere aktører og deler av sektoren som kan leve av musikk hele året. Ved strømmingsovergangen har norskandelen i lyttingen gått ned selv om lytting og kopiering er på svært høyt nivå.

SV jobber for:

• å sikre det frivillige musikklivets rammer
• å erstatte dagens knutepunktsordning med tiltak som utvikler festivaler og utfordrer konsepter
• å gi norsk musikk særlig oppmerksomhet og støtte i overgangen fra analogt til digitalt marked

 

Den digitale allmenningen

De siste årene har vi sett en enorm utvikling i digitalisering av kulturelt innhold og kulturelle produksjonsmetoder. Det utgjør både mange nye muligheter og store nye utfordringer for kulturen. SV mener det må finnes gode løsninger som legger til rette for variert produksjon og gir alle innbyggere bred tilgang på kultur samtidig som ivaretakelse av kunstnernes rettigheter sikres.

Digital distribusjon

Digital distribusjon av kulturelt innhold som film, tv og musikk sikrer god tilgjengelighet for en stor andel av befolkningen, og stadig flere benytter seg av nettbaserte strømmekanaler framfor mer tradisjonelle kanaler som radio og tv.

Kultur er en innholdsøkonomi. Samtidig som kulturen genererer større inntekter for aktørene rundt, sitter kunstnerne igjen med lave inntekter. Kunstneres økonomiske vilkår og eiendomsrett utfordres.

SV jobber for:

• å sikre at de som produserer kultur, har rettigheter til eget innhold og selv kan styre distribusjonen av dette til tross for økt digitalisering.
• at kulturprodusenter skal sikres størstedelen av fortjenesten for distribusjon og konsumering av deres innhold.
• at leverandører av nettjenester skal pålegges å reinvestere en gitt andel av omsetningen i nytt norsk innhold

 

Digital avgiftspolitikk

SV mener prinsipielt at det ikke skal være ulike avgifter basert form, slik det er i dag f.eks. ved at bøker på papir er momsfrie, mens digitale bøker har full moms. Momsfritaket på bøker ble innført for å beskytte norsk litteratur. Den trenger beskyttelse også på nett. Det som kompliserer er at det innen den digitale verdenen skjer en sammensmelting av sjangre, som utfordrer avgiftssystemet. Hva gjør vi med en ebok eller nettsted som ikke bare inneholder tekst, men film der forfatteren selv leser,  der skuespillere dramatiserer deler av teksten, eller der det settes musikk til?  Vi trenger et avgiftssystem som ikke bare gir avgiftsfritak til den digitale kopien av en papirbok, men som også gir lik avgift til andre sjangre som i dag er avgiftsbelagt både i fysisk form og i digital form.

SV jobber for

• momsfritak nå på ebøker for å stimulere utviklingen av norsk digital  litteratur.
• på sikt en bredere lav kulturmoms som likebehandler fysiske og digitale formater, men som omfatter flere uttrykksformer som i dag er fullt momsbelagt.

Digitalt mangfold

Det er for lite kvalitetsikring av innhold i digitale kanaler, og algoritmestyrte medier gir et snevert utvalg basert på kommersielle hensyn. Kvoteringsregler opprettholdes ikke, og innhold som verdensmusikk, smale tv-produksjoner og filmer fra utenfor den skandinaviske og engelskspråklige verdenen, blir mindre tilgjengelig.

Rollen til offentlige institusjoner som NRK er viktig for å sikre distribusjon av kulturelt innhold med høy kvalitet. Med den store endringen i konsumentadferd knyttet til digitalisering kan det være på tide å tenke nytt om NRK. Det må stilles like strenge krav til digitalt innhold som til tradisjonell radio og tv. De offentlige institusjonene har et særlig ansvar for å sikre et mangfold av tilgjengelige medier.

SV jobber for:

• at kulturelle institusjoner har et særlig ansvar for å sikre digitalt innhold med høy kvalitet som er tilgjengelig for det brede publikum.
• at det settes kvalitetskrav til de offentlige kulturinstitusjonene som sikrer bredt utvalg av digitalt innhold.

• å videreutvikle nrk.no som kuratert, digital plattform med tilgjengelig innhold og lik, gratis tilgang for alleDigital allemannsrettDet er lite samtale omkring innholdet i digitale kanaler. Det er et mål er å øke fellesskapet i den digitale verden og gjøre den mindre individfokusert enn i dag, en rolle biblioteket må sikre.

• SV jobber for:
• Også i den digitale verden bør kultur være tilgjengelig for alle, og det bør ikke være nødvendig å bryte loven med piratvirksomhet for å ha tilgang på digitalt innhold. Samtidig som kulturprodusenter må sikres inntekter, må folkets rett til informasjon ivaretas. Det er en offentlig oppgave å balansere disse hensynene på samme måte som med analoge medier.
•  

• kollektive vederlagsordninger for digitalisert kunst og kultur

• et nasjonalt digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser som enten gjøres fritt tilgjengelig for hele befolkningen eller gjøres tilgjengelig i bibliotekene

• en satsing på digitalt bibliotek der:

• digitaliserte norske kultur- og kunnskapsressurser i medier som litteratur, film, musikk, fjernsyns- og radioprogrammer gjøres tilgjengelig for hele befolkningen på nett.

• innhold publiseres åpent gjennom offentlig støtte og publiseringsbetaling for fagartikler via publiseringsfond, uten betalt abonnementer

• ebøker sidestilles med andre bøker og gjøres tilgjengelig for utlån i bibliotekene og til spredning gjennom Kulturfond-ordningene.Digitale frihavnerSV jobber for:

• Den digitale verdenen har ført med seg utfordringer knyttet til overvåking og sensur som har rammet kulturaktører i land med mindre ytringsfrihet, og vi ser eksempler på at kunstnere, bloggere og journalister blir straffet for sine uttrykk. Det blir en ekstra belastning for kunstnere når de ikke kan bruke kunst som samfunnskritikk. I dagens samfunn er behovet for en frihavn er like mye digitalt som fysisk.

• At alle kunstnere og kulturaktører må ha lik rett til ytringsfrihet og må ha tilgang til en digital publiseringsplattform hvor de ikke risikerer overvåkning, sensur og forfølgelse
• Å etablere domenene for Svalbard (.sv) eller Bouvetøya (.bv) som en sikker digital frihavn for forfulgte kunstnere

Ytringsfrihet og ytringskultur

Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn. Ytringsfrihetskommisjonen, som utredet en ny §100 i Grunnloven, hadde en tredelt begrunnelse for ytringsfriheten: Den er nødvendig i jakten på sannhet, den er nødvendig for enkeltmenneskets frihet og personlige utvikling, og den er nødvendig for demokratiet.

Ytringsfriheten er ikke absolutt. I alle land rammes den inn av ulike former for begrensninger, slik som trusler, ærekrenkelser eller oppfordring til vold. SV mener likevel ytringsfriheten bør ha svært vide rammer. Det innebærer at vi alle må kunne leve med ytringer vi opplever som dypt problematiske, og som krenker vår tro, kultur eller personlige overbevisning. Å hindre at slike ytringer kommer til uttrykk i offentligheten, er ikke veien å gå for å vinne fram i kampen for mangfold, toleranse og likeverd. Å konfrontere problematiske standpunkter og verdier er bedre enn å late som om de ikke finnes. Å åpent diskutere tabuer er veien til større forståelse for dem som rammes av dem.

Ytringsfriheten er i utgangspunktet en negativ rettighet, som handler om å hindre sensur og forfølgelse. Men ytringsfriheten har også en positiv side, som handler om samfunnets plikt til å legge til rette for at alle kan ytre seg fritt. Staten bør sørge for et stort ytringsmangfold, og bidra til en åpen og inkluderende ytringskultur som gjør at flest mulig deltar i offentligheten. Mediepolitikken, kulturpolitikken og utdanningspolitikken er de viktigste virkemidlene.
Kulturpolitikk og ytringsfrihet

Et rikt kunst- og kulturliv forutsetter en sterk grad av ytringsfrihet. Samtidig er et levende demokrati avhengig av et rikt kulturliv. Det er ikke slik at et rikt kulturliv kun reflekterer ytringsfriheten i samfunnet – det styrker den. I kunsten finnes viktige ytringer. Av og til er de ubehagelige. Kulturlivet må ha rom for et stort mangfold av stemmer, som også må tåle å bli kritisert. En god kunst- og kulturpolitikk er avhengig av kunstneres fulle ytringsfrihet, også for svært kontroversielle, provoserende og upopulære ytringer.

Ytringsfriheten til kunstnere er presset fra flere hold. Samtidig som en rekke kunstnere opplever at oppdragsgivere legger begrensninger på kunstens innhold, er også selvsensur og frykt for overdrevne reaksjoner et hinder for et fritt kulturliv. Det må være et av kulturpolitikkens viktigste mål å bekjempe en slik utvikling. Kulturpolitiske virkemidler må innrettes slik at de sikrer kunstnernes uavhengighet og frihet, og stor åpenhet i det offentlige rom.
Ytringsmangfold

 

Med ytringsfrihet følger også oppgaven å slippe flest mulig stemmer til. I et demokratisk samfunn er det et mål at flest mulig vet hvordan de kan delta i offentligheten, og har tid og mulighet til slik deltakelse. Det gjelder både i det politiske liv og i kulturlivet.

Kulturlivet blir sterkere av et ytringsmangfold med stor variasjon i kulturuttrykkene. Kulturlivet må ha plass til flere institusjoner enn de tradisjonelle, og institusjonene må være åpne for flere. Ingen må holdes utenfor kulturlivet på grunnlag av sitt kjønn, sin bakgrunn, seksualitet eller funksjonsnedsettelse, verken som kunstnere eller som publikum. I deler av kulturlivet er deltakelsen svært skjev. SV mener kvotering i enkelte tilfeller er et nødvendig virkemiddel for å sikre bredere deltakelse. Et viktig prinsipp i en liberal kulturpolitikk, er at staten ikke blander seg i kunstens innhold. Armlengdes avstand-prinsippet må vernes om og styrkes, slik at det er kunstfaglige vurderinger som ligger til grunn for støtten til ulike kunstnere og kunstprosjekter. Statens oppgave må være å sørge for rammer som sikrer mangfold og tilgjengelighet for publikum, og forutigbarhet og autonomi for kunstnerne.

SV vil:

• hindre at kunstnere utsettes for sensur og utilbørlig myndighetskontroll
• sikre beskyttelse av kunstneres og journalisters verk, materiale og kilder
• at midler tildeles på et politisk uavhengig grunnlag med utgangspunkt i kunstfaglige vurderinger
• legge sterkere føringer for kulturinstitusjonene for å gjenspeile mangfoldet i befolkningen

• styrke ansattes ytringsfrihet for å motvirke en utvikling der arbeidsgiver skal ha krav på generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte

• arbeide for stort mediemangfold gjennom høyt nivå på pressestøtten, direktestøtte for kvalitetsjournalistikk samt videreutvikle NRKs rolle som allmennkringkaster

• Sette ned en ny overvåkingskommisjon som skal undersøke summen av overvåking som norske innbyggere utsettes for, hvordan overvåkingen foregår, og hvordan den har utviklet seg over tid
• utvide ordningen med arbeidsstipend for kritikere