Nedenfor følger to artikler fra konferansen som har stått i Bok og Bibliotek 24. og 25. oktober 2019
Boksuksess i Frankfurt og her hjemme, og aldri har så mange vært på biblioteket
– I over 20 år har denne dama snakka varmt om bibliotek, så dette er en dame som dere kan stole på når det gjelder engasjement for bibliotek. Slik presenterte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre kulturminister Trine Skei Grande som åpnet Nasjonalbibliotekets lederkonferanse onsdag 23.10.2019. Grande kvitterte med at vi kunne stole på Myhres godord om henne. – For han stemmer ikke på meg, sa Grande.
Bokmessa i Frankfurt er over og alle de viktige menneskene er kommet hjem og var klare til å fortelle om den norske suksessen på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse. Konferansen arrangeres på Holmen fjordhotell i Asker onsdag og torsdag – for 10. gang. Konferansen er blitt et viktig møtested for bibliotekledere med en blanding av faglig innhold som gjelder bibliotek og inspirasjon og påfyll for ledere innen sektoren.
At Norge har vært gjesteland på årets Frankfurt-bokmesse, har vært en suksess, sa kulturministeren. Det har ført en kraftig økning i interessen for norsk litteratur. Aldri har så mange norske bøker blitt oversatt, ikke bare til tysk, men også til engelsk og andre språk. I Tyskland kommer Norge på annenplass når det gjelder antallet oversatte bøker, med Frankrike på første plass. – Men viktigst er det å legge til rette for kulturell dialog som er en forutsetning for demokrati, sa Grande som mente at oversetterne fortjener en fredspris. Tidligere var det ingen bøker på norsk fra arabiske land. Det er oppskriften på å lage fiendebilder dersom vi ikke kan lese om hverandres virkelighet. Innsyn i hverandres liv er fredsskapende, sa Grande.
Frankfurt-satsinga er fulgt opp av en betydelig bevilgning til Bokåret 2019 her hjemme. Bokåret markerer at det i år er 500 år siden første norske bok ble trykt. Det skulle markeres med 500 bokarrangement i norske bibliotek. Resultatet er blitt over 1000, kunne kulturministeren avsløre.
Sira Myhre åpnet konferansen med å si at 54% av befolkningen i fjor var på biblioteket. Han fortalte at når han var på møter med andre lands nasjonalbibliotekarer, var de alltid opptatt av å argumentere for bibliotekets berettigelse. Det trenger vi ikke lenger i Norge, mente Myhre. Skei Grande pekte på at hver norsk innbygger i gjennomsnitt er på biblioteket fem ganger i året. Det er en vekst på en halv million besøk fra 2017 til 2018.
Bokårets leder Liv Gulbrandsen hadde selvsagt også vært i Frankfurt. Hun var dagens kulturinnslag med egenopplevde historier fra det slitsomme bokmesse-livet.
Verdibasert ledelse basert på tillit
Konferansens hovedtaler var Karin Grønvall som er ny riksbibliotekar i Sverige. Hun kommer fra fagbibliotekene. Hennes tema var ledelse i en endringstid. Jeg fryktet at det skulle komme kvikke ledertips om hvordan lykkes i å begeistre de ansatte og de som bevilger penger. Det er sjeldent oppløftende for de som lever i nedskjæringstider. Men Grønvall snakket om verdibasert ledelse, om tillitsbasert ledelse som alternativ til New Public Management. Ledelsen må være basert på bibliotekets verdier som etter Grønvalls mening er brukerfokus, åpenhet, delegering og tillit, samarbeide og helhetssyn. Vi har kompetanse og verdier, det må omformes til den nye tidas utfordringer, sa hun. Vi må ikke gi slipp på bibliotekets grunnverdier og hoppe raskt på nye trender. Vi må satse på tradisjon og fornyelse, utdanning og kritisk tenking, transparens, integritet og inkludering. Vi må våge å stå for hva bibliotek er samtidig som vi stiller spørsmål ved egen praksis og våge oss inn på ukjent land, avsluttet Grønvall.
Har vi dem nå?
I stedet for lange innledninger satset Nasjonalbiblioteket denne gangen på to panelsamtaler om tema knyttet til den nye nasjonale bibliotekstrategien. Den første samtalen var om formidling til barn og unge. I panelet var Steffen Sørum som er barnebokforfatter og som jobber med forfatterutdanning, Susanne Kaluza som også er forfatter og leder av Litteraturhuset i Oslo, samt Merete Lie som er leder for nye Deichmann i Bjørvika. Samtalen ble ledet av Silje Tretvold fra Foreningen Les. Skurken i debatten var smart-telefonen som bombarderer barn og unge med inntrykk. Lesing krever fordyping. Samtidig sa alle at leserviljen er der hvis formidlingen er god og hvis det legges til rette for fordyping. Steffen Sørum var opptatt av at bøker ofte leses for å bekrefte egen identitet. Han etterlyste derfor bøker der helten er gutt – ungdomslitteraturen er for kvinnedominert, mente han.
Å jobbe med språket er nøkkelen til god forskningsformidling
Nina Kristiansen fra forskning.no var hentet inn for å snakke om forskningsformidling. Hun fortalte at hun hadde vokst opp med bibliotek, men at hun nå bare leste digitalt – fortrinnsvis på mobiltelefon. En sommerdag gikk hun til folkebiblioteket i Eiker for å få nett-tilgang. De hadde sommeråpningstid og skulle stenge 20 minutter etter. Men vet dere hva? Jeg ble oppgradert og fikk adgang til å sitte i biblioteket hver dag til kl 22! Der sitter jeg aleine eller sammen med en somalisk familie eller noen ungdommer. Så nå er jeg kommet tilbake til biblioteket.
Kristiansen viste en rekke eksempler på fagspråk som sto i veien for god forskningsformidling. Vi som har utdanning vet hvilke begreper vi kan hoppe over i teksten hvis vi ikke forstår dem, eller bare forstår dem delvis. Men de med mindre utdanning, de forlater teksten, sa hun. Derfor må vi ikke bruke begreper som algoritme, kognitiv eller fysiologi – uten å forklare dem. Kristiansen pekte på at deres artikler ofte har lang levetid og blir brukt som kilder lenge etter at de er publisert. Hun sa også at deres lesere er villig til å lese lange artikler på nett.
Bibliotekets rolle som medieprodusent
Neste paneldebatt handlet om bibliotekets rolle som medieprodusent. Der deltok jeg selv så jeg skal unnlate å gi noe referat. Men utgangspunktet var at mange bibliotek går inn på områder som før var avisenes eller forlagenes ved å gi ut blader, bøker, podkaster, slik som Anne Toril Stensberg fra Sølvberget kunne fortelle om. De har fått penger fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle Sølvberget Medieproduksjon.
La de 1000 bibliotek blomstre
Avrundingen av første dag handlet om Bokåret. Over 1000 arrangementer, som har vært helt ulike, sa Aslak Sira Myhre, Marit Fidje og Nina Stenbro presenterte prosjektet «Børning – fra hei til hav» fra Aust og Vest-Agder. Det var inspirerende å høre om tre uker med turne med bokarrangementer til bibliotek i Agder. Men det var også vemodig. Begge Agder-fylkene hadde bokbusser fram til 2004, med over 200 stopp. Nå viste det seg at Vest-Agders bokbuss var tatt vare på av Veteranbussforeningen. Nå fikk de låne den tilbake. Også bokbilsjåføren Arvid som hadde kjørt bussen i 24 år, stilte opp som sjåfør. Når turneen ble en suksess, er det trist å tenke på at ikke bokbussen fortsatt kunne kjørt i Agder!
Stolte, men ikke fornøyde
Vi skal være stolte, men ikke fornøyde! Det mente Stine Raaden, biblioteksjef i Kongsvinger. Hun var en av fire biblioteksjefer som kom med sine innspill i forbindelse med den nye nasjonale bibliotekstrategien på andre dag av Nasjonalbibliotekets lederkonferanse. Vi skal være stolte over at bibliotekene har mange brukere, men vi skal ikke være fornøyd før det er flere!
Raaden var glad for perspektivet om samarbeid mellom ulike bibliotek som er et hovedtema i bibliotekstrategien. – Men vi trenger også å samarbeide med andre enn bibliotek, sa hun – slik som kommunale oppvekstetater, næringsliv, helsevesen osv. Også brukermedvirkning kunne vært viktigere i strategien, mente hun. Brukermedvirkning er viktig for at flere skal få eierskap til biblioteket og for at tjenestene skal bli bedre:
Henriette Stoltz som er biblioteksjef i Skien mente det er et stort rom for å utvikle bedre bibliotektjenester og at strategien kan bidra til det. Men: bibliotekene trenger hjelp til å gå i riktig retning og sammen utvikle en ny bibliotekidentitet.
Dette var et poeng også Gitte Kolstrup trakk fram. Kolstrup er bibliotekdirektør ved Universitetet i Stavanger. Det står i strategien at NB skal hjelpe bibliotekene med å få meråpne bibliotek, sa hun. Det kan da ikke være vanskelig, mente hun – i Stavanger er biblioteket åpent 24/7. Men det er behov for hjelp til innovasjon og utvikling sa hun. Kolstrup var i likhet med de andre innlederne glade for fokuset på samarbeid mellom ulike typer bibliotek. – Dette er en begynnelse, sa hun, – men det er nødvendig å gå mye lengre i å bryte ned barrierer. Morsomt å høre at det var fra fagbiblioteksektoren det sterkeste forsvaret for samarbeid kom!
Fylkesbiblioteksjef Tone Nysether fra Oppland viste bilder og fortalte om bokbussturen deres til Frankfurt. Bokbussen imøtekommer alle satsingene i bibliotekstrategien, sa hun, vi burde få flere bokbusser!
Endelig tilgang til Kurt Foss og Reidar Bøe!
Dagen startet ved at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fortalte om nyheter fra Nasjonalbiblioteket. NB fikk over 70 stillinger i statsbudsjettet for å styrke sin digitalisering i Mo i Rana. Ambisjonen er å digitalisere hele kulturarven, inkludert lyd, bilde, fjernsyn. Myhre kunne fortelle at de hadde gjort avtale om at all norsk musikk fram til 1958 skal gjøres tilgjengelig. Da får vi endelig tilgang til alle innspillingene til Kurt Foss og Reidar Bøe. Hvis NB seinere kan utvide sin digitalisering får vi kanskje også tilgang til Lille Grethes plater?
Ingen kan lære deg å være leder!
Dag Ingvar Jacobsen er professor ved institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder. Han har bl.a. skrevet boka «Ledelse og den offentlige dimensjonen» Han tok utgangspunkt i at det innen ledelsesforskning ofte tas for gitt at ledelse er generiske ferdigheter som lar seg tilpasse ulike organisasjoner – altså at du kan være god leder både på et mekanisk verksted, et sykehjem eller et bibliotek. Men innen statsvitenskapelig forskning mener man ofte det motsatte – at organisasjoner og virksomheter er svært forskjellige og at ledelse dermed vil variere. Jacobsen har forsket nærmere på dette og studert forskjeller i offentlige og private virksomheter og deres ledere.
Ledere i offentlig sektor særpreges ved at det er mange kvinner, at lederne har betydelig høyere utdanning men at tekniske utdanninger er underrepresentert. Selv i Samferdselsdepartementet finnes det nesten ikke ingeniører, men flust av jurister! De offentlige virksomhetene består også av medarbeidere med høyere utdanning enn i privat sektor, flere kvinner samt at virksomheten er vesentlig større.
Ledere i offentlig sektor er mer altruistiske enn i privat sektor der ytre belønning betyr mer. Det skyldes både sosialisering og rekruttering. Offentlig sektor rekrutterer idealistene som forblir idealister. I privat sektor er de som rekrutteres i mindre grad idealister og etter hvert synker idealismen ytterligere. Men offentlig sektors ledere er mindre knyttet til virksomheten, og mer til profesjonen – å være lege, sykepleier eller bibliotekar. Det er noe mindre handlingsrom for offentlige ledere, men det skyldes ikke at det offentlige er mer byråkratisk. Det er like mye endringer i offentlig som privat sektor. Offentlige ledere jobber noe mindre enn i privat sektor, og de bruker først og fremst mye mer tid på møter – fordi de ofte skal produsere beslutninger. I tillegg jobber offentlige ledere mer innad i organisasjonen og bruker mye tid på intern ressursfordeling.
Når det gjelder lederstil kunne man tenke at ledere i det offentlige var mer relasjonsorientert enn i privat sektor.. Det er imidlertid ikke tilfelle. Ledelse er å forholde seg til andre mennesker. Hvis det finnes noe generisk ferdighet for ledelse så er det evnen til å forholde seg til andre mennesker, mente Jacobsen. Det er enorme variasjoner innen offentlig sektor – der ulikhetene er viktigere enn ulikhetene mellom offentlig og privat. Konteksten der ledelse utøves er avgjærende. Derfor må dere være forsiktige om noen sier at de skal lære deg å være leder, avsluttet han.
Vi har noen få år til å endre bibliotekene
Stockholms bibliotek har stabilt utlån og økende besøk. Det gjør at vi kan fortsette virksomheten vår uten store endringer i noen år. Men endringene vil komme, og det er nå vi må tilpasse oss dem, sa Daniel Forsman som i et år har vært leder av Stockholm Stadsbibliotek. Før det var han ansatt ved Chalmers Tekniske høgskole som biblioteksjef og seinere prefekt – altså dekan. Forsman beskrev hvordan mange bibliotek rundt 2010 rykket ned i organisasjonshierarkiet. Det opplevde vi også på OsloMet, men det gjaldt ikke bare bibliotek, men skyldtes en trend om at ledergruppene skulle bli mindre. Ved Chalmers aksepterte de ikke denne nedgraderinga av bibliotek og fikk etterhvert jobbet fram en organisasjonsmodell der biblioteket kom på linje med fakultetene.
Da Forsman begynte på Chalmers ville han omorganisere biblioteket. Det skyldtes ikke minst at bibliotekets mediebudsjett hadde gjennomgått en fundamental endring gjennom få år. Fra at nesten alt gikk til innkjøp av bøker, var bokinnkjøp en veldig liten del av mediebudsjettet i 2010 – det meste var elektroniske ressurser. Men fortsatt jobbet 30 ansatte med katalogisering av bøker mens kun 2 jobbet med de elektroniske ressursene. Forsman la fram for personalet en ny organisering av biblioteket. Det ble stille, da Forsman spurte: Hva er risikoen? En ansatt rakk opp handa og sa: Risikoen er at omorganiseringa ikke fører til at vi endrer måten vi jobber på. Halvparten av de ansatte ønsket å endre måten vi jobber på. Her ligger utfordringen mente Forsman: Omorganisering må ikke bli et hinder, men hjelp – det å endre måten vi jobber på er det vesentlige.
På den ene siden tok Forsman til orde for endringer, på den andre sida advarte han mot å raskt hove seg på digital begeistring. Smarte saker er det digitale asbest, sa han, det kan vise seg at det er giftig i ettertid. – Vi er en saueflokk som tenker alt for likt, Som skriver virksomhetsplaner som ser like ut, men vi må løfte blikket og tenke hva slags utfordringer vi vil stå overfor om 5-10 år, for det er nå vi kan tilpasse oss dette, mente han. Kundene er flinke til å peke på problemer, men løsningen er det vi som fagfolk som må finne! Vi må ikke hvile på laurbærene om at bibliotekene er godt besøkt i dag!
Uhyrer og monstre
I den nye bibliotekstrategien er danning et satsingsområde. Hva kunne derfor passe bedre enn å avslutte konferansen med et foredrag om havuhyrer og monstre i kart over Norden fra 1500-tallet? Med utgangspunkt i Olaus Magnus sitt kart fortalte Erling Sverdrup Sandmo både morsomt og lærerikt. Olaus Magnus satt i Roma og tegnet kartet sitt som et politisk innlegg i kampen mot protestantismen i Sverige. Sandmo er leder av Nasjonalbibliotekets kartsamling og professor i historie ved Universitetet i Oslo. NB har nylig mottatt som gave verdens største samling av gamle kart over Norden. En del av dette er utstilt på NB nå – åpent hver dag 13-17!