I begynnelsen av oktober 2019 inviterte stiftelsen «MSAO future foundation» til en workshop om bibliotek og deres arkitektur i det 21. århundre. http://msaofuturefoundation.com/engineering-engagement-21/arbeitsfelder/innovation-und-zukunftsthemen/
Her ble det presentert en hel rekke innovative bibliotek
Claudia Lux, som nå er professor emeritus ved Humboldt Universitet i Berlin, presenterte sine favoritter til innovative bibliotek. Lux har tidligere vært IFLA-president og har også de siste årene jobbet ved Qatar nationalbibliotek. Fra Danmark kom en representant for det kjente arkitektfirmaet Schmidt/Hammer/Lassen som presenterte 12 bibliotek. SHL står bl.a. bak Christchurch Library i New Zealand som var nominert som verdens beste nye folkebibliotek i år. Andre bibliotek er Dokk1 i Århus, Halifax Public Library i Canada, Det kongelige Bibliotek i Danmark og bibliotekene i Halmstad og Växsjø i Sverige. Lina Lahiri fra Sauerbruch Hutton Architects presenterte museet M9 som de har tegnet i Venezia. Catherine Lau fra Singapore presenterte Tampines regional library som også har blitt nominert til IFLAs pris for beste folkebibliotek. Stephan Schütz fortalte om det nye biblioteket i Dresden som er bygd inne i det gamle kulturpalasset fra DDR-tida.
Claudia Lux la vekt på biblioteket som et tredje sted, med selvbetjening og mye teknologi, med tilgjengelige bibliotekarer ikke bare bak skranker, samt OMG-faktoren (Oh My God!) – altså spektakulær arkitektur. I forhold til biblioteket som tredje sted mente hun at bibliotekene nå også beveger seg ut fra dette, til å omfavne hele samfunnet. Den italienske arkitekten Marco Musciggiori har laget en rekke mindre bibliotek som han presenterte. Han la vekt på at biblioteket er for mennesker, og er et senter for formidling, en digital hub, men også et sosialt samlingssted – fra konservering til konversasjon.
Bernd Schmid-Ruhe presenterte Mannheims nye bibliotek. Ikke alle må gjøre det samme, sa han, men alle må gjøre noe som er riktig. Også han var opptatt av framtidas medier. – Vårt nye medium er plass, mente han. Biblioteket handler ikke om utlån, men om spredning av kunnskap.
Workshopen var ledet av Jette Hopp, daglig leder i Snøhetta – som er kjent for Biblioteket i Alexandria i Egypt.
Nedenfor omtaler jeg nærmere noen av bibliotekene som kan være verdt et besøk:
Shanghai bibliotek
Shanghai bibliotek ble slått sammen med Shanghais Institutt for vitenskapelig og teknologisk informasjon i 1995. Det ble det første biblioteket i Kina som kombinerer offentlige tjenester med realfagsvitenskaps- og industri-informasjon og forskning. Det er det største folkebiblioteket i Kina og et av verdens 10 største. Det nye bygget ble åpnet i desember 1996 og har et gulvareal på 83.000 m2. (Wikipedia)

Bilde: Shanghai Library By : Joshua W – originally posted to Flickr as Shanghai Public Library, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10794694
Seattle Central library
Seattle Central library åpnet I 2004 og var tegnet av Rem Koolhaas og Joshua Prince-Ramus fra selskapet Office of Metropolitan Architecture (OMA) I samarbeid med LMN Architects and Front Inc. faceade Consultants. I 2007 kom bygget på 108. plass på en kåring av USAs favoritt-bygninger I regi av American Institute of Architects.

By Ɱ – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=81667872
Nasjonalbiblioteket til republikken Kazakhstan (NLRK)
Tegnet av den danske arkitekten Bjarne Bundgaard Ingels. Det er vanskelig å få bekreftet når bygget var ferdig fordi det i flere kilder står at bygget ble tegnet av ingels i 2009, men det er muligens året for ferdigstillingen. Den nye bygningen er på 33.000 m2, laget som en kontinuerlig bevegelse på en møbiusform slik den norske skulpturen Aase Texmon Rygh har arbeidet med i skulptur. Her gjelder det hele bygget på 33.000 m2. Møbiusformen kan kan enklest forklares ved at man tar et flatt bånd, vrir det en halv gang for så å sette båndets ender sammen. Overflaten til bygget skifter fra å være vegg til å bli tak ettersom formen utvikles. Formen skal i følge Bjarne Ingels også være et symbol for Kasakhstan: Sirkelen, rotunden, arken og jurten sammensmeltes i møbiusformen. Sirkelens klarhet, rotundens gårdsplass, arkens port og den myke siluetten til jurten kombineres for å skape et nasjonalt monument som framstår som lokal, universal, aktuell og tidløs, unik og arketypisk på samme tid. (Bjarne Ingels)
Quatar National library
Nasjonalbiblioteket er en ikke-kommersiell institusjon under paraplyen til Qatars stiftelse for utdanning, vitenskap og samfunnsutvikling. Etableringen av nasjonalbiblioteket ble annonsert av Sheikha Moza Bint Nasser i 2012. Det nye bygget som befinner seg i Education City utafor Doha, er tegnet av den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas og ble åpnet i november 2017. Biblioteket inkluderer en rekke ulike samarbeids- og arbeidsområder og individuelle arbveidsplasser, et barnebibliotek, en egen ungdomsavdeling, data-lab-er, produksjonsfasiliteter for digitale media, arealer for opptredener, samt en restaurant og kafe. Det er også en egen tjeneste for teknologi-støtte og et skrive-senter. Boksamlingen er på 1 million bøker.
The library issued a competition in which members of Qatar Foundation could name the upcoming cafe. Three separate winners picked the winning name «Safahat,» which means pages in Arabic.[33] The cafe opened and began serving the public in late September 2018. Membership of the library is free for anyone holding a Qatar ID.

By Jeremy Wood @ Flickr.com – https://www.flickr.com/photos/127314032@N07/26637462942/in/album-72157667774221135/, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=81281060
Filologisk bibliotek, Freie Universität, Berlin

CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=140958
Det filologiske biblioteket ved Freie Universität i Berlin ligger utenfor bykjernen i den mer landlige bydelen Dahlem. Biblioteket er tegnet av arkitekten Lord Norman Foster og arkitektkontoret Foster + Partners. Det åpnet i 2oo5 og er et av de arkitektoniske høydepunktene på Freie Universität. Det har form av en hjerne og blir derfor kalt for Berlin-hjernen. Biblioteket er et resultat av en sammenslåing av en hel rekke mindre fakultets og institutt-bibliotek.

CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=140958
Rolex Learning Center, Lausanne

By User:Epfll Alain Herzog – Own work, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=7583759
Rolex Learning Center – eller EPFL Learning centre – er biblioteket til Ecole Polytechnicque federale de Lausanne i Sveits. Det er altså et polyteknisk universitet med store akademiske ambisjoner som har valgt å gjøre biblioteket til sitt landemerke. Universitetet har bare 10.000 studenter.
Universitetet lyste ut en internasjonal arkitektkonkurranse som det japanske arkitektfirmaet SANAA vant i 2004. Byggingen foregikk mellom 2007 og 2009 og biblioteket åpnet i 2010. det kostet 110 millioner sveitserfranc og ble finansiert av sveitsiske myndigheter så vel som private sponsorer som Rolex, Logitech, Bougyes Construction, Credit Suisse, Nestle og Novartis.
Biblioteket fysiske samling er forholdsvis liten – en halv million bøker. Samlingen er hovedsakelig digital. Men bygningen inneholder 860 studentarbeidsplasser, en flerbrukshall med 600 seter, kafe, mathall, restaurant, karrieresenter, kontorer for bibliotekstaben, universitetsforlaget, studentforeningene og alumniavdelingen. I tillegg er det et forskningslaboratorie for menneske-maskin interaksjon og et senter for digital utdannelse. Det er også 500 parkeringsplasser i bygget.
Dresden sentralbibliotek i Kulturpalasset
De siste årene har det vært to synspunkter på arkitektur-arven fra DDR. Men noen har sett på bygningene fra realsosialismens på 1960- og 70-tallet tid som en fryktelig arv fra et diktatur, har andre forsvant bygningene som identitetsskapende vitner fra den øst-tyske hverdagen. 30 år etter murens fall er diskusjonen nå blitt sakligere og mer differensiert.
Den største konflikten har handlet om Palast der Republik – republikkens palass – i Berlin. Bygningen huset det tyske folkekammerat, altså DDRs nasjonalforsamling. Det var også kulturhus for konserter, teater, restauranter og hadde også bowlingbane. Mellom 2006 og 2008 ble bygget revet etter vedtak i den tyske forbundsdagen. Det vil si bygget ble snarere demontert bl.a. fordi det inneholdt mye asbest og andre giftige materialer. På tomta bygges nå en rekonstruksjon av det barokke Byslottet i Berlin.
Kulturpalasset i Dresden ble åpnet i 1969. Etter gjenforeningen startet diskusjonen om bygget skulle rives. Områdene rundt Kulturpalasset som delvis hadde vært åpne tomter, er blitt gjenbygget med historiske bygninger fra Dresden sin storhetstid. Konklusjonen i Dresden ble annerledes enn i Berlin: I 2008 ble bygget fredet som et eksempel på etterkrigstidas arkitektur. Fredningen omfatter også billedveggen på vestsida: «Der Weg der roten Fahne» – den røde fanens vei.
I 2017 åpnet Dresden sitt nye sentralbibliotek i Kulturpalasset. Ikke bare innebar det at Kulturpalalsset igjen ble folkets palass som det en gang var tenkt, men også slutten av etterkrigstida ved at Dresden for første gang siden ødeleggelsen av byen i 1945 fikk en varig løsning for et sentralbibliotek.
I tillegg til bibliotek er det fortsatt teater og konsertsal i bygget. Man kommer inn i en stor foaje som er et felles for biblioteket og konsertsalen. Arkitekten var spent på hvordan det ville gå med sambruk mellom festkledde konsertpublikummere og vanlige bibliotekbrukere. Det har ikke ført til problem.
Et av slagordene for det nye biblioteket er «Bibliotek som tredje sted». Det mener arkitekten at de har oppnådd, biblioteket er blitt dagligstua for mange av Dresdens innbyggere.
I en spesialnummer av tidsskriftet BIS. Das magazin für Bibliotheken in Sachsen fra 2017 kan du lese mer om det nye biblioteket og Kulturpalasset: https://www.bibo-dresden.de/media/download/pdf/die-neue-zentralbibliothek-dresden-im-kulturpalast.pdf
Bibliotek tegnet av Max Dudler
Max Dudler er en arkitekt som er født I Sveits, men som har største delen av sitt virke I Tyskland. Han har utdannelse fra Frankfurt og Berlin og leder i dag sitt eget arkitektfirma med kontorer i Frankfurt, Berlin og Zürich. Det som karakteriserer Dudlers arkitektur er en kombinasjon av minimalisme og klassisk rasjonalitet – i følge Wikipedia. Dudler står bak en rekke bibliotek som har vunnet priser for sin arkitektur. Det skarpe øyet vil legge merke til at bibliotekene har tydelige likheter med hverandre.
Universitetsbiblioteket Humboldt universitet – Jacob og Wilhelm Grimm Zentrum
Universitetsbiblioteket og computer og medieserivice ved Humboldt Universitet er samlokalisert i Jacob og Wilhelm Grimm-senteret som ligger mitt i Berlin, kort fra Friedrichstrasse. Den åpne samlingen inneholder 2 millioner bøker som gjør dette til den største åpne biblioteksamlingen i Tyskland. I tillegg til dette hovedbiblioteket er det ni filialer. Bibliotekets areal er på 20.296 m2. Kjernen i biblioteket er en 70 meter lang og 12 meter bred lesesal med 20 meters takhøyde. Oppover i etasjen er bøkene lagret i tillegg til 1200 arbeidsplasser, 55 inkludert 55 enkeltarbeidsplasser i egne rom. Det er kafeteria., auditorium og videokonferanserom. Biblioteket åpnet i 2009. Bygget har fått mye ros for sin arkitektur, men brukerne klager på liten kapasitet for garderoben, trange trafikkårer/trapper, dårlig plass og akustikk. Den sterke vekten på symmetri i bygget, gjør det mindre fleksibelt, er en innvending.
Biblioteket blir presentert i en egen film: Jacob og Wilhelm Grimm Bibliotek:
https://www.youtube.com/watch?v=6aAPkvz8TiY&feature=youtu.be
Ditt første besøk på biblioteket https://www.youtube.com/watch?v=u__l9ObpnEA (på engelsk)
Bybiblioteket i Heidenheim
Biblioteket ble grunnlagt i 1910. Bystyret i Heidenheim – en by med ca 50.000 innbyggere – bestemte i 2012 å bygge nytt bibliotek. I 2013 kjøpte byen en tomt som lå sentralt i byen. Samme år ble det lyst ut en arkitektkonkurranse som fikk 67 bidrag, men Max Dudler vant med forslaget om en smal og utstrakt 110 meter langt, kubisk bygg med varierende tak og etasjehøyder i stålbetong kledd utvending med gul teglstein.
Biblioteket har et nytteområde på 2040 m2 og inneholder ved siden av tradisjonelle bibliotekfunksjoner også arrangementslokaler og en lesekafe. Byarkivet, og forvaltningen av byens historiske museer er samlokalisert med biblioteket.

Von Thilo Parg – Eigenes Werk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=64816782
Folkwang bibliotek
Folkwang Kunstuniversitet har sitt hovedsete i Essen-Werden i Ruhr-området. Med nesten 1700 studenter er det den største kunsthøgskolen i Tyskland. I 2012 åpnet et nytt bibliotek som betjener Folkwang-universitetet, samt musikkutdanningene ved Ruhr-universitetet i Bochum og musikkpedagogisk utdanning ved Duisburg Universitet. Med 190.000 medier er det en av Tysklands største musikkvitenskapelige bibliotek.
Rundt en lesesal som har høyde av tre etasjer, er ulike bibliotekfunksjoner fordelt. Biblioteket er dekket med en glassfasade med bilder som gir assosiasjoner til musikk. Da biblioteket vant essens arkitekturpris i 2015 blir det også pekt på at den moderne bygningen er godt tilpasset universitets gamle hohovedbygning i barkorr-stil.
Bispedømmebiblioteket i Münster
Diøzanbibliothek Münster

Von Dietmar Rabich, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=32966424
Bispedømmebiblioteket i Münster fikk i 2010 utmerkelsen „Forbilledlig bygg“ fra Arkitektkammeret i Nordrhein-Westfalen. I begrunnelsen fra juryen pekte de på at kikeplassen med Liebfrauenkirche og klosteret er en veldig spesiell plass hvis ortogonale bygningsplassering er svært uvanlig. Utvidelsen av klosteret og det nye biblioteket fyller seg svært godt inn. Bygget er tilpasset gammel bebyggelse. Inneområdene med prestehage, korsgang og smug stråler ut ro og harmoni på samme måte som stringensen i arkitekturen.
Sentralbibliotek Justus-Leibig-universitet
Justus-Leibig-universitetet har 28.000 studenter og ligger i Giessen i delstaten Hessen. Universitetet ble grunnlagt i 1607. Biblioteket har en bokbestand på 3,7 millioner bind fordelt på 9 bibliotek med 112 årsverk. Max Dudler vant konkurransen om et nytt sentralbibliotek i 2015. Nybygget er en del av campusutviklingsprogrammet til universitetet samtidig som sentralbiblioteket betyr en samling av t bibliotek samt arkiv. Grunnlaget for biblioteket er en boksamling fra 1610. Samlingen vokste mye under 2. verdenskrig, men en stor del ble ødelagt i bombeangrep på slutten av krigen. Biblioteket har en grunnflate på 12.000 m2. I juryens begrunnelse peker de på soneinndelingen med lese og læreområder. Bygget skal få en «klassisk og tidløs struktur som tillater fleksibilitet og åpenhet som er nødvendig for bibliotek som er i stor endring»
Kilder: Wikipedia, bibliotekenes hjemmesider, hjemmesider til institusjonene som eier bibliotekene, samt foredrag i Venezia.