Kongress hos verdens lykkeliste folk?
Verdensbibliotek-kongress i Puerto Rico
Hvert år samler IFLA – International Federation of Library associations – opp mot 3000 bibliotekarer til kongress. I fjor var den i Gøteborg, i år i Puerto Rico. Neste år er det tilbake til Skandinavia, til Helsinki.
Vi var heldige og fant en billig flight med Iberia og American Airlines, via London og New York. Puerto Rico er en del av Commonwealth USA. Innbyggerne har amerikansk statsborgerskap, men ikke stemmerett til f.eks. presidentvalget. Gjennom historia har Puerto Ricanerne kjempet hardt for selvstendighet. Dagens diskusjon handler mer om hvorvidt man bør være en delstat i USA med fulle rettigheter, eller fortsette som commonwealth. Tilhengerne av det siste mener at det gir større selvstendighet, tross alt. Ikke ulikt debatten om EU-medlemskap i Norge under EØS-avtalen.
At Puerto Rico er en del av USA ble vi minnet på da vi ble nektet å kjøpe taxfree i New York. Flyturen til Puerto Rico tok litt lenger tid enn beregnet, 5 timer. Det er syklontid og flykapteinen bestemte seg for å fly nærmere kysten av Mexico for å unngå dårlig vær. Siden det er innenriksfly var det ikke mat om bord.
Vi hadde egentlig bestilt et hotell i i San Jose – hovedstaden. Men på grunn av overbooking ble vi “oppgradert” til Intercontinental Hotel på Isla Verde, en 20 minutters kjøretur fra byen. Det har sine ulemper, men også fordeler. Slik som å kunne starte dagen med den joggetur på stranda og et deilig morgenbad.
I følge et samfunnsforskningsbyrå i Stockholm er puertoricanerne verdens lykkeligste folk. Det skyldes ikke materiell velstand, sjøl om de er bedre stilt enn andre karibiske land. Men kanskje skyldes det mangfoldet? På gatene ser du folk i alle nyanser skapt av en blanding av den opprinnelige urbefolkningen, spanske kolonister, andre europeere og etterkommere av slaver fra Afrika. Det er en tilbakelent stil. Og det er 500 festivaler i året i Puerto Rico, en av dem pågår selvsagt nå i San Jose. Gatene er fulle av orkestra, gamle og unge, tynne og tykke svinger seg i salsa-rytmer på gatene.
Det er 35 deltagere fra Norge på kongressen. Den skandinaviske delegasjonen er betydelig, akkurat som den amerikanske og canadiske. Dette er tradisjonelle tyngdepunkter for bibliotek. Den demokratiske bibliotektanken ble skapt i USA. Frie borgere trenger tilgang til fri informasjon. Skal du ha muligheten til å bli din egen lykkes smed, er tilgangen til å kunne lese fag og lære nytt nødvendig. Folkebibliotektanken kom til Skandinavia inspirert av USA. Her ble gratis bibliotek en del av bygginga av den nordiske velferdsstaten.
Ellers er Cuba som alltid godt representert.Det finnes ellers representanter fra de fleste land. Moldova har en, Nepal stiller med 10. Elfensbenkysten har en deltager, Uganda har 10. Det er en fargerik forsamling.
En av deltagerne fra Nigeria – hun var også i Oslo da kongressen ble arrangert deri 2005.
Det er ikke lett å organisere en kongress for så mange deltakere. Jeg har alltid interessert meg for logistikken i matservering og ergret meg over lange køer til koldtbord fordi det bare er mulig å gå på den ene siden av bordet, eller fordi det ikke skilles mellom køene for varm og kald mat. Slike ting er det nok av å ergre seg over også her. For å få høreapparat til simultantolkinga må du levere fra deg deltakerskiltet. Kaoset er fullkomment når folk skal ha deltakerskiltet tilbake og de ligger i hauger på et bord. Eller en hundre meter lang kø for mat, og menyen står først ved kassa. Men sånt ergrer ikke puerto-ricanere.
Det er dimensjoner over kongress-senteret i San Juan
Jeg er blitt offisiell Ifla-blogger og skal skrive blogg-innlegg om konferansen både på min egen blogg og på bloggen til Bok og Bibliotek
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar