Lars Egelands blogg

(Stavanger 13. juni) Rektor Marit Boyesen ved UiS åpnet konferansen med å snakke om åpen forskning. Hun pekte på Plan S for åpen tilgang og gjorde kunnskapsminister Nybøs ord til sine: Vi må gjennomføre Plan S for det finnes ingen Plan B. Boyesen fortalte at UiS har satt ned en arbeidsgruppe for åpen vitenskap som inkluderer åpen publisering. Biblioteket har tatt i bruk to nye plattformer for publisering av både digitale åpne tidsskrifter og ebøker. Men, mente hun, bibliotekets viktigste rolle er kanskje kompetansen på veiledning av de faglige ansatte i publiseringsstrategier for bl.a. å unngå røvertidsskrifter. Også forskningsetikk  blir viktigere med økt digitalisering, bl.a. med økt fare for plagiering. Boyesen mente biblioteket er avgjørende for å lykkes med åpen vitenskap.

Rektor Frank Reichert fra UiA hadde tatt turen fra Kristiansand for å hilse konferansen. Han minnet om Jon Bings 44 år gamle bok om stjerneskipet Alexandria, som var bemannet med bibliotekarer som sørget for at menneskene på ulike planeter holdt kontakt med hverandre. Stjerneskipet var lastet med kultur, musikk, vitenskap og kunnskap – en last mye mer verdt enn gull. Reichert var opptatt av biblioteket som fysisk møtested og arbeidssted for studenter. Biblioteket er en uvurderlig møteplass for tverrfaglighet, et sted for samskaping av kunnskap som vi kaller det på UiA, sa han. Vi trenger navigatorer i kunnskapsjungelen, vi trenger mer kritisk dannelse og kompetanse i akademisk skriving – her bidrar biblioteket, avsluttet han.

Historien om stjerneskipet Alexandra viser at Jon Bing er totalt utdatert, smalt Silvija Seres (bildet øverst) til: Nå reiser ikke kunnskap med skip, heller ikke stjerneskip, nå transporteres den digitalt. Men fortsatt trenger vi mennesker som gir passer kunnskapen, gir den lokale tolkningen. Til det trenger vi fortsatt bibliotekarene for vi kan ikke klare oss uten mennesker fordi læring er en sosial aktivitet, mente hun.
Silvija Seres var konferansens første plenumstaler. Hun er opprinnelig matematiker, har doktorgrad fra Oxford i algoritmer, har jobbet i det opprinnelige teamet som utviklet den første globale søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley, og har hatt en rekke oppgaver for næringsliv i Norge. Nå er hun privat konsulent og sitter i styrene til bl.a. NRK, Veritas, Oslo Børs, Nordea og er president i Polyteknisk Forening. Nylig var hun eneste norske kvinne på den prestisjetunge Bilderberg-konferansen.

– Jeg går ikke på bibliotek, jeg leser ikke aviser, bare sosiale medier. Men gjennom Amazons Audible har jeg lest over 400 bøker de par siste årene gjennom å høre dem. Som mange andre velger jeg heller å se ungene mine, enn å sette meg ned med en tradisjonell bok. Samtidig pekte hun på de økende sosiale ulikhetene i samfunnet: Hva gjør dere med dem, spurte hun.

I dagens samfunn er det noen få selskaper som dominerer. Vinneren tar alt. Å kjempe mot digitaliseringa er som å kjempe mot tyngdekraften, mente hun og tegnet et ganske deprimerende bilde av økende monopolisering, og manipulering med våre data fra de store selskapene som Amazon, Facebook og Google. Norske oljeselskaper betaler 80% skatt for å pumpe opp vår olje fra Nordsjøen, men data-selskapene pumper opp data om våre liv og betaler ikke skatt i det hele tatt. – Jeg beundrer de flinke folka i Silicon Valley, de er smarte. Men det er for mye Asperger og Red Bull, og et betydelig demokratisk underskudd, mente hun.

USA fikk sitt Sputnik-øyeblikk da sovjeterne sendte sin rakett i bane rundt jorda. Kennedy gikk ut og proklamerte da at amerikanerne skulle til månen – ikke fordi det var lett, men fordi det var vanskelig. Han hadde ingen idé om hvordan de skulle klare det, men det fant de ut etter hvert. Stor offentlig innsats med satsing bl.a. på høyere utdanning dannet grunnlaget for suksessen. En av bi-effektene var etableringen av internett og dermed grunnlaget for suksessen til Google, Amazon og Facebook. Nå satser data-gigantene stort på helse. Amazon health vil tilby 1 million ansatte gratis helsehjelp. Det høres fristende ut. Men hva vil det gjøre med samfunnet? Det første som logisk vil skje som følge av et slikt privat profittdrevet selskap, er å segmentere markedet. Noen vil få kunne leve 40 år lengre, noen 20 år – og noen omtrent så lenge som i dag bare med litt mer informasjon om eget blodsukker, mente Seres. Hun påstår selv at hun er en god teknolog, men en dårlig politiker. Men hennes budskap om å ta hånd om eiendomsretten til innbyggernes data til beste for alle, er et klart politisk budskap.

– For få år siden ble open access framstilt som en revolusjonær trussel mot vitenskapelig publisering. Nå har Elsevier mål om å bli det største selskapet innen åpen publisering, sa John Willinsky fra Simon Fraser University i Canada. Gjennom 40 år som faglig ansatt i nært samarbeid med biblioteket, sier jeg vi når jeg snakker om biblioteket, sa han. Hans tale handlet om åpen tilgang, med noen klare bestillinger til bibliotekene:

Biblioteket må utvikle kapasitet for publisering av vitenskapelige arbeider. Vi har arkiver, men vi må publisere mer i egen regi.

Open Access har gjort mer ugagn enn nytte!

Jeffrey Beall er mannen bak begrepet «predatory open access publishing» – rovdyrpublisering – eller røvertidsskrifter som vi snakker om på norsk. Bealls liste er en liste over slike røvertidsskrift som han har laget på bloggen sin. Beall som er bibliotekar ble pensjonert fra Denver University i fjor, men har også jobbet på Harvard.
Beall hadde en skremmende gjennomgang av mengden røvertidsskrifter og beskrev typiske kjennetegn ved slike: Hvis de har ISSN-nummer og impact-faktor tydelig på sine hjemmesider, er det ofte røvertidsskrift. I noen land tror man at ISSN-nummer betyr en offentlig godkjenning, det er det ikke.

Beall beskrev videre ulike typer open access:

– Den tradisjonelle abonnementsmodellen der biblioteket betaler for at brukerne får lese.

– Hybrid publisering – en blanding av lukkede artikler og frikjøpte, åpne artikler.

– Platinum – publisering som er gratis for både forfattere og lesere, men som betales av det offentlige eller av institusjoner bl.a. bibliotek som utgivere.

– Forsinket åpen tilgang der artiklene blir tilgjengelige åpne etter en tid.

– Gull åpen tilgang, der forfatterne betaler for å bli publisert men der leserne har gratis tilgang.

Gull åpen tilgang legger til rette for misbruk, korrupsjon og lureri, mente Beall. Det hadde han mange eksempler på. Den store fordelen med tradisjonell publisering er at det ikke er økonomiske bindinger mellom utgiver og forfatter. Også platinum åpen tilgang lager farlige bindinger, mente Beall. Jeg skulle gjerne se det biblioteket som vil nekte dekanen som er med å finansiere biblioteket, å publisere en artikkel i et av bibliotekets tidsskrift, mente han. Beall ender derfor opp med å forsvare den tradisjonelle publiseringsmodellen. Hans arbeid med røvertidskrift har fått ham til å konkludere om åpen-tilgang-bevegelsen at den er en bevegelse mer preget av religiøs tro enn av kunnskap. Det er en bevegelse som vil knekke private kommersielle selskaper – og knekke kvaliteten og tiltroen til forskning.

– Det er så enkelt å lage gull åpen-tilgang-tidsskrifter, sa Beall. Kundene er forfatterne, ikke leserne. Det kreves lite investeringer, du tjener penger med en gang. Ofte blir artikler publisert til og med før forfatterne har betalt for å hindre at forfatteren går til et annet seriøst tidsskrift. Det er lave kostnader slik at mange utgivere lages fiktive organisasjoner som utgir opp til 200 tidsskrifter.  Det er en trygg forretningsmodell, blir du avslørt som røver kan du starte opp på nytt med et annet navn umiddelbart.

Disse røvertidsskriftene åpner for plagiering og åpner for  psevdovitenskap, mente Beall som hadde flere eksempler fra farmasøytisk industri der artikler fra røvertidsskrift åpnet for salg av medisiner uten virkning.

Parallelt med røvertidsskriftene arrangeres det røverkonferanser. Det er kunngjort en stor konferanse om «palliativecare and gerontology» i Oslo 28. og 29. juni år. – Er det noen som skal dit, er de blitt lurt!

Beall modifiserte seg litt i debatten etter innlegget. Da sa han at han ikke er mot platinum open access, men hadde tro på at ulike forretningsmodeller vil leve videre parallelt, inkludert den tradisjonelle abonnementsmodellen.

Resten av dagen gikk til en rekke parallellsesjoner før avslutningen av konferansen der det ble kunngjort at neste VIRAK-konferanse blir i Trondheim i juni 2021!