«De som utarbeider politikk for å fremme seksuell helse må ta inn det positive potensialet som ligger i sosial nakenhet» skriver Glenn Smith og Michael King i artikkelen «naturism and sexuality» i tidsskriftet Health & Place. I artikkelen viser Smith og King til at britisk naturisme holder vedlike en sterk aseksuell kultur. Gjennom undersøkelsen som ligger til grunn for artikkelen, mener de å påvise at sosial nakenhet og seksuelle følelser og oppførsel, er mer komplekst. Naturistbevegelsen bør fremme større åpenhet om seksuelle følelser og ikke nøye seg med å benekte at de også finnes på naturist-steder.
«Vårt resultat viser at naturist-steder er et unikt sted hvor det er mulig å utforske seksualitet og få erfaringer og følelser som er undertrykket på alle andre offentlige arenaer, skriver de to. Det eneste alternativet til naturismen er den virtuelle virkeligheten som vises i kommersiell pornografi der nakenhet alltid er seksuell, eller kommersielle arenaer som strippeklubber, eller swinger-klubber som dyrker en objektivisering og en utnytting av kvinner.
Artikkelen er basert på intervjuer med en rekke britiske naturister. Undersøkelse viste – i følge forfatterne – at det sterke budskapet om aseksualitet fører til en sterk engstelse for å være avviker, i stedet for å være frigjørende. Det er særlig mennene som er redde for at kvinnene skal oppfatte dem som kikkere om de ser for lenge på dem, om de ser på kjønnsorganene deres, eller om de skulle få en ufrivillig reisning. For kvinnene er naturiststedene et trygt sted å være naken, men den manglende åpenheten om seksualitet gjør at enkelte kvinner opplever naturiststedene som mer truende enn det burde være, med tanke på seksuell utnytting eller trakassering.
Når forfatterne ønsker at naturistbevegelsen skal modere sitt budskap om at naturisme ikke har noe med seksualitet å gjøre, betyr det ikke at forfatterne foreslår en større akseptering av seksuelle aktiviteter på naturist-steder. Forfatterne peker på at naturistbevegelsen må fremme en forståelse av at seksualitet er langt mer enn kjønnsorganer. I artikkelen refereres en kvinne som mener at det er en svært sensuell følelse å sole seg naken, forfatterne mener at det må være en helt legitim følelse på et naturist-sted. «Det er mulig at en internalisert frykt for å nyte nakenhet erotisk, fører til at hun ikke tør å erfare den erotiske forbindelsen mellom naturlige omgivelser og egen kropp» skriver forfatterne.
Forfatterne skriver at «det er noen funn i denne undersøkelsen som peker på at åpen eller uventet framvisning av seksualitet heller enn å sette folk i forlegenhet, kan bidra til en forståelse av egen og andres seksualitet. « Et eksempel på det som jeg selv har sett på naturiststrende, er f.eks en eldre mann som et kort øyeblikk får reisning når han smører kona si inn med solkrem. Ikke noe som behøver å demonstreres for andre, men heller ikke noe å føle skam for. En slik reaksjon er naturlig og bør ikke sjenere noen. Det kan heller bidra til å lære folk at seksualitet hører til alle aldre og ikke bare til idealiserte kropper.
Jeg har selv ofte argumentert med at forskjellen mellom en «tekstil-strand» og en naturist-strand er at det seksuelle fokuset er så mye større på tekstil-stranda. Kropps-nakenheten kombinert med tildekningen av kjønnsorganene representerer ofte en framstilling og et fokus nettopp på kjønnsorganene. Men framfor å framheve det aseksuelle ved naturist-stranda, er det kanskje riktigere å framheve at seksualiteten på tekstilstranda er mer kjønnsorgan-orientert.
Det er ikke et sjokkerende budskap fra forfatterne at naturistbevegelsen bør framstille seg mindre aseksuell og diskutere seksualitet uten tabuer. Forfatterne ønsker at naturistbevegelsen ikke skal oppfattes som pripne, men åpne for en naturlig seksualitet og nysgjerrighet. Det betyr ikke at offentlige naturiststeder skal bli steder for seksuell aktivitet, men at man bidrar til en åpenhet som kan gjøre at menns redsel for å framstå som seksuelle avvikere kan dempes, og at kvinner føler seg mer velkomne fordi miljøet gjennom økt åpenhet, blir tryggere.
I Storbritannia har det skjedd en økt kriminalisering av nakenhet gjennom Sexual Offences Act i 2003. Den betød blant annet at å vise seg nakne for andre som ikke har bedt om å se nakenhet – blotting – karakteriseres på linje med alvorlige seksuelle overgrep. I samme lov forbys såkalte «seksuelt orienterte omfavnelser» på offentlig sted. Det er lett å skjønne at intensjonen er god, men det betyr samtidig at erklærte nakensteder i enda større grad blir de eneste stedene der man ser naturlig nakenhet.
Forfatternes hovedpoeng er at naturismen kan tilby en unik mulighet hvor folk kan se hverandre nakne og utforske egne seksuelle følelser knyttet til det, i et miljø som er uten utnytting. Det burde være et velkomment bidrag til ulike program for å fremme seksuell helse og velvære. Verdens Helseorganisasjon definerer seksuell helse slik: «Seksuell helse er en tilstand av fysisk, mental og sosial velvære i forhold til seksualitet. Det krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, og muligheten til å ha gode og trygge seksuelle erfaringer, fritt for tvang, diskriminering og vold.»(min oversettelse) Seksuell helse er selvfølgelig viktig for den generelle helsa.
Forfatterne påpeker at helsepolitikere bør skifte fokus fra risk-reduksjon til et mer positivt syn på nakenhet gjennom å utfordre kulturelle normer. Derfor bør de anbefale naturlig nakenhet på samme måte som man fremmer kostholdsråd. En slik innfallsvinkel kan åpenbart også være med å bringe nytt liv til naturismen.
Om forfatterne:
Glenn Smith jobber ved Imperial College London, tidligere ved London University, med forskningsfeltet samfunnsmedisin.
Michael King er professor i psykiatri ved London University College, School of medicine.
Referanse:
Smith, G & King, M: Naturism and sexuality: Broadening our approach to sexual wellbeing. I: Health & Place 15 (2009) 439-446
Lars Egelands blogg 