Lars Egelands blogg

>Innlegg til Bok og Bibliotek

I går fikk IFLA 1,5 millioner dollar av Bill og Melinda Gates foundation. Pengene skal brukes til å styrke nasjononale bibliotekforeninger. En viktig del av dette arbeidet er å styrke statistikkarbeidet, slik at man kan dokumentere viktigheten og omfanget av bibliotekvirksomheten. Overskuddet fra Bill Gates Microsoft drysser dermed også på Iflas statistikk-seksjon der Tord Høivik sitter. Han er innvalgt i et mindre arbeidsutvalg som skal lage et undervisningsprogram for bedre biblioteksstatistikk.
Det er ikke mange norske bidrag ved denne konferansen. Men Kirsten Leth Nilsen fra det Flerspråklige Bibliotek startet mykt med å vise bilder fra boka og fortelle om utstillingen ”Det magiske teppet” – en reise gjennom islamsk kunst. Det er en bok oversatt til 22 språk og en utstilling som også kan vises i bibliotek. Henns paper kan leses her: http://www.ifla.org/files/hq/papers/ifla75/158-leth-en.pdf
Under samme tema var det for øvrig en presentasjon fra Vesnja Injac fra Nasjonbalbiblioteket I Serbia. Hun fortalte om deres arbeid med å skape en digital samling om og av romani-befolkningen. Dette er et europeisk prosjekt under det som nå er Europarådets tiår for inkludering av romanibefolkningen. Av 46 nasjonalbibliotek i Europa var det imidlertid bare 5 som hadde bidratt med innhold. Men Injac fortalte at de bl.a. hadde fått en privat samling med hele 50.000 bilder og en ordbok skrevet for hånd i Auschwitz. Den første boka om romani-folket kom ut i England i 1547, i Serbia kom den første boka i 1893 – som den 9 boka som i det hele tatt var gitt ut i landet. I oktober dette året lanseres en portal om romanifolket på det europeiske digitale bibliotekets nettsider.
Ellers deltok jeg på en samling om miljøvennlige bibliotek. Spania har gjort mye på dette området, ved å bygge et nettverk basert på kunnskapssentra i forbindelse med naturvernområder. Det er særlig skolering innenfor miljøkompetanse som mangler.
Opphavsrett og fri tilgang til informasjon er også et tema for flere forelesninger og diskusjoner. Problemstillingene er ofte klare, men jeg synes jeg har hørt dem før: Hva skal til for å komme videre fra analyse til politisk handling?
Harald Müller fra Max Planck-instituttet i Tyskland la fram dilemmaene for bibliotekene:
– Fri tilgang på internett eller blokkering av visse sider?
– Skal biblioteket ha ansvar for brukernes brudd på opphavsrett?
– Skal brukerne være sikret anonym tilgang?
– Hva med internettbrukernes rett til personbeskyttelse?
Samtidig med at mange land erklærer høylytt at borgerne skal ha rett til fri tilgang til informasjon, vedtar mange land regler som innebærer sensur. USA har en lov for å beskytte barn mot skadelig internett-innhold. Loven pålegger alle offentligfe institusjoner som tilbyr internett-bruk for barn, å installere filtre og andre begrensninger. Det samme gjelder Tyskland og en rekke andre land. Müller reiste spørsmålet om hvem som er ansvarlig ved illegal downloading, plagiering, illegal publisering. Han fortalte om et bibliotek i Tyskland som hadde fått rettslige krav mot seg fordi filmen ”Mädchenpensionat” var blitt ulovlig lastet ned til en av bibliotekets PC’er. I EU foregår det diskusjon om datalagrinsgdirektivet som krever at data om internettbrukere blir lagret for framtidig bruk. Det er klart i strid med både politikk fra EBLIDA, IFLA og også både den internasjonale og den europeiske menneskerettserklæringen, mente Müller.
Stuart Hamilton fra IFLA fortalte at han som engelskmann hadde pleid å ha BBC som startside på nettet. For noen uker siden innførte BBC geografisk gjenkjenning på IP-nr som avslørte at Hamilton ikke satt i England når han prøvde å nå BBC sin side. Da fikk han i stedet en side med internasjonale nyheter. Denne styringen av brukernes tilgang er ikke begrunnet i politikk, men i økonomi: Reklamen skal nå brukerne mest effektivt. Han advarte sterkt mot IP-gjenkjenning. Et annet grelt eksempel gjaldt eboklesere som hadde kjøpt George Orwells bok ”1984” fra Amazon for noen uker siden. Det viste seg at Amazon ikke hadde rett til å selge teksten, derfor gikk de inn i alle kjøpernes ebøker og slettet teksten!

Gårsdagens kveldsarrangement gikk for øvrig utmerket. Alle stygge mistanker om italienernes evne til å organisere, ble avkreftet. Effektive og vennlige kelnere serverte enkel men smakfull mat på en rekke små restauranter. Kl. 21 samlet vi oss i den praktfulle Milano-domen til konsert med harpe og fiolin. Ikke hvilkensomhelst fiolin heller, denne var bygd av Stradivarius og var atskillig mer kjent enn utøveren. Ganske annerledes enn fjorårets bråkete rockekonsert i Quebec der nasjonalbibliotekar Vigdis Mo Skarstein var en av de få som nøt å svinge seg i dansen. Ellers er Milano en stille by i juli og august. Milaneserne reiser vekk på ferie hvis de har sjansen. Halvparten av butikkene er stengt på grunn av ferieavvikling. Men museene er fulle av venezianske kjøpmenn og madonnaer med barn, ja her kan man også se Michelangos ufullendte siste marmorskulpur Pieta.

>Bidrag til Bok og Bibliotek:

IFLA-konferanser er langt mer enn forelesninger. Det er bl.a. en stor utstilling av alle mulige kommersielle aktører innen bransjen, og det er Postere. I år var det bare Kirsten Leth Nilsen fra Norge som hadde poster. Og hun var egentlig heller ikke fra Norge, fordi hun representerte IFLAs multikulturelle charter.

Andre poster-utstillinger som jeg merket meg var bl.a. DIBAM, Direktoratet for Arkiv, Bibliotek og Museum i Chile.Etter at DDR gikk fløyten er det bare England og Chile som har en tilsvarende organisasjon som ABM-utvikling. DIBAM presenterte et stort prosjekt for å få folk til å lage egne web-sider. En jury kåret beste webside, mens innbyggerne kunne stemme på folkets eget valg. Posterne handler om alt mulig: Nederlandske Cultural Emergency Response som gir penger og praktisk hjelp for å berge kulturarv ved krig og katastrofer – startet under Irak-krigen. Nå presenterte de sine prosjekter ved naturkatastrofer som knapt har vært nevnt i nyhetene hjemme i Norge. Jeg hadde ellers en hyggelig prat med en amerikansk Ph-d. student som presenterte sitt prosjekt om hvordan bibliotekene møter internasjonale studenter og deres behov.

Ellers er det selvfølgelig et stort kaos. Men mye kommunikasjon, kontakt og læring foregår i dette kaoset. I lunsjen for eksempel ble jeg kjent med en etiopier som hadde fått for lite vekslepenger igjen. Vi gikk til felles kamp mot serveringsdama. Og tapte. Men vi fikk en hyggelig prat etterpå.

Hver IFLA-konferanse har en dag med et felles sosialt arrangement for hele kongressen. Det er ikke lett å servere 3-4000 mennesker middag. Da IFLA var i Oslo ble det løst ved et alle ble transportert til Folkemuseet. Der fikk de en ryggsekk med matpakke og drikkekuponger. Andre steder har det vært koldtbord. Fascinerende å se hvor fort gigantiske koldtbord kan bli ribbet. Her i Milano skal vi i kveld til Galleria Vittorio Emmanuelle. Der er det flere utstillinger: Monet fra vannlilje-perioden, Leonardo Da Vincis bokillustrasjoner (vises bare i kveld). Siste utstilling handler om seks århundre med bokbinder-virksomhet i Milano. Milano er Italias store by når det gjelder bokutgivelser – og design i det hele tatt!

Milano er Leonardo da Vincis og Verdis by. Verdi var en lederfigur for italiensk enhet og opprør mot Østerrike-Ungarn som Lombardia var en del av. Etter oppføringen av hans store operaer som Rigoletto og La Traviata, ropte publikum V.E.R.D.I. . Det hadde dobbeltbetydning: Vittorio Emmanuelle RE d’Italia: Altså: leve Viktor Emanuelle – kongen av Italia! I tillegg til utstillinger skal vi nyte konsert med en Stradivarius-fiolin i den praktfulle Milano-domen!

Men maten? Arrangøren vil ikke ha kaos, så de har satset på å booke bord til hver enkelt av deltagerne i små restauranter rundt Galleria Viktor Emmanuelle, inkludert MacDonalds. En fantastisk ambisjon: Jeg sto i kø en time før jeg kom til en frivillig medarbeider som ringte rundt og bestilte bord, meny og tid. Jeg er spent på om dette fungerer i praksis.
Milano var Italias store industriby. I dag er imidlertid sjølve fabrikkene erstattet av hovedkontorer til store forretnings- og finansimperier. 25 % av Italias skatteinntekter kommer fra Milano. Byen er en høyborg for Berlusconi og Forza Italia. Til morgen i dag ble vi mødt av bibliotekarer som delte ut løpesedler: Tradisjonelt har Milano hatt et godt biblioteksystem, nå blir de utsatt for store nedskjæringer. Er målet at befolkningen skal holdes i uvitenhet slik at de er lette å manipulere, spurte Milanos bibliotekarer.

Ellers har jeg vært på foredrag om unge og eldre bibliotekarer. Hvordan løse problemene med en arbeidsstyrke av eldre bibliotekarer som møter unge og nytenkende, velutdannede kolleger? Alvorlige problemer. En dansk deltager fikk applaus da hun slo fast at det finnes både unge og gamle som ikke tenker nytt, samtidig som vi skal huske at det faktisk finnes mange nytenkende eldre kolleger!

>
Et reisebrev fra IFLA-konferansen i Milano – skrevet til Bok og Bibliotek:

Bibliotek skaper framtid er slagordet til IFLA-konferansen som startet søndag i Milano. Men er det en framtid for bibliotekene? Spørsmålet er mer påtrengende enn noen gang: Plutselig har det gått opp for mange at en framtid uten bøker ikke er så langt unna. Samtidig velger både studenter og lærere Google framfor de digitale biblioteksystemene, ikke bare av lettvinthet men fordi Google Scholar gir flere og bedre treff enn lokale digitale bibliotek.

Den årlige IFLA-konferansen er et fargerikt fellesskap av bibliotekarer fra alle verdenshjørner. Denne gang er det litt færre enn det pleier. Folk skylder på finanskrisa, som har rammet resten av verden hardere enn Norge. Så den norske delegasjonen minst like stor som den pleier. Konferansen består av en rekke temapresentasjoner som omfatter alt fra forskningsbibliotek til barnebibliotek, fra parlamentsbibliotek til bokbusser i Afrika. En kan ikke få med seg alt, men må velge. Mitt første valg var temaet ledelse og markedsføring og akademiske bibliotek.

Bokas endelig nærmer seg. Temaet startet med Claus Ceynowa fra det Bayerske Statsbiblioteket i München som dro opp et kjent lerret med økt bruk av digitale kilder som ikke kommer via bibliotekene. Også forskernes informasjonsatferd endrer seg med hopping og flicking.

Allerede nå er mobiltelefonen det mest utbredte kommunikasjonsredskapet i verden, sa Ceynowa. I den fullsatte salen med kanskje 500 tilhørere var det fire modige som stakk opp handa og påsto de ikke hadde mobil. Biblioteket må være på mobilen til folk. Og om under 10 år må vi være der i form av tredimensjonale tjenester som Second Life.

Papirboka har ingen framtid. Allerede neste år synker prisen på e-bøker dramatisk. For de som vil moralisere over brukernes atferd, ga Ceynowa klar beskjed: Ikke prøv å endre brukernes arbeidsmåte til å passe det digitale biblioteket. Endre det digitale biblioteket til å passe til brukernes arbeidsmåte.

Men, påpekte Ceynowa, biblioteket har en framtid som et fysisk sted, som et sted for kultur, læring og tenkiung, utstillinger osv. Biblioteket har markedsverdi som noe å stole på, et sted for refleksjon, uavhengighet, konsentrasjon, eksklusivitet. Biblioteket vil være som en Fugl Føniks: Det vil brenne opp og oppstå på nytt ut fra to viktige imperativer: 1. Biblioteket som tjeneste må bli usynlig (integrert i måten man jobber på) 2. Biblioteket som sted må bli synlig!

Folka er samlingene. Neste mann ut var Eppo van Nisten fra Delft i Nederland. Han proklamerte stolt at han ikke var bibliotekar, som 92 % av verdens befolkning leste han heller ikke bøker. Livet – sa han – handler om å ha det moro. Det gjør vel egentlig ikke bibliotek, hvis vi skal være ærlige?

Van Nisten arbeidet med å utvikle biblioteket i Delft til «det mest moderne biblioteket» – rett og slett en bedre venn en Google. Akkurat som oljeselskapene står biblioteket overfor store utfordringer. Oljeselskapene vet at oljealderen renner ut. Biblioteket ville heller ikke bli oppfunnet på nytt i dag. Vi må endre oss. Allerede i dag leses de fleste bestselgerne i Japan på mobiltelefoner. Van Nistens postulat var at bøkene er ikke samlingene i biblioteket lenger, det er folka i biblioteket som er samlingen som gjør det verdt å komme dit.

Blodpris for nett. Ved denne IFLA-konferansen er det flere blogger og twitringer enn noen gang tidligere. Alvoret siger inn på forsamlingen: Vi er nødt til å endre oss. Framtida er digital, sjøl om noen fortsatt legger hindringer i veien: I Berlusconis Italia går det ikke med åpen internett-tilgang. En ting var at jeg måtte betale blodpris for tilgang til trådløst nett, men jeg måtte også skrive under en erklæring av det tildelte passordet bare skulle brukes av meg og ikke av mulige terrorister.

Ellers er det godt sommervær med 35 grader. Det er lange køer og de fleste synes maten er dyr.