Lars Egelands blogg

–  Kystfiskarlaget er opptatt av arealkonflikter, sier daglig leder i Norges Kystfiskarlag, Hilde Rødås Johnsen. Vi stikker innom kontoret hennes på Ramberg på yttersida av Lofoten. Det er konflikter mellom fiske og olje, mellom kystfiske og oppdrett og mulig konflikt med havvindkraft og fiske.

Rødås Johnsen understreker at hvis trålerflåten ikke kan overholde forpliktelsene knytta til konsesjonene, må rettighetene overføres til kystflåten. Det Rødås Johnsen tenker på er levering av ferskfisk til fiskemottakene langs kysten, slik som fiskemottaket i Moskenes og mange andre som står i fare for å legges ned. Trålflåten har i alt for stor grad fått gjøre som de vil, mener hun.

Jeg spør henne hva hun mener om Lofoten som verdenskulturarv. – Det har vi ikke diskutert i Kystfiskarlaget, sier hun, men personlig er hun positiv. Men hun peker på at mange fiskere er skeptiske fordi de opplever at de er utsatt for nok restriksjoner og begrensninger og frykter at Verdenskulturarv vil innebære flere begrensninger.

En slik engstelse er veldig lik reaksjonene da man begynte å planlegge Verdenskulturarv på Vega. Nå er det ingen som er negative lenger.

—

Etter å ha overnattet i Sørvågen, tok vi en kort tur innom Å i Lofoten med det kjente bakeriet. Skillingsbollene der er ikke billige, men de er gode. Jentene som bakte og ekspederte var svenske alle sammen.

Ytterst på Lofoten skinte sola, men det tok ikke lang tid for skodda kom sigende. Vi kjørte mellom vekslende skodde og sol til Lofotr-museet i Borg i Vestvågøy. Under utgravinger på slutten av 80-tallet fant man her restene av det største huset som hittil er funnet fra vikingtida. Nå har de gjenskapt det gamle huset ved siden av utgravingene av det opprinnelige. Huset er hele 83 meter langt. Jeg hadde gledet meg til å se det – en fantastisk mulighet til å formidle vikinghistorie ved at man kan gå inn i et vikinghus og kjenne hvordan de levde der.

Lofotr har også en rekonstruksjon av Gokstadskipet fra Sandefjord.

Vi hadde dessverre alt for dårlig tid på museet, men måtte hive oss i bilen for å nå avtalen med tidevannskraftprosjektet til Straum i Svolvær. Etter Svolvær kjørte vi tilbake til Kabelvåg og Kabelvåg Feriehus og Camping med den hyggelige verten Kjell Normann som har skapt seg sin egen arbeidsplass her i stedet for å flytte til Bodø som arbeidsgiveren hans ønska.