Lars Egelands blogg

Det du ser på bildet er Morild 2, en prototyp på et tidevannskraftverk som kan gi 1,5 megawatt kraft. Inntil i fjor var dette kraftverket uplassert i Gimsøy-strømmen i Lofoten. Men storm og uvær førte til mye slitasje og kraftverket måtte taues til Svolvær for forbedringer. Når de er foretatt skal kraftverket ut igjen.

Det er Kurt R. Myklebust som forteller dette når vi møtes i Svolvær havn. Myklebust er teknisk sjef og sjef for tidevannsprosjektet til firmaet Straum. Firmaets hovedkontor er faktisk i Tønsberg. Straum kom inn i prosjektet ved å kjøpe Hydra Tidal Energi Technology i Harstad. Dreres ide om tidevannskraft og deres tekniske løsning var så lovende at de ble kjøpt opp. Men Myklebust som er sveiser, sjømann og fisker har arbeidet med dette prosjektet hele tida.

Jeg spør om det er konflikter mellom fisk og tidevannskraft? Det mener Myklebust det ikke er. Undervannsrotorene går sakte rundt – 7 omdreiinger i minuttet. Og det er jo også slik at fisk stort sett er så vare at de holder seg borte fra skip og skipspropeller. Det samme gjelder tidevannskraftverk, mener Myklebust som ikke observerte skader på fisk i forsøksperioden hittill.

Kurt Myklebust foran et av rotorbladene

Prosjektet startet i 2001. Siden da er det brukt 130 millioner kroner. De første tidevannskraftverket var Morild 1 hvor alt var flytende og hvor konstruksjonen var for følsom for sjø. Myklebust forteller at det er mange firmaer også i Norge som arbeider med tidevannskraft, men de andre arbeider med bunnfaste installasjoner. Morild 2 kan lett taues på plass. Ballasttankene fylles eller tømmes på 4 timer. I vann veier konstruksjonen 800 tonn. I drift vil bare den blanke øverste delen av konstruksjonen stikke over vannet, dvs 12 meter over havet. Moringsløsningen som skal gi mest mulig horisontal kraft er patentert, det er også det såkalte pitcher-systemet. Myklebust regner med at det vil bli tatt ut flere patenter knytta til systemet.

De enorme turbinbladene er laget i tre av Moelven limtre. Treverk er mer fleksibelt og tåler mer. De er holdbare så lenge de ligger i vann, det er på land at treverket har problemer ved å tørke ut og sprekke.

Tidevannskraftverket trenger en strøm på 3,6 knop for å produsere strøm. Gimsøystraumen er på 5,5 knop. Det er ikke ideelt å ligge i sund med tidevann, mer ideelt er å ligge godt til havs der det er stadige ensretta strømmer slik som utafor Lofoten der kyststrømmen går jevnt nordover. Det er dette som er en av hovedfordelene framfor vindkraft. Vindmøller kan gi strøm i ca 2500 timer i året, tidevannskraftverket skal kunne gi strøm i dobbelt så mange timer. I forhold til havvindmøller er prisen på tidevannskraft mye lavere.

I dag har Myklebust vært i møte med Lofoten Kraft. Planen er en tidevannskraftpark med 100 installasjoner på 1,5 kvadratkilometer som til sammen vil gi 150 megawatt strøm. Det kritiske er tilgangen på nettkapasitet. Men utviklingen av tidevannskraftturbinene handler ikke bare om fornybar strøm, men det kan også bli et norsk industrieventyr som kan bidra til fornybar strøm i mange land.

SV har involvert seg for støtte til prosjektet tidligere. Det medførte 23 millioner fra Enova. Dette er et viktig  prosjekt å få ferdigutvikla!