Lars Egelands blogg

Bjørn Blix og jeg foran fjellorådet der han vil bygge vindmøller

Fred Olsen Renewable er en stor aktør innen fornybar energi, særlig innen vind, men også innen tidevann-, bølge,- og sol-energi. Selskapet har flere prosjekter i Norge, men har særlig satset i Storbritannia, Irland, Sverige og Canada. Nå bygger Fred Olsen vindkraft på Lista, samt at de nettopp fikk konsesjon på utbygging på Bjerkrheim.

I Tromsø sitter Bjørn Blix og er ansvarlig for satsing på vind nord for Bodø. Han er opprinnelig elektriker fra Hammerfest, tok ingeniørutdanning i Oslo, har jobbet innen kraftforsyning og som lærer i videregående skole.

Det tar tid å utvikle vindprosjekter i Norge – gjerne opp mot 7 år fra melding er sendt til NVE og til gyldig konsesjonstillatelse er gitt. Blix sin jobb er bl.a. å finne egnede steder for vindparker. De finner han ved først å studere kraftledningsnettet – Statnetts ledningsnett og gode regionale nett. Det er nett-tilgang som er det mest kritiske. Deretter ser han på vindkartene og ser om det er områder som både har god vind og nærhet til nett. Det neste som skal vurderes er selvfølgelig om det er konflikter med biologisk mangfold, naturvern, andre næringsinteresser som feks reindrift. Ved siden av Rogaland er Finnmark det området som har mest potensiale for vindkraft, men her er det ofte konflikter med dårlig nett og med reindrift. Fred Olsen jobber nå med et prosjekt i Kvalsund, der det er godt nett, og har søkt om konsesjon for Laksefjorden vindmøllepark i Lebesby for inntil 50 vindturbiner. I tillegg presenterer Blix et prosjekt med en vindmøllepark på 20 turbiner på Kroken i Tromsø. Ut fra den såkalte nordiske miks av fornybar og ikke-fornybar elektrisk energi, vil dette vindmølleprosjektet spare 70.000 tonn CO2. Til sammenligning slipper Tromsø kommunes virksomheter ut 50.000 tonn. Vindmølleparken vil produsere 164 Gigawatt, og vil kunne forsyne 8000 boenheter, ¼ av boligene i Tromsø, eller årsdrift av 70.000 elbiler, ¼ Altakraftverk.

Kroken-området har gode vindforhold der møllene kan ha 2900 full-last-timer, det vil si at det vil blåse mellom 12  og 25 sekundmeter.

Vestfold-firmaet Agenda-Kaupang har beregnet sysselsettingseffekten av vindmølleparken til 70-90 regionale årsverk i anleggsperioden, 18-20 årsverk i driftsperioden. Parken vil bare ha fra 2 til 6 ansatte, men de vil betale 4 millioner årlig i eiendomsskatt og etterspørre andre lokale tjenester.

Vindmøller er omstridt i deler av miljøbevegelsen fordi de ofte griper inn i uberørte naturområder, reduserer biomangfoldet ikke bare gjennom møllene, men like mye gjennom at det føres inn veier og mer ferdsel. Blix er klar over dette. Han peker på at det nå foregår et forskningsprosjekt for å se på reinsdyr og vindmøller. Hans erfaring er at reinen ofte søker til vindmøllene i sommerhalvåret. Da ligger de i skyggen av møllene. Det kan også være at de mener at de er tryggere mot angrep fra ørn ved møllene. Ved vindmølleparken i Kjøllesfjord i Finnmark har de hunder som leter opp døde fugler, men det er det lite eller ingen ting av. Blix mener at ørna ofte sitter på utsiktspunkt øverst på møllene, men holder seg unna rotorene.

Vindmøllene i Kroken vil være synlige, men likevel ganske godt skjermet fra byen og de nærmeste utfartsområdene. Jeg spør Blix om det ikke hadde vært et poeng å legge møllene enda nærmere byen. Det hadde vært mulig, svarer han, men der drives det med kiting. Det er mye som kan foregå sammen med vindmøller, sier han, men kiting er lite egna!

Blix er opptatt av regelverket for nett-utbygging som gjør at vindmølleparken må betale hvis det er en linje til anlegget, hvis det er såkalt maska nett må nettselskapet betale. For å få full utnytting av vindkrafta må kapasitetet bygges ut etter maksimal strømlevering som er mye høyere enn gjennomsnittslevering. Etter dagens regelverk betyr det en overkapasitet som nettutbygger straffes for.

Blix og Fred Olsen vil nå arbeide videre med politiske myndigheter i Tromsø, samt rettighetshaverne til reinbeite, for å se om det kan oppnås en felles enighet om utbygging. Først da vil det bli sendt søknad om konsesjon. – Det er en omstendelig prosess, sier Blix, som likevel har stor tro på vindkraftutbygging. I Finnmark er det overskudd av vannkraft om sommeren, men underskudd om vinteren på grunn av lite bassengkapasitet. Men det er om vinteren vi  har best vinmd, sier blix.

 Et skikkelig turistbilde: oppstilt foran tromsøs kjente, men svært slitne isbjørn!

—

Etter møtet med Blix dro vi til byen og besøkte Polaria – det nybygde formidlingssenteret for polarområdene. Der var det bl.a. en utstilling om miljøgifter i Arktis. Absolutt verdt et besøk! Etterpå tok vi kystveien via Lyngseidet til Olderdalen der vi nå sitter med utsikt over Store Lenangstind i Lyngsalpene.

Allmennhetens rett til multeplukking

Vi har nytt frokost med nyplukkete multer. Friluftsloven ble endret i september i fjor. Da ble den 109 år gamle bestemmelsen i Straffeloven om straff for tyvplukking av multer, fjernet. Opprinnelig var det foreslått en ny lovformulering som ble oppfattet som en innskrenking av allmennhetens rett til å plukke multer i de tre nordligste fylkene. Den formuleringen ble heldigvis endret slik at allmennheten nå har lov til å plukke bær, med unntak av der hvor grunneieren har betydelig næring fra multebærene. Der skal det skiltes at det er forbudt, og du har likevel lov å plukke bær som spises på stedet!