Knut Altmann, Lars Egeland og Yngve Nilsen. I bakgrunnen ser vi størrelsen på laks tatt i Repparfjordelva.
Yngve Nilsen er yrkesfisker med egen sjark. I tillegg er han en av drivkreftene i Vest-Finnmark Jeger og fiskerforening som forpakter Repparfjordvassdraget og Storvannet fra Finnmarkseiendommen. Han er en av tre medlemmer for SV i Kvalsund kommunestyre der SV gjorde et godt valg sist med nesten 20 % av stemmene. I forrige kommunestyreperiode var SV i posisjon sammen med to bygdelister og Senterpartiet. Ap gikk da på et forsmedelig nederlag. Ved sist kommunevalg tok de revansj, men da var bygdeliste-politikerne hetset fra å stille liste. Bare AP, H og SV stilte lister. – I Kvalsund ser vi et av problemene med små kommuner, sier Yngve, her er det en sammenveving mellom politikk (les AP), administrasjon og kapitalmakt. Det første AP-ordføreren gjorde da han kom til makta igjen, var å sparke rådmannen som hadde begynt å nøste i saker som gjaldt nettopp dette samrøret. Det kostet den fattige kommunen en million kroner.
Knut Altmann har bakgrunn fra forvaltning og selvstendig næringsdrift som fiskeoppdretter. Han er tidligere AP-medlem men er i dag svært kritisk til Arbeiderpartiregimet i kommunen. Planene om ny oppstart på bergdrift i kommunen er et eksempel på samrøret mellom politikk og kapital, med god støtte av en AP-presse som ikke slipper opposisjon til, mener Altmann. Da vi kom til hammerfest fikk vi høre at Kvalsund kommune ikke er et vepsebol, men et ormebol.
Fra 1972 til 1968 dreiv Folldal verk kobbergruve i Repparfjord. Dimensjonene den gang var helt annerledes enn det som planlegges nå, kanskje bare en tiendel. Også den gang ble avgangen dumpet i sjøen. Fiskerne fortalte om fisk som ble grå og ikke etandes. Fiskemottaket i Havøysund stoppet å ta i mot fisk fra Repparfjorden etter bare noen måneders utslipp. Det tok flere år etter at gruva stengte før fisken ble friskmeldt og ikke minst før laksefisket i elva tok seg opp. Repparfjorden er en av de nasjonale laksefjordene og fjorden er en viktig gyteplass. Nå søker Nussir om å dumpe over 5000 tonn masse pr dag. Fjorden er grunn, Nussir oppir dybde opp til 90 meter, men det er kunn et lite hyull som blir fylt i løpet av noen dager. Ellers ligger fjorddypet på 40-50 meter. Det som kjennetegner fjorden er den ekstremt harde strømmen på bunnen. Fjorden er trang ved utløpet slik at det blir en sterk strøm inn langs bunnen til munninga av elva, der snur strømmen slik at vannet går på overflaten utover. Reguleringsplanen som Kvalsund kommune har vedtatt mot SVs stemmer, gir tillatelse til dumping i et område som selv NIVA som er kjent for å være positive til gruveindustrien, frarår. Men i sin utslippsøknad til Klima og Forurensingsdirektoratet (KLIF) søker Nussir om dumping uten å angi noen posisjon for dumpinga, NUSSIR sier bare at det skal skje noe lenger ut. Det kan imidlertid bli vanskelig fordi det også er planer om omlastingskai for olje rett ut for der Folldal dumpet i gamle dager.
Kobbermalmen som Nussir vil dumpe i sjøen er mange ganger mer giftig enn KLIFs grenseverdier tillater. Likevel er ikke Yngve Nilsen eller Knut Altmann i tvil om at Klif vil gi tillatelse. De siste åra har mineralnæringa søkt om nesten 400 utslippstillatelser og KLIF har ikke nektet en eneste en. De baserer seg ikke minst på anbefalinger fra NIVA som også alltid er positive. Ikke minst mener NIVA at man kan begynne med gruvedrift og dumping. Hvis det skulle oppstå miljøproblemer kan teknologien bare justeres. SV har ikke sagt nei til enhver form for gruvedrift, men de mener at det blant annet må utredes landdeponi. Det må stilles strengere krav til gruveindustrien. Oljeindustrien har fått konsesjonskrav som er nærmest null-utslipp. Blant annet deponeres nå borekraks fra prøveboring utafor Finnmarkskysten i de gamle dagbruddene i Repparfjord. De disponeres i dag av Wergeland Holding som ikke akkurat har et godt miljørykte. Blant annet deponerte de gruvekraks uten å legge presenning under for oppsamling av avrenning. Det ble først gjort når de skjønte at de var oppdaget.
Aps Helga Pedersen har allerede (før KLIF har sett på saken) uttrykt støtte til fjorddumping. Det er det eneste Nussir vil godta, som hun sier. Mineralnæringa tror på en boom for norsk gruveindustri, vi har drivverdige forekomster for minst 1500 milliarder, sier de. Nettopp derfor må vi sørge for at kravene som stilles blir like strenge som for oljeindustrien.
Havforskningsinstituttet og Mattilsynet er mot. Forhåpentligvis betyr det at saken kommer til politisk behandling i Miljøverndepartementet, som må sørge for at det ikke gis noen tillatelse som ødelegger laksefisket i elva og dreper livet i fjorden.
Legg igjen en kommentar