Om kvelden fredag 31. august var vi hjemme i Tønsberg igjen etter fire ukers turne nordover. 3 og en halv uke langsom pusling nordover – 3 dagers rask kjøring de 1900 kilometrene fra Kautokeino og hjem. Vi kjørte via Enontekiø, Karesuando (der vi kom inn i Sverige) og deretter Innlandsveien sørover. Den tok oss langs grensene av Laponia Verdenskulturarv – Gällivarre, Jokkmokk, Arvidsjaur, Wilhelmina, Østersund, Orsa, Sveg, Mora – navn med klang av rallarhistorie. Her går Inlandsbanan som strekker seg nesten 1300 kilometer fra Kristinahamn til Gällivarre der den koples videre med malmbanan til Narvik. Inlandsbanan ble bygd ut i perioden fra 1850, men arbeidet begynte for alvor etter første verdenskrig og banen sto ferdig i 1937. På 1980-tallet ønsket man å legge den ned, men innlandskommunene tok initiativ og sørget for å etablere et felles aksjeselskap som nå eier banen og bruker den til godstransport og turisme.
Det var godt å komme hjem, samtidig skulle jeg gjerne reist lenger. Ikke minst for å besøke Øst-Finnmark som vi ikke rakk på denne turen.
Takk til alle som var med å tilrettelegge turen! Takk til alle hyggelige, kunnskapsrike og vennlige folk som jeg møtte!
Legg igjen en kommentar