Lars Egelands blogg

Sjøboder på Nes på Vega

Været skifter fort på Vega. Stort sett regna det, men så plutselig dukka sola opp. Vi tilbrakte natt til lørdag på en parkeringsplass ved Sundsvolden, i sjøkanten rett under Vegatindan med utsikt til Søla. Der koste vi oss med røkt torsk og sushi fra Vega Delikatesse.

Vi hadde egentlig tenkt å bli til søndag, men det var allerede innført vintertid for fergene. Det betød at det ikke gikk noen ferge til Tjøtta før søndag kl 17.  Deretter ville det bli en drøy tur til Rana hvor vi skal være mandag. Siden været  i tillegg var skiftende og ikke innbød til verken sykkeltur eller padling, tok vi båten tilbake til Horn på lørdag formiddag, deretter ferga fra Horn til Andalsvågen. Så kjørte vi et par mil og tok ny ferge fra Forvik til Tjøtta.

Et fransk ektepar var på tur med motorsykkel med sidevogn og en liten eriba campingvogn. Bak ses en firehjulsdrevet campingbil på 5,5 tonn som et tysk par reiste rundt 3 måneder med i Norge.

Krigsgraver på Tjøtta

På Tjøtta besøkte vi den internasjonale krigskirkegården, kalt ”russerkirkegården” siden det stort sett er russere som ligger gravlagt her.  Krigskirkegården er et resultat av den kalde krigen. Etter krigen bestemte myndighetene å samle alle sovjetrussiske graver her. Soldater og fanger som døde under krigen var ofte begravet på vanlige kirkegårder. Regjeringa var redd for sovjetisk spionasje ved at russere kunne påstå at de ville besøke krigsgraver over hele landet. Like mye var de redd for at russernes heltestatus kunne dyrkes av nordmenn, hvis det var sovjetiske gravplasser over alt. Derfor ble gravene spadd opp og uten stor respekt for den enkelte graven, ble restene samlet i en fellesgrav. Her ligger russere fra både Tjøme og Sandefjord. Det døde til sammen over 13.000 sovjetrussere i Norge, på denne kirkegården ligger nesten 7500 av dem. Til sammenligning mister ca 11.000 nordmenn livet i Norge og i utlandet under krigen.

Krigskirkegården består av et stort felt med en stor massegrav, og et felt med litt over 800 enkeltgraver der noen er identifisert og andre er navnløse.

På kirkegården ligger også gravene fra de døde fra fange- og troppetransportskipet Rigel.  Skipet var på vei sørover da det ble bombet av britiske fly 27. november 1944. Om bord var 2248 russiske krigsfanger samt en del tyske desertører og serbiske og tsjekkiske fanger. Til sammen var det 2838 mennesker om bord. Bare ca 300 overlevde. Den tyske kapteinen kjørte skipet opp i fjæra i et forsøk på å berge liv. Her ble skipet liggende synlig helt til 1970 da forstavnen ble hogd av og resten av skipet senket etter at man hadde tømt det for rester av de døde. Skipskatastrofen er lite kjent selv om det druknet nesten 1000 flere enn om bord på Titanic. Slik ligner historien om Rigel på historien om Wilhelm Gustloff som fraktet flyktninger fra Øst-Prøysen og som ble senket utenfor Gdansk og nesten 11.000 mennesker druknet.

Alstahaug

I 2007 åpnet et nytt museum på Alstahaug, Petter Dass sitt gamle prestesete. Museet er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Det er et enestående flott bygg.  Den gamle prestegården og kirka ligger i et nydelig kulturlandskap. For ikke å overskygge dette skjærer museet seg inn i fjellet. På den ene sida ser man ned på kirka og prestegården, på den andre ut mot fjorden.

Petter Dass oppfattes jo som Nord-Norges store talsmann og representant. Riktignok var han født på Helgeland, men familien hadde bakgrunnen sin fra både Nederland og Skottland. Etternavnet Dass er en fornorsking av Dundas fra Dundee.

Inngangspartiet til det nye Petter Dass-museet.

Utsikt mot sjøen fra museet.

Lørdagskvelden tilbrakte vi ved en reinsamlestasjon før ferga Leirvik-Hemnesberget. Vi grilla og fyrte leirbål. Akkurat nå sitter jeg på ferga over fjorden. I kveld skal vi være i Mo i Rana, klare for et et program sammen med Rana SV i morgen.

De sju søstre var ikke helt klare i toppen