Lars Egelands blogg

Vi er opptatt av at allmennheten – vanlige folk – også skal kunne fiske laks. Dessuten mener vi at den beste måten å beskytte en lakse-elv er at mange fisker der. Da vil de forsvare elva både mot utbygginger og mot overfiske. Det er Morten Welde som sier dette. Han er leder av fiskeutvalget i Stjørdal jeger og Fiskeforening. Jeg traff han i Hegra ved Stjørdal i dag. Hvert år fiskes det 9 tonn laks i Stjørdalselva. Det er bra. Slik har det vært i 60 år, og slik skal det bli de neste 60 åra også, sier Morten. Derfor har brukerne og oppsitterne langs elva bestemt strenge regler for fisket: Du kan bare få ta i land 8 fisk i sesongen, kun 1 laks pr døgn. Størsteparten av Stjørdalselva disponeres av Jeger og fikseforeninga som har inngått avtaler med en rekke lokale oppsittere. – Vi leier elva av en rekke folk og betaler over en million i året i leie, forteller Morten. Fiskekort kan kjøpes f.eks på den lokale bensinstasjonen. Det koster 320 kr pr døgn, litt mindre om du kjøper ukeskort. Sesongkort kan bare kjøpes av medlemmer i Stjørdal Jeger og Fisk. I tillegg til de 40 valdene som Stjørdal Jeger og Fisk leier, er det noen lokale oppsittere som leier ut til litt høyere priser og gjerne kombinerer fiskekort med utleie av hytter. Det er helt greit, mener Morten, det gir arbeidsplasser og inntekter lokalt samtidig som allmennheten jo har tilgang til rimelig fiske gjennom fiskeforeningas vald. Stjørdal Jeger og Fisk er medeier i et lakseklekkeri. Hvert år setter de ut 80.000 yngel, fisk som er født om våren og som settes ut på seinsommeren. Men bare to-tre hundre av disse fiskene kommer tilbake til elva. Morten skylder på høy dødelighet som følge av lakselus fra oppdrettsfisk og kilenotfiske etter laks i sjøen. Kilenotfiske Ved fjorden er det mange som har rett til fiske etter laks med not. Det liker Morten dårlig. – Vi vet ikke om fisken de tar i Trondheimsfjorden kommer fra en elv med god bestand, eller en elv der vi bygger opp bestanden. De lokale ringvirkningene av sportsfisket er slik at hver fisker legger ned flere tusen kroner pr kilo fisk de fanger. Det høres mye ut, men kiloprisen på villrein og rype er også høy for mange jegere. Men kilenotfiskeren legger nesten ikke igjen ei krone. Det blir ikke rapportert om fangster eller fastsatt noen kvote, mens sportsfiskerne må rapportere hver fangst samme dagen til laksebørsen.no. Oppdrettsnæringa må ta ansvar På 70-tallet var det mye forurensing fra industrien. De overførte kostnadene ved forurensing på samfunnet. Men så ble det rydda opp. Strenge krav ble innført. I dag er industriforurensing et lite problem. På samme måte må oppdrettsnæringa ta ansvar og ikke overføre problemene på samfunnet i form av lakserømming og forringing av villaks-stammene, lakselus, og avfall fra fisk. Dagens situasjon er omtrent som om samfunnet avskrev seg ansvaret for dårlig byluft og bare sa at det må ordnes mellom Astma og allergiforbundet og bileierne, sier Morten. Han vet hva han snakker om, for han arbeider i Statens Vegvesen. Han er ikke i tvil om at løsninga for oppdrettsnæringa må være lukkede mærer. Laksen tåler et enormt beskatningstrykk og er også over lang tid motstandsdyktig mot lakselus, men med 350 millioner verter for lakselus i oppdretts-mærene går det ikke i lengden. Den massive nedgangen i sjø-ørret som vi har sett er knytta til lakselus. Det kan se ut som om vi får sjø-ørret som ikke lenger vandrer til havet. Der blir de smitta av lakselus i fjordene, men i elva overlever ikke lusa. Følgene blir en elve-ørret som det aldri blir noen spise-størrelse på. Stjørdal Jeger og Fisk har 700 medlemmer og utfører en enorm frivillig innsats i form av tilrettelegging og pleie av elva. Nylig hadde de dugnad for fysisk tilrettelegging for at sjø-ørreten skal komme opp i elva. Sjø-ørreten er freda, men man håper den kan komme seg slik at det i framtida blir mulig å fiske også sjø-ørret. Sportsfiske – ikke bare for menn Stjørdal Jeger og fisk arrangerte nylig et fluefiske-kurs for kvinner, det ble fulltegna på få timer. – Det er egentlig ikke noen grunn til at sportsfiske skal være for menn, det er i hvertfall ingen fysiske årsaker til at kvinner ikke kan være like ivrige fiskere som menn. Men, legger Morten til, kvinner har det handikappet at de ikke så lett uteblir fra familien uten å få dårlig samvittighet. De er heller ikke fullt så enspora som menn. Morten er også opptatt av at ungdom lærer å fiske. Den vanligste måten å lære å bli glad i sportsfiske er å bli med foreldrene eller andre i nær familie på fisketur. Men nå er det ofte at foreldrene ikke kan fiske, eller ikke har tid. Derfor vil foreninga starte med en fadderordning der ungdom kan bli med voksne fiskere på tur. Vannkraftregulering Stjørdalselva ble regulert til kraftproduksjon i 1992. En dom fra både herredsrett og lagmannsrett pålegger Nord-Trøndelag e-verk å kompensere for skadene reguleringa medfører for fisket. Men sjøl om E-verket er eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune, er de ikke lette å samarbeide med. Statkraft er mye greiere, er erfaringa til Morten i forbindelse med andre vassdrag. – Vannet som brukes til el-turbinene kommer fra bunnen av magasinene. Dermed får vi for kaldt vann om sommeren og for varmt vann om vinteren, slik at elva ikke fryser og fisken blir stressa, forteller Morten. Oppsummering Min oppsummering av samtalen med Morten Welde er: Fortsatt tilrettelegging for at allmennheten skal kunne drive fiske uten for høy pris, at det må stilles atskillig strengere krav til oppdrettsnæringa og at når vassdragskonsesjonene i Norge nå skal gjennomgås på nytt nå, så må det stilles strengere miljøkrav med hensyn til minimumsvassføring osv.