Lars Egelands blogg

Fra venstre: Ingrid Bay-Larsen, meg, Brikt dahle og Allan sande. Fotograf: Marius Jøsevold.

Det er større potensialet for regional vekst gjennom at Lofoten blir Verdensarvområde enn gjennom oljeboring, mener professor Allan Sande ved Universitetet i Nordland. han har gjennom mange år drevet forskning på Verdensarv og regionale virkninger. Onsdag møtte han Marius Jøsevold som er gruppeleder for SV i Nordland fylkesting, og meg på UiN. Med seg hadde Sande to kolleger fra nordlandsforskning: Ingrid Bay-Larsen og Brikt Dahle. Ingrid Bay-Larsen har skrevet et doktorarveid om nasjonalparker i Norland virkninger av dette vernet,  bruk av tradisjonell og lokal kunnskap mm. Dahle har fulgt debatten om oljeutvinning i Lofoten og arbeider med en doktorgrad om dette temaet.

Laponia er et lite kjent Verdensarvområde men det er det største og eldste verneområdene i Europa. Det er på nærmere ti tusen kvadratkilometer men har bare 5000 besøkende i året. Dette er kronjuvelen i europeisk naturvern, sier Sande, – her vandret Linne i 1826 . Linne’s opptegnelser herfra dannet grunnlaget for hans naturvitenskapelige klassifikasjonssystem. Verdensarvstatus fikk området i 1996  på grunn av naturvernforeninger forgå grunn av kulturen knytta til samisk reindrift. Området grenser inn til Norge.  Infrastrukturen for å ta seg inn i området er faktisk best utbygd i Norge. Motorferdsel, jakt og fiske er forbudt for de som ikke hører til en sameby. Opprinnelig var planen at Laponia også skulle omfatte områder i Norge som Sulismassivet.

Arbeidet med å gi Lofoten verdensarvstatus har stoppet opp. Det er engstelse både sentralt og lokalt for at en verdensarvstatus hindrer oljeutvinning i all evighet. Det er helt avhengig av utformingen av søknaden, mener Sande. I sett for å la store havområder på Lofotens yttersiden inngå i søknaden, kan man ta inn større områder i Vestfjorden. Erfaringene fra andre Verdensarvområder tilsier en økning på 50  prosent. Problemet med andre Vernsarvområder som f eks Dubrovnik er at det blir for mange besøkende slik at byen slites ned. Sandes beregninger for Lofoten tilsier mellom 50 og 100stillinger knytta til Verdensarvforvaltning og bevaring samt 300 nye stillinger innen overnatting. Disse stillingene vil føre med seg atskillig flere stillinger for regional tjenesteyting.  Sande regner med 150.000 flere gjestedøgn.

Dahle var opptatt av å få utviklet en solid reiselivsnæring i Lofoten, i dag er det mange som sliter med inntjeningen. Blant annet er t et mål å få til helårsaktivitet, da er f eks alpin skiturisme en mulighet. Dahle mente at det var stor bekymring i deler av reiselivet i Lofoten for at en verdenskulturarvstatus vil sette begrensninger i stedet for å gi muligheter. Men husk på, innsendte Sande, at det har vært vanlig med 30.000fiskere som bodde i Lofoten om vinteren, nå er det maksimalt 3000 og de sover i båten. Det er derfor plass også til vinterturister.

Bay-Larsen har skvet en rapport der konklusjonen er at 15 prosent av grunneierne i nasjonalpark og verneområder i Nordland har startet en eller annen næringsaktivitet knytta til reiseliv, dette er virksomhet som gir mange arbeidsplasser.

Etter vårt lille seminar var vi invitert til åpningen av studieåret ved universitetet. Deretter tok vi et friluftseminar ved at Allan tok oss med til Røvikfjellet og Keiservarden der det er utsikt helt til Værøy og Røst i havet og til Sulisfjellene på den andre siden – utsikt til to forhåpentligvis kommede Verdensarvområder.

Tavle på toppen av Keiservarden  (som har fått navnet etter Keiser Wilhelm) som viser hva som er synlig herfra. Bodø er flinke til å legge til rette for friluftsliv – her er det stier fra bysentrum til fjellet.

Øya Landegod sett fra Keiservarden. Bak ser vi Lofoten. Allan sande bor på Landegod med god hurtigbtforbindelse men bilferge bare en gang i måneden.