Lars Egelands blogg

Turid Bredesen, jeg og Anne Folstad Hagen foran en av tre-lavvoen som tilbyr enkel overnatting for de som vil bli over natta i parken og høre og se rovdyrene om natta.

Torsdag 9. august  besøkte vi Namskogan Familiepark og Rovdyrsenteret der. De legger ikke skjul på at rovdyr kan være farlige, men kunnskap gjør at vi kan leve med dem. De er stort sett reddere for oss enn vi for dem. Noen høgskole-studenter hadde satt opp et skilt med en tegning av Rødhette i ulveinnhegninga, det skiltet er ulvene livredde for.

Namskogan familiepark er stoppestedet på veien mellom nord og sør. 99 % av de som kommer er nordmenn, forteller daglig leder Turid Bredesen. Med navnet Wildlife Park vil vi nok dra flere utlendinger mener Anne Folstad Hagen som er relativt nyansatt naturveileder ved Rovdyrsenteret som er en del av Familieparken.

Familieparken som næringsutvikling

På 1980-tallet ble Skorovass gruver nedlagt. I bygda trones hadde 100 familier fått sitt levebrød fra arbeid i skogen, men dette var arbeidsplasser som forsvant som følge av rasjonalisering. Kraftstasjonen på stedet ble automatisert og arbeidsplassene flytta til steinkjer. Det var skrikende behov for nye arbeidsplasser. Namskogan var kjent som en del mil med skog på E6. Så kom ideen om å lage en dyrepark med nettopp norske dyr, dyr du kunne finne i skogen omkring. Ideen ble utvikla i bygda og det som etter hvert ble Namskogan Familiepark eies fortsatt i stor grad av bygdefolket. Det mangla ikke på dystre spådommer. Men i dag har Namskogan Familiepark 55.000 besøkende i året og er den eneste norske dyreparken med årlige overskudd. Ved siden av å være den parken som har flest arter av norske dyr, har de også satsa på annet slik som glassblåsing og ikke minst barneteateret om Rebella Hex. Dette sommerteateret har de hatt i 5 år og det dreier seg om den opprørske heksa som vil beskytte dyra mot Mester Børge i Børgefjell – dvs beskytte dyra mot storsamfunnet. Nå drives teateret i samarbeid med Nord-Trøndelag Teater og de har i år åpnet et nytt teaterhus. Familieparken har i dag 20 årsverk – 12 heltidsansatte og 50 sesongansatte.

Rovdyrsenteret

Ulven sniker seg fram.

Rovdyrsenteret er blitt til gjennom midler fra Miljøverndepartementet. To naturveiledere er ansatt her. De driver rovdyrskole for skoleelever i Nord-Trøndelag – hvor alle 5. klassinger fra fylket kommer til Rovdyrsneteret. Det er gratis og Fylkesmannen betaler transporten. – Vi har lært mye fra Sverige når det gjelder metodikk, forteller Anne Folstad Hagen. Vi snakker om de 5 store rovdyrene: Bjørn, ulv, gaupe, jerv og menneske. Vårt mål er å være dønn ærlige og nøytrale. Vi legger ikke skjul på at rovdyr kan være farlige, vi tar folks engstelse på alvor. Vår erfaring er at de som er mest negative til rovdyr verken er sauebønder eller reindriftsamer, men løshund-jegere fra villaer i byen. Turid forteller at de nå skal utvikle et bjørne-fobi-kurs i samarbeid med en psykolog. Dette er et område der engstelsen for rovdyr er stor. Mange har sluttet å gå på bærtur av redsel for rovdyr. Samtidig er det viktig å lære seg å leve med rovdyrene, sier Turid, som forteller om en avisreportasje om en bjørn som hadde kommet helt inn på tunet på en gård. Litt seinere kom det fram at det hadde ligget et avkappet elg-hode der som bjørnen hadde begynt å tygge på.

En av de tre bjørnene i parken.

Rovdyrsenteret samarbeider tett med Høgskolen i Nord-Trøndelag både med hensyn til utdanning av nye lærere og med HiNTS utmarkslinje. Vi vil gjerne utvikle et godt nettbasert opplæringsprogram for skole-elever om rovdyr. Anne forteller at de også samarbeider med Rovdyrsneteret på Flå i Hallingdal, og at avstanden er så stor geografisk at de to ikke konkurrerer. Nå er Familieparken spent på om de får autorisasjon som Rovdyrsenter, det er en ny ordning som blir innført nå. Rovdyrsenteret er finansiert ut året av Miljøverndepartementet, med autorisasjonen i orden vil finansieringa videre være sikra.

Nei, dette er ingen bjørn, men en jerv.

På tur gjennom parken forteller Anne at de ikke ønsker å sosialisere rovdyrene slik at de blir vant til mennesker. Rovdyrene skal ses slik man kan møte dem i naturen. Det betyr at det ikke alltid er slik at man får sett dem, ofte gjemmer de seg, og de skal ikke læres opp til å komme til gjerdet for å få oppmerskomhet og mat.