Etter møtet med Morten Welle i Stjørdal Jeger og Fiskerforening i dag formiddag (https://larsegeland.wordpress.com/fra-verdens-ende-til-nordkapp-miljoturne-august-2012-med-bobil-sykkel-og-kano/laksefiske-for-allmennheten/ ) dro vi videre til Ekne der Falstadsenteret ligger.
Falstad i 1945 og i 2012
Falstad var en av de grusomste fangeleirene som tyskerne hadde under krigen. I Falstadskogen rett ved er det funnet en rekke krigsgraver. Mindre kjent er det at Falstad ble bygget som et guttehjem, at det rett etter krigen skiftet til å bli en fangeleir for landssvikere for deretter å bli et hjem for evneveike gutter. Helt til til 1992 var det en institusjon for slike gutter. Denne historien er selvsagt ikke så grusom som fangeleir-tida under krigen, men det er likevel en historie som trengs å bli dokumentert og formidla. Bare på den måten kan vi lære så vi ikke gjentar gamle feil, bare slik kan de guttene som opplevde overgrep i skolehjemstida få lov å eie sin egen historie. Falstadsenteret har hatt en utstilling om skolehjemstida tidligere, men nå var det ingen ting som fortalte deres historie. Jeg synes at det burde det vært gitt rom til.
Den faste utstillinga om annen verdenskrig og Falstads historie er veldig bra. Den dokumenterer noen uttalelser fra Aftenposten og kjente politikere som Jens Hundseid før krigen – der de omtaler jødene omtrent som NS gjorde det noen år seinere, og omtrent som noen i dag omtaler ikke-vestlige innvandrere. Det dokumenteres også hvordan Norge skulle arbeide for at vi ikke tok i mot jødiske barn, det ville neppe bli god butikk, sa man den gang. Innvandrerregnskap ber noen om i dag.
Utstillinga viser også hvordan utryddingen av mindreverdige dvs psykisk sjuke og funksjonshemmede rydda veien for holocaust, samtidig som slik rasehygiene ikke var noe nazistene var aleine om før krigen. Dette er verdifulle påminninger. Vitsen med å ha et slikt dokumentasjonssenter er jo at vi skal kunne lære noe som vi kan bruke også i dag.
Fra Ekne dro vi videre langs Trondheimsfjorden, stansa og så på den verna trehusbebyggelsen i Levanger, før vi dukka inn i skogene etter Steinkjer. Nå sitter vi på Brekkvasselv camping ved den gode fiskeelva Namsen, og med nasjonalparken Børgefjell rett i øst. Vi kjører ikke fort, men såkalt defensivt. Dermed bruker vi bare 0,8 liter diesel på mila, mens aggressiv motorveikjøring nesten krever det dobbelte.
Det tar litt tid å skrive blogginnlegg og laste det opp på nettet – det er ikke akkurat breibånd i bobilen, men jeg er imponert over at ting funker. Men nå skal bikkja få seg en tur langs elva.
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar