Lars Egelands blogg

Naturveileder Espen Rusten og jeg foran Viewpoint Snøhetta

Mesteparten av tirsdagen brukte vi sammen med naturveileder Espen Rusten. Han er en av to naturveiledere ansatt av Statens Naturoppsyn med arbeidsplass Villreinsenteret på Hjerkinn. Vi fikk først en grundig orientering og anledning til å stille spørsmål i Villreinsenterets lokaler i Hjerkinn, før vi tok veien opp til Tverrfjellet og Viewpoint Snøhetta som er et fantastisk utsiktspunkt inn i fjellheimen. Veien opp til utsiktspunktet brukte Espen til en pedagogisk innføring i villreinens historiske, kulturelle og økonomiske betydning, samt hvordan villreinen lever og hva som utgjør truslene. På engasjementet hans virka det som dette var noen han hadde hatt lyst til å fortelle hele livet, men at dette var første gang han hadde muligheten. Slik blir man lurt av gode pedagoger, for dette var nok stoff Espen hadde formidlet mange ganger til ulike aldersgrupper av lærende – fra barnehage til studenter og for den sakens skyld også pensjonister.

Villreinen fra Frankrike til Dovre

Espen Rusten  forteller om overgangen fra flint til jernpilespisser

Espen fortalte at han hadde vært i huler i Frankrike der det var 15.000 år gamle malerier av villrein. Det er den samme villreinen som vi nå har på Dovre, sier Espen. Sannsynligvis har folk fulgt etter reinen når den har trukket nordover. Nå er Norge det eneste landet i Europa med villrein – ca 25-30.000 rein fordelt på 23 områder. Villreinen er ekstremt sky, forteller Espen. De som sier at de har sett villrein helt ned mot bebyggelsen har sett villreinbukkene som ikke lever med resten av flokken. Flokken med kalvene og simlene er svært engstelige. E6 og bygginga av Dovrebanen bidro derfor til å dele villreinbestanden på Dovre. Kanskje burde det bygges en villreinbro slik at villreinen igjen får anledning til å krysse veien?

Utsikt fra Tverrfjellet mot E-6 som sperrer for villreinens vandringer

Villreinsenteret er en stiftelse oppretta av Direktoratet for Naturforvaltning. De har ansvar for formidling av kunnskap og opplevelser knytta til villreinen, tilrettelegging og samarbeid med forskere og råd med hensyn til forvaltning av villreinstammene. – Formålet med etableringa av Villreinsenteret i 2007 var å bringe villrein fra menighet til samfunn, gjøre spørsmål vedrørende villrein mer interessant for flere.

Villreinsenteret som også huser kontor for Pilegrimsleden – tidligere administrasjonsbygg for Hjerkinn Skytefelt.

Jakten på villrein er over 8000 år gammel. Da var det trolig nomader som drev jakt. Først var det med fangsgroper og bue og piler med flintspisser. Flint finnes ikke i Norge, men ble enten brakt hit fra Danmark og Tyskland, eller det lå i is som ble drev hit over havet og smeltet. På slutten av vikingtida ble det tatt i bruk store fangstanlegg der villreinen ble jaget inn i store kveer som smalnet inn slik at de til slutt var fanget. Både kongemakt og kirke i Nidaros hadde interesser i denne fangsten. Dels var det nok for kjøttet, dels for skinnet men også for gevirene som ble brukt til å lage kammer. Etter hvert som det utviklet seg byer i Europa utvikla også luseplagen seg – kammer av reinsgevir var nyttige i avlusning.

Viewpoint Snøhetta

Under slagordet Utsikt til innsikt har arkitektfirmaet Snøhetta – som sto bak Oslo-operaen – etablert et fantastisk utsiktspunkt på Tverrfjellet. Bygget er reist som en boks i rustent jern, men med en vegg i seintvokst furu fra Numedal. Utsiktspunktet ble åpna av daværende miljøvernminister Erik Solheim i juni i fjor. I løpet av fjoråret tok 10.000 mennesker veien dit. I år slås det tallet grundig. Halvparten av de som kommer er utledninger. Kanskje noen har blitt oppmerksom på denne fantastiske arkitekturen gjennom utstillinga om nordisk arkitektur på Louisiana utafor København? Da vi var på utstillinga i juli var det nettopp utsikten fra Viewpoint Snøhetta som slo i mot oss på en svær videoskjerm. En tur hit er absolutt å anbefale. Arkitektene sier at i en dyrehage står vi utenfor og ser inn på dyrene i bur, mens her står vi på et vis i et bur og ser ut. Jeg opplevde at utsikten ble sterkere fordi man på et vis ser den som innrammet.

Snøheim

I år åpna Turistforeninga hytta Snøheim som opprinnelig ble bygd på 1950-tallet men som aldri ble tatt i bruk pga av Forsvarets skytefelt. Det går skyttelbuss fra Hjerkinn de 13 kilometrene inn til Snøheim. Både overføringa av hytta til turisme og bruk av veien, er kontroversielt i forhold til villreinstammen. Hva hvis Turistforeninga også vil søke om å få holde hytta åpen om vinteren eller om våren? Turistaktiviteten kan lett ødelegge for villreinen fordi dette er vinterbeitet. Samtidig som forståelsen for behovet for å beskytte villreinen er avhengig av at folk har interesse for naturen – den interessen som kommer gjennom bruk.

Tverrfjellet gruver

Vi tilbrakte natta i  bobil på parkeringsplassen før stien opp til Tverrfjellet. Her sto det inntil 1993 et 20 etasjer høyt bygg som var produksjonslokalene for Tverrfjellet gruver. Gruvene gikk hele 700 meter ned i grunnen. I løpet av bare 29 års drift hadde de brutt 650.000 tonn kobbermalm i året pluss sink og også et tonn gull og ti tonn sølv i løpet av driftsperioden. Nidarosdomen kunne fint bli parkert i et lite hjørne av de store gruvehallene. Da gruva ble lagt ned ble det diskutert å bruke den til deponi for miljøfarlig avfall. Det var det kanskje godt at de ikke gjorde. For gruvene fylte seg fort med grunnvann. Etter hvert seg grunnvannet ut i en bekk som viste seg å være sterkt forurensa. Etter en viss diskusjon har nå Statsskog tatt ansvaret for å rense vannet. En nyttig lærdom om at historien kan fortsette etter at det ikke lenger er penger å tjene på gruvedrifta. For eksempel var det jo godt at ingen kom på tanken å lagre kjernefysisk avfall i gruva.

Hjerkinn skytefelt

Forsvaret etablerte Hjerkinn skytefelt allerede i 1923. Det ble avvikla etter 85 års aktivitet i 2008. Skytefeltet la beslag på hele 165 km2 – på størrelse med Liechtenstein. Forsvaret har nå ansvar for et stort prosjekt der skytefeltet skal tilbakeføres til naturtilstanden. Alle fysiske installasjoner skal fjernes. Blant annet deltar en større gruppe soldater hvert år i en manngard der området gås gjennom. De plukker oppimot 80 tonn søppel og metallskrot hvert år. I forbindelse med tilbakeføringsprosjektet har det også vært grundig undersøkelser der nye kulturminner er oppdaget, mye ukjente fangstgraver er oppdaget og ikke minst 6000 år gamle steinalderbosettinger.

Gaula, E6 og ny godsterminal

Her er det ikke plass til en ny firefelts E6

Fra Hjerkinn dro vi til Melhus hvor vi møtte SVere fra Trondheim, Orkaner og Melhus som argumenterte mot nye fire felts motorvei gjennom gauldalen. Dalen er trang og gjennom den renner den verna elva Gaula mellom noe av den fineste matjorda i den delen av landet. SV vil ha ny vei i tunnel, men vil først og fremst ha trafikk mover på jernbane. Her sloss SV både mot AP og deler av Senterpartiet som ikke setter jordvern høyest. Derfor går SV også mot etablering av ny godsterminal i Melhus. Sammen vil dette spise så mye matjord at en kunne brødfø 5000 mennesker på å dyrke den.

Sør-Trøndelag fylke har underskudd på kraft. Fylkeskommunen sendte et brev i fjord til samfylkingen som nå er energiminister, Ola Borten Moe, om et prosjekt for å redusere energiforbruket i fylket. De har ennå ikke fått svar, men jeg vil følge opp saken mot OED når jeg er tilbake i Oslo.

Fra venstre står undertegnede, deretter Aud Herbjørg Kvalvåg fra Melhus SV  som også er vararepresentanten til Snorre valen til Stortinget, deretter Randi Reese som sitter i Fylkestinget for SV, og Arne Morten L. Johansen som er lokallagsleder i Skaun SV.