Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘bypakke Tønsberg’

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Read Full Post »

«Alt avhenger at denne pakken realiseres», sier Høyres stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas til Tønsbergs Blad. Det er bypakka for Tønsberg Eidem snakker om. Bypakken er mye mer enn en fastlandsforbindelse, sier Løvaas, men det er først og fremst ny fastlandsforbindelse over til Smørberg som Løvaas er opptatt av.

Er alt avhengig av denne pakken? Hva er alt for Løvaas? Det er åpenbart ikke klimautslipp og vår felles framtid han mener med det. Det jeg tror han mener er at det er nå det gjelder hvis målet er å bygge mye vei. Det kan han ha rett i.

Bypakka er i en krise som følge av at regjeringa godtok FrPs krav om kommunal egenandel i veiprosjekter og bypakker. Det betyr opp til 900 millioner i egenandel for kommunene og fylket. Det er heldigvis slik at ordførerne i Tønsberg og Færder er klare på at de ikke har tenkt å legge ned sjukehjem og rasere kommunal velferd for å finansiere en slik egenandel. Egenandelen ble innført for å presse kommunene til å velge de rimeligste løsningene. Kårstein Eidem Løvaas derimot tenker helt motsatt: Nå er det ingen tid for å vurdere prosjektet på nytt, nå må vi stå på for å få bygd den aller dyreste løsningen, sier Eidem.

Er det nå det gjelder? Ja, det kan være. Vestfold og Telemark fylke har vedtatt at klimautslippene i vårt fylke skal reduseres med 60% de neste ti årene. Les det om igjen: Vi skal mer enn halvere klimautslippene rett etter at en ny motorvei som øker trafikk-kapasiteten mellom Nøtterøy til Tønsberg er ferdig. Selv om mye av dagens trafikk vil gå uten utslipp, er det klart at om vi skal nå våre hårete klimamål – så vil det også måtte komme betydelig nedgang i trafikk. Nedgangen er nødvendig for å gi plass til bussene, for å skape en tett by som ikke er fylt opp av parkeringsplasser, men der folk kan ta seg godt fram til fots. Hva skal vi da med en monsterbro som skaper økt trafikk? Uansett kommunal egenandel, er det bilistene som skal betale det meste. Hvordan skal det skje? Hvis vi skal oppnå målet om utslippsfri biltrafikk, ser det ut til at prisforskjellen mellom el-biler og fossil-biler må bli så stor at alle med fossilbil i realiteten blir stengt inn på øyene fordi de ikke har råd til å bruke den nye brua. Dermed svikter også inntjeningen for bomselskapet.

Tida jobber mot slike monsterplaner som den nye veiforbindelsen Nøtterøy- Smørberg. Det tror jeg også Løvaas vet. Derfor sier han at alt avhenger av at bypakka nå realiseres. Blir den ikke realisert nå, vil det i framtida aldri komme lignende forslag til veiløsninger.

Dilemmaet er at det til nå er brukt 100 millioner til planlegging av Smørberg-brua. Om den ikke blir bygget, så står kommunene i fare for å måtte innfri sine lånegarantier. Det er likevel forskjell på 100 millioner og 900 millioner i egenandel. Og for bilistene er det selvsagt forskjell på 0 i bompenger og mange milliarder.

Vi er mange som har pekt på at vi må utrede øst-forbindelsen. Den forsvant i en politisk hestehandel der FrP og AP må ta en stor del av ansvaret. Lokalvalget sist høst viste at folk ønsket at øst-forbindelsen skal utredes. I tillegg til at den vil være rimeligere, vil den løse det som er hovedutfordringa for bypakka: En ny trygg Nøtterøy-forbindelse, som ikke fører til trafikkvekst.

«Bypakken er mye, mye mer enn en fastlandsforbindelse» sier Løvaas. Han peker på tiltak for økt kollektivtrafikk, tilrettelegging for flere gående og syklende og fjerning av gjennomgangstrafikk i Tønsberg. Der er vi helt enige. Hvorfor ikke begynne med disse tiltakene? Det er ikke et akutt behov for ny Nøtterøy-forbindelse. Det kan vi se på når vi ser hvor mye vi får redusert trafikken gjennom de andre tiltakene.

Read Full Post »