Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sv’

Det er ikke lokalpolitisk flertall for solenergiparken på Akersmyra, skriver Rødts Christina Fjeldavli i TB: Høyere, FrP, Sp, Arbeiderpartiet og Rødt har bestemt seg for å si nei. Dette er oppsiktsvekkende. Det pågår en utredning der lokalpolitikerne har kommet med innspill om hva man trenger å få utredet. Men likevel konkluderer partiene før utredningen foreligger. En slik manglende respekt for kunnskap tror jeg ikke jeg har sett fra det politiske flertallet i Tønsberg før.

For Rødts vedkommende er det ikke overraskende. Partiet er mot å bygge ut ny rein energi. Dermed stiller partiet seg utenfor de forpliktelsene Norge har påtatt seg internasjonalt om å kutte klimagasser ved å erstatte bruk av fossil energi med rein, fornybar energi. For de andre partienes vedkommende kan det se ut som om interessen for å nå klimamålene er underordnet når det møter lokal motstand.

SV har hverken sagt ja eller nei til solenergiparken. Vi ønsker ny energi, men det må ikke gå ut over viktige natur-verdier. Derfor avventer vi konsekvensutredningen som skal komme. Akersmyra er en myr som er delvis ødelagt av grøfting. Det har vært en tre-plantasje der som nå delvis er hogd. Fra et natur-perspektiv er det et mål å få gjenskapt myra. Et av spørsmålene som skal utredes er om plassering av en solcellepark der, kan bidra til å gjenskape myra. Det er snakk om en solenergipark som skal stå der sannsynligvis litt kortere enn den tre-plantasjen som alternativt blir plantet på den drenerte myra.

Bakteppet er at vi trenger ny energiproduksjon i Vestfold. Vi trenger lokal energiproduksjon fordi nettet er fullt og vi ikke kan få ny kraft til Vestfold på mange år – de samme åra der hovedoppgaven er å erstatte den halvparten av energibruken vår som fortsatt er fossil.

I juni 2023 fikk SV flertall for at Tønsberg skal bli Norges fremste solenergikommune. Administrasjonen skulle jobbe videre med dette og har lovet en sak i høst. Et av forslagene som SV kom med, var å opprette et samarbeid med kommersielle utbyggere av solenergi som kunne gjøre at man fikk bygget ut sol på tak i et større område på en effektiv måte.

Vi var derfor spente da Høyre fremmet en interpellasjon i Fylkestinget 30. april i år, med forslag som lignet på SVs forslag i Tønsberg kommune. Forskjellen var at interpellanten ville ha etablert et eget majoritetseid fylkeskommunalt kraftselskap som skulle bygge ut solenergi, mens SV i Tønsberg nøyde seg med å foreslå samarbeid med private selskaper. Det ble påpekt at Vestfold er et av svært få fylker som ikke har egen kraftproduksjon av noe omfang, mens vi har et stort potensiale for solenergi.

Fylkesordfører Anne Strømøy svarte positivt på interpellasjonen. Hun viste til at det i april 2024 forelå 9 konsesjonssøknader om bakkemonterte solkraftverk i Vestfold og at 23 flere er planlagt. Av dette er bare et i Tønsberg – Akersmyra. Fylkesordføreren stilte seg positiv til å få en sak om etablering av et kraftselskap for solenergi i samarbeid med kommuner og/eller private aktører. Hun sa også at saken må foreligge før behandling av budsjett 2025 og økonomiplan 2025-2028.

Sjøl om det politiske initiativet i fylkeskommunen kom et år etter SVs initiativ i Tønsberg, kan det se ut som om fylkeskommunen kommer raskere i gang – ved å påpeke at det er en sammenheng mellom satsing på solenergi og fylkeskommunen/kommunens budsjett. Det er gledelig om fylkeskommunen tar ledelsen her – sannsynligvis er det en god ide at samarbeidet om utbygging av solenergi strekker seg utover den enkelte kommune.

Den eneste formen for energi som Christina Fjeldavli vil bygge ut, er solceller på tak. Det er bra at hun vil det. Men solceller på tak er dyrt, minst dobbelt så dyrt som bakkemonterte anlegg. For den enkelte huseier betyr det reint underskudd, mens naboen tjener penger ved at strømprisen synker som følge av tilgang på mer strøm. Det betyr likevel at det er et potensiale for solenergi på tak og «gråe flater». Det vil kreve mer offentlig støtte enn i dag, en stabil strømpris som ikke er alt for lav, og sterkere politisk styring.

For eksempel burde det være aktuelt å pålegge at alle nye bygg som hovedregel skal ha solceller på taket. En effektiv samordning av utbygging i områder med godt lokalt nett, kan også spare mye. Det betyr f.eks. at man kan legge solenergi på et offentlig bygg, og samtidig på alle boliger i samme område. Da kan solcellene eies av den enkelte huseier, eller kommunen kan leie taket av de som ikke selv ønsker energien.

Fra SVs side synes vi likevel at det er å gå for langt å avvise all bygging av bakke-monterte anlegg som på kort tid, til forholdsvis lav pris, kan gi oss mye energi uten varig å ødelegge natur. Og jeg tror at vi i Tønsberg må godta at elektrisk energi ikke bare er noe vi får fra andre kommuner.

Read Full Post »

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Read Full Post »

eiendomsskatt

Det er ikke mer sannsynlig at AP skal innføre eiendomsskatt i Tønsberg, enn at FrP gjør det. Slikt sett kan de rike puste lettet ut, det er fortsatt de med minst penger i Tønsberg som skal betale gjennom økte brukeravgifter og dårligere kommunale tjenester.

Det kan se ut som den politiske debatten i Tønsberg er kokt helt tørr, når Tønsbergs Blad gir FRPs Moldvær og Hogsnes to sider til å forsøke å skremme folk med at Tønsberg AP kan komme til å innføre eiendomsskatt. Når flere kommuner tar i bruk eiendomsskatt, er det fordi de er i økonomisk krise – og da er det like mye H/FRP-kommuner som AP-kommuner som innfører dette. Samtidig er det slik at hvis man ikke innfører eiendomsskatt har man heller ingen muskler til å gjøre politiske endringer, dermed later FrP, H og AP som de er veldig uenige, men i hovedsak er det bare på overflaten. Når partiene fremmer sine budsjettforslag er de nesten like.

Når SV gjennom flere år har foreslått eiendomsskatt, er det først og fremst for å omfordele velstand. Slik vi har utformet vårt forslag, vil skatten omfatte den tredjedelen av befolkningen som har størst boliger. Inntektene har vi brukt til å opprettholde kommunale tjenester som blir foreslått kuttet, slik som kulturskole, svømmeundervisning, leirskole og gratis skolefrukt. Men også til å redusere brukerbetalinga i eldreomsorgen, skolefritidsordning og barnehage. Det betyr at for de av Tønsbergs innbyggere som bruker kommunens tjenester, ville de fleste tjene økonomisk på at eiendomsskatten blir innført. Ved sist budsjettbehandling i Tønsberg foreslo vi å gjennomføre inntektsavhengig betaling i barnehagene, gjennom redusert betaling for de med lavest inntekter. Dette var egentlig et forslag fra Høyre, men uten eiendomsskatt hadde de ingen mulighet til å gjennomføre sin egen politikk.

Mens Høyre og FrP har kjempet mot eiendomsskatt, har de ikke hatt skrupler med å øke festetomtavgiftene. Økningen overgår langt hva eiendomsskatten vil bety for den enkelte. Det er mange som har festetomter, men kanskje ikke de mest velstående som FrP og H vil verne. Og som AP gjennom sitt manglende mot til å gå for eiendomsskatt, også verner i praksis. Det gjør at det er SV som framstår som den politiske opposisjonen i Tønsberg, mens de andre partiene er like maktesløse.

Som regionsenter har Tønsberg en oppgave å tilrettelegge for næringsliv og handel. Eiendomsskatten på næringseiendommer gjør at bedrifter som ikke betaler skatt til byen, må betale for at det skal tilrettelegges med veier, gatelys, byfornying. Tønsberg trenger utvikling av byen, da kan vi ikke ha en fattig kommune i Robek-registeret. Store deler av eiendomsskatten fra næringslivet har vi foreslått brukt til byfornying, men også til å bygge og vedlikeholde boliger til de som ikke eier egen bolig, og som aldri fikk de rentefradragene som eiendomsskatten er en tilbakebetaling av.

Read Full Post »