Kanskje kan havvind bidra til å løse klimautfordringene, men vi må ikke glemme hensynet til naturen og det biologiske mangfoldet, skriver Christina Fjeldavli og Per Espen Fjeld i et innlegg i TB. Det er jeg helt enig i!
Jeg har skrevet og sagt at Vindparken Vidar innebærer en stor mulighet. Det er jo et fakta som det ikke går an å ignorere: Vindparken vil gi energi tilsvarende energien til en million husstander. Det betyr ikke at vi kan se bort fra f.eks hensynet til fugler. Men tenk på det som kalles alternativkostnad til vindparken: Hvor mye vindkraft eller vannkraft må vi bygge ut på land for å skaffe energi til en million husstander. Hva vil miljøkostnaden for det være?
Fjeldavli og Fjeld påstår at jeg fronter selskapet Zephyr. Det gjør jeg ikke. Men jeg vil påpeke at selskapet Zephyr er eid av norske offentlig eide kraftselskaper. SVs ambisjon er at slike offentlige selskaper kan kontrolleres. SV vil ha styring med energiproduksjonen, og vil ha konsesjon på vindkraft som på annen kraft. Det slåss vi for. Men jeg håper at Fjeldavli og Fjelds motstand mot Vindparken ikke hovedsakelig skyldes hvem som har søkt om å få bygge den.
Fjeldavli og Fjeld mener at jeg ikke dokumenterer påstandene mine og at jeg sier at de negative effektene på fuglebestandene vil bli minimale. De mener at jeg ignorerer helt åpenbare ulemper for fugl, flaggermus og sjøpattedyr. Det gjør jeg ikke. Jeg skrev at en del fuglearter (som skal finne mat) flyr under rotorene, men jeg påpekte nettopp at vi mangler kunnskap om andre arter – da tenker jeg spesielt på trekkfugler. Kildene for dette er rapporter fra NINA – Norsk institutt for naturforskning. De drifter en egen database med fagfellevurderte artikler om «fugler, vindmøller og andre lufthindringer» som omfatter bortimot 2000 artikler som delvis gir et annet bilde enn det som tegnes av Fjeldavli og Fjeld. Jeg har lest høringsuttalelsene fra Bird.life og Færder ornitologiske stasjon, og konstaterer at de vet mye om Skagerak som transportetappe for trekkfugler mm. Men jeg mener også det er mangler i deres kunnskapsgrunnlag.
Jeg er også angrepet av Rødt-politiker Jørn Magdal. Han gjentar mange av de samme påstandene som Fjeldavli og Fjeld, men kommer med et nytt moment: Rødt stoler ikke på en konsekvensutredning i regi av Zephyr. I denne debatten trengs det en oppklaring i hva en konsekvensutredning er. Jeg kjenner ikke til svensk forvaltning, men i Norge er det slik at hvis noen vil bygge eller utvikle et prosjekt over en viss størrelse, så må de lage en konsekvensutredning. Nå er vi inne i høringen der folk blir bedt om innspill på hva konsekvensutredningen skal omfatte. Deretter skal det lages et utredningsprogram som skal godkjennes av offentlige myndigheter. Sjølve utredningen betales av utbygger. Det går jeg ut fra at Rødt er enige i: Vi kan jo ikke betale for utredning for alle private firmaer som har ideer. Men i et så stort prosjekt vil jeg anta at det i tillegg til konsekvensutredningen også blir pålagt en ekstern kvalitetssikring av utredningen, før utredningen går til offentlige myndigheter som først skal bestemme om utredningen er gjort slik de ønsket, deretter bestemme om utbyggingen skal kunne realiseres. Som Magdal sier er det andre vindmølleplaner lenger sør. Det er bra at det er flere prosjekter, slik at vi ikke tvinges til å si ja til alle bare fordi vi ønsker å få produsert mer strøm.
«I det grundige høringsutspillet fra oss i Rødt Tønsberg og Færder påpeker vi likevel en rekke nye temaer som bør med om det blir vedtatt konsekvensutredning. Vi har ikke sett noe liknende fra Egeland, skriver Magdal. Da har han ikke lest innlegget mitt der jeg nettopp sier meg enig med de kravene Rødt stiller til konsekvensutredningen. Men jeg påpeker at det ikke er nye temaer, jeg opplever at de allerede er inne i utredningsforslaget.
Det avgjørende er hvorvidt man er prinsipielt mot havvind eller ikke. Jeg mener at havvind er en enorm mulighet som vi må utvikle. På norsk sokkel har vi potensiale til å produsere 100 ganger mer vind enn all vannkraft vi i dag produserer. Men vi skal ikke bygge ut alle havområder. Tvert i mot er det viktig å verne spesielt sårbare områder. Det er viktig å se et totalt klimaregnskap for prosjektene. Der har Vidar en fordel ved at krafta produseres der den trengs – mellom Danmark, Norge og Sverige. Det har også en kostnad om krafta skal produseres langt ut i Nordsjøen og fraktes hit via nye monstermaster.
Vi må bekjempe klimakrisa og naturkrisa. Det betyr at vi i Norge skal erstatte den halvparten av energibruken som i dag er fossil i form av gass, bensin og til og med kull. Da trenger vi energi. Magdal og jeg er enige om enøk og solkraft, men det vil ikke være nok. Derfor har Magdal et troverdighetsproblem når han sier nei til en utredning. I SV er det varierende skepsis til Vidar, men vi sier i hvert fall ja til utredning – både i Tønsberg og Færder.
Lars Egelands blogg 