Lars Egelands blogg

I dag arrangerte Læringssenteret ved Høgskolen i oslo og Akershus et seminar om høyreekstremisme. Vi hadde invitert Øyvind Strømmen, Kristian Bjørkelo, Lars Gule og Birgitte Kjos Fonn til å innlede. Dessverre måtte Birgitte melde avbud, slik at det ble et mannsterkt og skjeggete panel. Strømmen er frilansjournalist som har skrevet mye om høyre-ekstremisme. Han er opprinnelig utdanna innafor religionsvitenskap, og er aktuell med en bok som er på beddinga om høyreekstremisme i lys av 22. juli. Kristian Bjørkelo er folkklorist ved Universitetet i Bergen, er ekspert på sosiale medier og har forsket mye på nynazisme. Lars Gule er forsker på HIOA, filosof, tidligere generalsekretær i Human etisk Forbund, har jobbet mange år med menneskeretter og Midt-Østen som spesiale.

Bakgrunnen for temaet var selvfølgelig oppmerksomheten omkring høyrekstremisme etter 22. juli. På Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner vi lærere, helsepersonell, journalister, bibliotekarer osv – en rekke profesjoner der folk med stor sannsynlighet vil komme bort i folk med høyre-ekstreme standpunkter.  Hva gjør høgskolen for å forberede studentene på dette møtet? Hvordan forholder høgskolen seg til høyre-ekstremisme blant studenter? Og kanskje først og fremst: Hva er høyreekstremisme, og hvor går grensene mellom akseptable synspunkter og handlinger, – og vold og hat?

Det er ikke unaturlig at Læringssenteret arrangerte seminaret. Vi låner ut bøker, vi gir studenter og ansatte tilgang til digitale kunnskapskilder, vi formidler nyheter fra alle verdenshjørner vi digital-TV. Et debattmøte er bare en genre til.

Innledningene ble streamet og er tilgjengelige her. Etter innledningene var det diskusjon og aktiv deltakelse fra de mange frammøtte. Strømmen startet med en gjennomgang av høyre-ekstremisme i Europa. Han knuste mytene om at fascisme og nazisme historisk sett var et italiensk og tysk fenomen, og ikke minst at det var slutt med annen verdenskrig. Men nazisme og fascisme er ikke bare pøbler i uniform, men like mye dresskledte veletablerte mennesker med ekstreme synspunkter. Kristian Bjørkelo fulgte opp: Skinheadsene oppfinner seg sjøl som intellektuelle som er opptatt av identitet og kultur. De bygger allianser med de som ikke ville oppfatte seg som fascister, men som er islamkritiske. Bjørkelo definerte ekstremisme som vilje til å bruke vold eller som holdninger der vold blir en nødvendig konsekvens. Han sammenlignet åpne kommentarspalter i avisene som hjemme-aleine-fester der verten har forlatt huset. Da går det  som oftest galt. Men hvis verten møter gjestene i døra og hilser og holder orden, kan det gå bra. Det er ikke slik at troll sprekker når de kommer fram i luyset, i hvertfall ikke internett-troll! Bjørkelo skilte imidlertid tydelig mellom ekstremister og internett-pøbel.

Lars Gule definerte ekstremisme som ekstreme oppfatninger som avviker sterkt fra vår beste kunnskap og forskning. Heksetro er et slikt eksempel. Da heksejakten herjet over Europa, var heksetro ikke ekstremt fordi man ikke visste bedre. I dag må en tro på hekser betegnes som ekstrem. Eurabia-teorien er et eksempel på slik ekstremisme.