Mandag startet det ellevte partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Hyderabad i India. Representanter fra 173 land er samlet for å diskutere bærekraftig bruk og bevaring av verdens naturmangfold. Jeg sitter nå på toget til Gardermoen for å reise til India sammen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, statssekretær Henriette Killi Westhrin og fire andre stortingsrepresentanter. Vi skal delta på høynivådelen av møtet 17.-19. oktober.
Det forrige partsmøtet var i Nagoya i japan i 2010. Da ble man enige om strategiske planen. Nå gjelder det å bli enige om hvordan denb skal settes ut i livet, og ikke minst hvordan den skal finansieres. Planen fra Nagoya slår fast at naturmangfold er avgjørende for menneskelig velferd. Planen har 20 mål for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfoldet innen 2020.
Andre viktige temaer for Norge vil være bevaring av marint naturmangfold, gjennomføring av Nagoya-protokollen om rettferdig fordeling av inntekter fra genressurser, samt sikringstiltak for naturmangfold i internasjonale klimaprosjekter med fokus på bevaring av skog (REDD+).
Bakgrunnen for konferansen er dyster. Jordklodens artsmangfold forsvinner i et urovekkende tempo. Hovedårsakene er menneskelig aktivitet og påvirkning. Det er også nødvendig å se tap av biomangfold og klimaendringer i sammenheng. Klimaendringene fører til tap av biologisk mangfold, samtidig som vi ikke må sørge for at de tiltakene som vi setter inn mot klimaendringer ikke har samme dårlige virkning på biomangfoldet. Sommerfuglbøkene kan bli tynnere i framtida.
Strategiplanen for Biologisk Mangfold 2011-2020, Aichi-målene og Nagoya-protokollen representerer et effektivt globalt veikart for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Det er ikke noe i veiene med visjonene eller målene, spørsmålet nå er om evnen og viljen til gjennomføring er stor nok.
Det er derfor avgjørende at Norge bidrar til å løfte tapet av biologisk mangfold til et enda høyere nivå på partsmøtet i India. – Norge må gå i bresjen for å sikre at alle partslandene bidrar til å stanse tapet av biologisk mangfold, både globalt og nasjonalt. Her må Norge ta en lederrolle og sikre at formålet med CBD blir fulgt opp etter beste hensikt, sier WWF i brevet til Miljøverndepartementets delegasjon.
Biomangfold og klima hånd i hånd
Ett av hovedkravene våre til delegasjonen er at tap av biologisk mangfold og klimaendringer må sees i sammenheng.Verden står ovenfor to alarmerende kriser: biomangfoldkrisen og klimakrisen. Tap av biologisk mangfold og klimaendringene må sees i sammenheng og adresseres slik at de ikke går på bekostning av hverandre.
Bevaring av biomangfold må politisk forankres internasjonalt, mens ansvaret for å gjennomføre politikken i stor grad ligger nasjonalt. Vi har også en stor utfordring i å stoppe tap av arter i Norge. Vi har rødlister over truede arter og vi har en naturindeks. SABIMA – samarbeidsrådet for biologisk mangfold, hevder at mange sektorer påynter på tallene når vi leverer data til FN, – det gjelder landbruk, fiskeri, olje og energisektoren. Sabima peker på at biomangfold er en viktig klimabuffer:
”Bevaring av biomangfold bidrar til tilpasning og bekjempelse av klimaendringer. Det er viktig å få frem denne sammenhengen mellom klima- og biomangfoldproblemet. Vi må hindre nye skogreisningstiltak, drenering og grøfting og hogst av gammel skog, og i stedet restaurere våtmarker, skjøtte kulturlandskap og bevare natur, for på den måten sikre en robust natur. Det er den beste forsikringen for fremtidige miljøendringer, som klimaendringene.”
Les mer på toppmøtets hjemmesider
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar