Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘biomangfold’ Category

Osmoderma_eremita_noLurer du på hvor du kan finne kantarell i Vestfold? En mulighet er da å gå inn i databasen Artsobservasjoner.no. Der er det daglig over 5000 rapporteringer av arter – planter – dyr – insekter, også sopp.  Bak rapporteringene står mennesker som du og jeg som går tur og legger merke til hva vi ser. Amatører og ikke minst hengivne aktører fra frivillige organisasjoner.

Bak databasen står foreningene for ornitologi, botanikk, zoologi, entymologi, og sopp og nyttevekster – foreninger som samarbeider i SABIMA, som er en felles miljøorganisasjon for de biologiske foreningene.  Det er en helt enestående database – den tredje største artsdatabasen i verden, til tross for at Norge kun har noen promiller av verdens arter.

Magne Flåten i Tønsberg er ansatt i Sabima med oppgave i å bistå med databasen. I tillegg er han en aktivist for biologisk mangfold og ekspert på bl.a. flaggermus. Som forkjemper for deling av kunnskap har han også skrevet tusenvis av artikler til wikipedia på ulike språk. Flåten og jeg har tatt en kopp kaffe sammen og snakket om viktigheten av å ta vare på biomangfoldet.

En av Flåtens interesser er også slektsforskning. Kona hans er nordfra og han vil gjerne ha foto av gravsteiner for å kvalitetssikre opplysninger om hennes slekt. Siden han ønsket slike bilder fra andre, ville han sjøl bidra med å fotografere gravstøtter i vårt distrikt. Halvparten av opplysningene fra kirkevergene er ikke korrekte i forhold til hva som står på gravsteinene, sier Flåten.  Mens han en dag i 2008 fotograferte gravsteiner på Tønsberg gamle kirkegård, oppdaget han en eremitt bille. Andre kirkegårdsbesøkende har nok også sett denne billen, men Flåten visste hvor enestående funnet var. Før Flåten så denne billen, hadde den nemlig ikke vært sett siden slutten av 1800-tallet, til tross for iherdig leiting. Flåtens funn bidro til mer leiting, men nå har man konkludert med at billa i Norge kun lever på Tønsberg gamle kirkegård.

Eremitt-billen lever bare i vedmulden i hule gamle løvtrær og kan bare forflytte seg maksimalt 200 meter. DNA-analyser har vist at den er samme type som finnes i Sør-Sverige. Til Tønsberg kirkegård har den kommet i en tid da det store flere hundre år gamle løvtrær med maksimal avstand 200 meter hele veien fra Sverige. Det var kanskje i vikingtida. Nå er trærne hugget, unntatt på kirkegården.

Det var nære på.  I Tønsberg hadde man kuttet toppen av askealleen på kirkegården mot jernbanen for å hindre at greiner falt ned på kjøreledningen. Dermed råtnet trærne og skapte gode forhold for eremitt-billa. Et halvt år etter at Flåten fant dem, var planen å fjerne trærne helt. Det skjedde heldigvis ikke. Billa var fjerna fra den såkalte rødlista over truede arter, fordi man trodde den var utrydda i Norge. Når den ble funnet tok det ikke lang tid før den ble freda av den rød-grønne-regjeringa.

Hver dag utryddes det arter i Norge, sier Flåten. Vi vet ikke betydningen av alle artene. Det er som om å sitte i et fly og plukke ut skruer av veggene. Flyet tåler sikkert at en skrue er vekk, men vi vet ikke hvilken skrue som er den som til slutt får flyet til å ramle sammen. Slik er det også med det biologiske mangfoldet. Siden datteren min ble født er vi blitt dobbelt så mange mennesker på jorda, mens antallet dyr er blitt halvert, sier Flåten. Hvis vi veier alle pattedyra i verden så er 2/3 av vekta husdyra våre, nesten en 1/3 er mennesker – bare 2 % er ville pattedyr, påpeker han og er forargret over at til og med harepus nå er blitt en truet art.

Det er arealendringer som utgjør den altoverveiende trusselen mot biologisk mangfold. Bygging av kjøpesentra, boliger, veier osv. Pressen er flink til å lage oppslag om utbyggingsprosjekter som er blitt stoppet på grunn av en sommerfugl eller en salamander. Men det er først og fremst snakk om utbyggere som ikke har gjort jobben sin. Det første de må gjøre før de starter planlegginga av utbyggingsprosjekter, er å sjekke om det finnes fredete eller rødlista arter på utbyggingsstedet.

Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering. Spesielt i disse områdene er det viktig å ta vare på naturområdene. Det betyr at boligbygging og næringsutbygging må skje på «brukt jord» i allerede etablerte sentra. At den unike eremitt-billa nettopp befinner seg i Tønsberg sentrum viser hvor viktig det er å verne biomangfoldet også i byene.  Den bør bli et symbol på at vi skal stoppe utryddingen av arter, som vi har forplikta oss til skal skje innen 2020.

Eremitt-billen er en av 8 prioriterte arter i Norge. Prioriterte arter var et nytt virkemiddel som ble innført med Naturmangfoldsloven i 2009 og som ikke bare verner arten, men også leveområdene. “Noe av det viktigste jeg har gjort som miljøvernminister er å få til den nye naturmangfoldloven, « har SVs miljøvernminister Erik Solheim sagt: « Dette er den viktigste loven på 100 år!» Loven er god, men må brukes mer aktivt av myndighetene!

Skal vi ta vare på naturen og biomangfoldet,  må vi lære å bli glad i den og ha kunnskap om den.  Det lærer vi gjennom å bruke den. Derfor er friluftslivet så viktig, ikke bare for folkehelsa ved at vi beveger oss mer. Det daglige friluftslivet i nærmiljøet er viktigst. Kveldsturen i nabolaget. For min del betyr det turen over Slottsfjellet med bikkja om morgenen og turen ut til Holmen Våtmarksenter og fugletårnet der, på ettermiddagen. Det må tilrettelegges bedre for friluftsliv i nærhet til byer og tettsteder. Mer skog må vernes. Halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen. Vi har mye skog, men bare 2,4 % av den er eldre enn 160 år. Det er denne gammelskogen som er mest verdifull i økologisk betydning.

 

Read Full Post »

Fredag reiste jeg til Tønsberg og Holmen Natursenter med den gode nyheten om at Holmen er valgt ut som et av fire steder i Norge til å være et nasjonalt våtmarksenter.  Direktoratet for Naturforvaltning (DN) hadde behandlet de 15 søknadene som var kommet inn, men Miljøverndepartementet hadde tatt den siste beslutningen. Det var flere ting som telte for Holmen: Natursenteret ligger nært til Tønsberg, med godt besøk og potensiale for en enda sterkere økning, det er et lavkostnadsprosjekt, det er godt samarbeid mellom fylkesmann og kommune, de tenker nytt, har utviklet mange spennende tjenester som feks fugleweb-kameraet, de har et nært samarbeid med Statens Naturoppsyn.

Fredag ettermiddag klokka tre var det samlet folk fra fylkesmannen, fra Naturoppsynet, greven og grevinnen av Jarlsberg osv – på Holmen. På vegne av Bård Vegar Solhjell kunne jeg fortelle de gode nyhetene. Jeg la vekt på tre forhold: Kulturminne, våtmarkenes betydning og Holmen som et fint mål for friluftsaktivitet.

Holmen har en lang historie. Sønde Holmen er kjent som en av 30 husmannsplasser under greveresidensen Stamhuset Jarlsberg. Den første husmannen vi kjenner fra Søndre Holmen var Peder Rytter som døde i 1716. Husmannsplassene er en viktig del av historien om Stamhuset, greven slo ikke engene sjøl..  men var avhengig av arbeidskrafta fra husmennene. Plassen opphørte å være husmannsplass i 1940. Men som mange fra Tønsberg vil huske, så fortsatte Holmen å være bolig i enda endel år. I 1984 ble det underskrevet festekontrakt mellom Stamhuset og Fylkesmannen i Vestfold om leie av Søndre Holmen. Fire år etterpå åpnet Holmen som natursenter. Kulturminnene knytta til bygget og kulturlandskapet rundt er en viktig del av Natursenteret som nå blir Våtmarksenter.

Holmen ligger i naturreservatet  Ilene som sammen med og Presterødkilen utgjør et norsk Ramsarområde, dvs. våtmark av internasjonal viktighet. Gjennom å gi områdene denne statusen, har Norge forpliktet seg til å opprettholde den økologiske balansen i områdene. Ramsarkonvensjonen inneholder et klart regelverk for den nasjonale oppfølgingen av konvensjonen. Ramsarkonvensjonen har ikke alltid vært like populær blant lokale politikere. Det har stått strid om utbygging både på Ilene og Presterødkilen /Stensarmen. Ikke minst i de seinere åra da det har vært planlagt store veiprosjekter.
‘Men det er ikke tilfeldig at så mange byer ligger inneklemt mellom våtmarker. Våtmarkene ligger kobla til rikt jordbruksland, det er stort biomangfold og våtmarkene bidrar til godt klima i byen. De visste hva de gjorde, de som begynte byggingen av Tønsberg som by midt mellom de to våtmarkene. At Holmen blir et våtmarkssenter og noe Tønsberg kommune kan være stolt av, bidrar til å sikre vernet av våtmarkene og skape forankring lokalt. Ramsarkonvensjonen har i sommer vedtatt nye regler som skal bidra ti å gjøre våtmarkene mer tilgjengelig for turistene på en bærekraftig måte. I Tønsberg planlegges en gangsti ut i fuglereservatet, det håper jeg snart kan komme på plass.
Grevestien går fra Korten via Holmen til fugletårnet og videre til Gullkronene ved Jarlsberg hovedgård. Jeg bruker å gå på tur her med bikkja, og møter stadig folk. Det er flott å ha en slik sti og et slikt friluftsområde så tett inn på bykjernen.  Her er det fortsatt stort potensiale i å utvikle stier og turløyper. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er viktig – her er det et gratis 24 timer tilgjengelig treningsstudie, der du setter reglene om hvordan du vil bruke det!
At Holmen nå blir nasjonalt Våtmarksenter betyr at de får 750.000 kr i 2012, og deretter 800.000 i økt tilskudd de neste åra. I tillegg gir det en status som forhåpentligvis vil gjøre det lettere å få andre tilskudd og prosjektmidler!

Read Full Post »

I natt kom jeg hjem fra konferansen COP11, det ellevte møtet i Konvensjonen om biologisk mangfold. Konferansen gikk av av stabelen i Hyderabad i India. Biologisk mangfold? Det høres kanskje ut som noe som bare interesserer nerdete sommerfuglsamlere. Men det er langt større. Dette er FNs toppmøte om vern av naturen som gir oss liv. Naturen som gir oss mat og vann, som regulerer klima og sykdommer, naturen som gir oss livsinnhold og rekreasjon.  Naturen tar vare på oss, om vi beskytter den – er slagordet til konferansen.

Mens norske journalister valfarter til klimatoppmøtene, fantes det ingen  i Hyderabad. Jeg var der sammen med fire andre stortingsrepresentanter, miljøminister Solhjell og statssekretær Henriette Westhrin. I tillegg er det embetsfolk fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Norad, Fiskeridirektoratet og Friftjof Nansens  Institutt. Til sammen utgjorde den norske delegasjonen  27 personer.  Men samlet var det hele 10.000 delegater fra bortimot 200 land. Det er den største konferansen noen gang i India.

Stortingsrepresentantene på konferansen: Fra venstre Henning Skumsvoll (FrP), Torstein Rudihagen (AP), Siri Meling (H), Lars Egeland (SV) og Oskar Grimstad (FrP)

Starten på arbeidet med en konvensjon for biologisk mangfold skjedde på den store miljøkonferansen i Rio i 1992. 193 land har tilsluttet seg konvensjonen. USA er det eneste større landet som ikke er medlem, men de er likevel her på konferansen og spiller en aktiv rolle. I forhandlingene nå står de aktivt hviskende bak Canada som er det landet som hardest kjemper mot nye internasjonale forpliktelser. Det forrige konvensjonsmøtet var i Nagoya i Japan i 2010. Der ble det utarbeidet en protokoll med 20 mål for biologisk mangfold, samt en protokoll for tilgang til genetisk materiale og rettferdig deling av inntektene som kommer fra utnytting av genmateriale. 92 land har skrevet under disse protokollene, men foreløpig er protokollen bare ratifisert av 7 land. Ratifisering betyr at den tas inn i nasjonal lovgiving og blir forpliktende. Norge har forpliktet seg til å ratifisere avtalene i løpet av det kommende halvåret.

Internasjonalt står man altså samlet om målene. På konferansen nå sto striden om hvordan de skal gjennomføres. Det dreier seg om penger. Lørdag morgen ble det endelig – på overtid – enighet om en avtale om at overføringene fra i-land til u-land skal dobles innen 2015..

Norge har en sterk posisjon når det gjelder biologisk mangfold. Det skyldes ikke minst regnskogsatsinga vår hvor vi hvert år stiller til disposisjon mange hundre millioner kroner der det kan påvises at man har bevart regnskog og på den måten stoppet klimautslipp. Det var derfor ikke tilfeldig at den eneste taleren som fikk applaus for innlegget sitt på konferansen, var Bård Vegar Solhjell. Regnskogsatsinga blir ofte betrakta som bare et klimatiltak ved at skog binder CO2. Men det er i høyeste grad et tiltak for biologisk mangfold ved at vi hindrer utryddelse av arter ved å bevare skogen. Det er også et utviklingstiltak ved at det gir lokalbefolkningen en tryggere økonomisk framtid ved at skogen bevares, enn gjennom at store internasjonale selskaper utrydder skogen og  eksporterer trevirket en gang for alle.

Den klassiske måten å verne naturmangfold på, er gjennom å verne landområder gjennom fredning eller nasjonalparker. Det skjer ofte ovenfra og ned, og kan føre til at lokalbefolkningen mister inntekter og levebrød. Det er en kjent konflikt også i Norge. Derfor gjennomfører vi nå lokal forvaltning av nasjonalparkene. Man er opptatt av å finne måter som sikrer naturen nettopp gjennom å la naturbefolkningen drive sin tradisjonelle utnytting av naturressursene. Det er ofte bedre vern enn fredning.

 

Det er ikke slik at 10.000 delegater sitter sammen og forhandler. Forhandlingene skjer i ulike ekspertgrupper, og blant landenes delegasjonsledere. 4 statsoverhoder og 87 miljøministre er blant dem. Ved siden av forhandlingene og plenumsmøtene er det en rekke side-arrangementer arrangert av et utall organisasjoner. For mange innbyggere i Hyderabad er det en folkefest. Skole-elever strømmer til standsene som presenterer alle sider ved dyre og planteliv – hovedsakelig i India, men også mange andre steder. Øysamfunn som er truet av havstigninga promoterer seg sammen med mange andre.

40% av all næring i verden har sin bakgrunn i biomangfoldet, enten i form av landbruk, fiske eller industri som for eksempel benytter genmateriale fra naturen. I verden i dag er det dokumentert nesten 2 millioner plante- og dyrearter, men vi regner med at det finnes bbortimot 15 millioner. Hver dag er det imidlertid arter som forsvinner. Det kan være arter som har genmateriale som kunne være avgjørende for oss i framtida. Derfor er det et internasjonalt mål å stoppe utryddinga av arter innen 2020. I Norge har vi innført en streng naturmangfoldslov. Vi har en rødliste over truede arter. Mange byggeprosjekter har blitt stoppet fordi det finnes rødlistearter på området. Det kan oppleves strengt og byråkratisk, men er også nødvendig om vi skal ha en livskraftig natur også i framtida.

I tillegg til konferansen fikk vi også tid til en såkalt «field trip» der vi så på et forsøksfelt der ris ble dyrket med biologisk gjødsel laget av matavfall. Vi møtte bonden som kunne fortelle at avlingen gikk litt ned i forhold til å bruke kunstgjødsel, men han sparte jo pengene til slik gjødsel samtidig som han var med å løse et lokalt avfallsproblem. Hypotesen er at på et par-tre års sikt vil avlingene øke.

På risfeltet

Vi møtte også en kvinnekomite som består av en rekke små grupper med fra 10-15 medlemmer. Det er kvinner fra fattige familier som har fått tilbud om arbeid mot at de sjøl sparer noen få rupis i uka. Pengene brukes til mikrolån får å kjøpe såkorn, eller andre formål. En gråtende kvinne kunne fortelle at mikrolån gjorde at hun kunne få gitt medisinsk behandling til mannen hennes som hadde fått hjerneslag. Nå er det 10 millioner kvinner med i slike selvhjelpsgrupper i delstaten der Hyderabad er hovedstad. Pengene settes i banken, og kvinnene er blitt en viktig kundegruppe for bankene.

Det var sterkt å høre hvordan kvinnene på denne måten fikk familiene sine ut av fattigdommen.

På besøk hos mikrofinansgruppa utenfor Hyderabad

Read Full Post »

Mandag startet det ellevte partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Hyderabad i India. Representanter fra 173 land er samlet for å diskutere bærekraftig bruk og bevaring av verdens naturmangfold.   Jeg sitter nå på toget til Gardermoen for å reise til India sammen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, statssekretær Henriette Killi Westhrin  og fire andre stortingsrepresentanter. Vi skal delta på høynivådelen av møtet 17.-19. oktober.

Det forrige partsmøtet var i Nagoya i japan i 2010. Da ble man enige om strategiske planen. Nå gjelder det å bli enige om hvordan denb skal settes ut i livet, og ikke minst hvordan den skal finansieres.  Planen fra Nagoya slår fast at naturmangfold er avgjørende for menneskelig velferd. Planen har 20 mål for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfoldet innen 2020.

Andre viktige temaer for Norge vil være bevaring av marint naturmangfold, gjennomføring av Nagoya-protokollen om rettferdig fordeling av inntekter fra genressurser, samt sikringstiltak for naturmangfold i internasjonale klimaprosjekter med fokus på bevaring av skog (REDD+).
Bakgrunnen for konferansen er dyster. Jordklodens artsmangfold forsvinner i et urovekkende tempo.  Hovedårsakene er menneskelig aktivitet og påvirkning.  Det er også nødvendig å se tap av biomangfold og klimaendringer i sammenheng. Klimaendringene fører til tap av biologisk mangfold, samtidig som vi ikke må sørge for at de tiltakene som vi setter inn mot klimaendringer ikke har samme dårlige virkning på biomangfoldet. Sommerfuglbøkene kan bli tynnere i framtida.

Strategiplanen for Biologisk Mangfold 2011-2020, Aichi-målene og Nagoya-protokollen   representerer et effektivt globalt veikart for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.  Det er ikke noe i veiene med visjonene eller målene, spørsmålet nå er om evnen  og viljen til gjennomføring er stor nok.
Det er derfor avgjørende at Norge bidrar til å løfte tapet av biologisk mangfold til et enda høyere nivå på partsmøtet i India. – Norge må gå i bresjen for å sikre at alle partslandene bidrar til å stanse tapet av biologisk mangfold, både globalt og nasjonalt. Her må Norge ta en lederrolle og sikre at formålet med CBD blir fulgt opp etter beste hensikt, sier WWF i brevet til Miljøverndepartementets delegasjon.

Biomangfold og klima hånd i hånd
Ett av hovedkravene våre til delegasjonen er at tap av biologisk mangfold og klimaendringer må sees i sammenheng.Verden står ovenfor to alarmerende kriser: biomangfoldkrisen og klimakrisen. Tap av biologisk mangfold og klimaendringene må sees i sammenheng og adresseres slik at de ikke går på bekostning av hverandre.

Bevaring av biomangfold må politisk forankres internasjonalt, mens ansvaret for å gjennomføre politikken i stor grad ligger nasjonalt. Vi har også en stor utfordring i å stoppe tap av arter i Norge. Vi har rødlister over truede arter og vi har en naturindeks. SABIMA – samarbeidsrådet for biologisk mangfold, hevder at mange sektorer påynter på tallene når vi leverer data til FN, – det gjelder landbruk, fiskeri, olje og energisektoren. Sabima peker på at biomangfold er en viktig klimabuffer:

”Bevaring av biomangfold bidrar til tilpasning og bekjempelse av klimaendringer. Det er viktig å få frem denne sammenhengen mellom klima- og biomangfoldproblemet. Vi må hindre nye skogreisningstiltak, drenering og grøfting og hogst av gammel skog, og i stedet restaurere våtmarker, skjøtte kulturlandskap og bevare natur, for på den måten sikre en robust natur. Det er den beste forsikringen for fremtidige miljøendringer, som klimaendringene.”

Les mer på toppmøtets hjemmesider

Read Full Post »